Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet blir for tida revidert og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Prinsipputtalelse

Kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav a og b – forurensningsaksjoner

  • Publisert:

Vi viser til Finansdepartementets brev av 11. februar 2011, vedlagt brev av 9. februar 2011 fra Fiskeri- og kystdepartementet med spørsmål om kompensasjon ved kommuners forurensningsaksjoner.

Spørsmålet er om kommunene har rett til kompensasjon av merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester til deres forurensningsaksjoner, jf kompensasjonsloven § 2 første ledd.

Kommunene (eller interkommunale samarbeider for bekjempelse av akutt forurensning, såkalte IUA-interkommunale utvalg mot akutt forurensning) aksjonerer enten som bistandsyter til Kystverket i statlige aksjoner, jf forurensningsloven § 47 andre ledd, eller som følge av deres selvstendige aksjonsplikt etter forurensningsloven § 46 andre ledd.

Når kommunene/IUA har ytt bistand til Kystverket i statlige aksjoner etter § 47 andre ledd, er det forurensningsloven § 75 som er hjemmelen for kommunenes vederlag fra staten. § 75 annet ledd bestemmer at den som har gitt bistand etter § 47 første til tredje ledd og som ikke er ansvarlig for forurensningen, har krav på vederlag. Forurensningsloven § 75 tredje ledd bestemmer at forurensningsmyndigheten er ansvarlig for vederlag etter første og annet ledd. Staten innestår for kravet.

Etter merverdiavgiftsloven § 2-1, jf § 3-1, skal næringsdrivende og offentlig virksomhet registreres i Merverdiavgiftsregisteret ved omsetning av varer og tjenester. Bestemmelsen i § 2-1 krever ikke at offentlig virksomhet som skal registreres oppfyller kravet til næring.

Kommunene/IUA får altså dekket utgiftene til anskaffelsene av varer og tjenester med hjemmel i vederlagsbestemmelsen i forurensningsloven § 75 annet ledd, og derved anser vi at det også foreligger omsetning fra kommunen/IUA, jf omsetningsbegrepet i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a hvor omsetning defineres som levering av varer og tjenester mot vederlag.

Kommunene/IUA skal følgelig beregne merverdiavgift overfor Kystverket og får fradrag for inngående avgift på anskaffelsene de gjør til bistandsaksjonene for staten etter de alminnelige reglene i merverdiavgiftsloven § 8-1. Etter kompensasjonsloven § 4 første ledd nr 1 ytes det ikke kompensasjon når det foreligger fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 8.

Når kommunene/IUA aksjonerer ut fra sin selvstendige aksjonsplikt etter forurensningsloven § 46 andre ledd, er det forurensningsloven § 76 første ledd første punktum som er hjemmelen for kostnadsdekningen. Bestemmelsen lyder slik:

”Det offentliges utgifter, skade eller tap etter § 74 kan kreves dekket av den ansvarlige  for forurensningen eller avfallsproblemene.”

Det er ikke omsetning, men et regresskrav, hvor det er kommunenes/IUA sine utgifter som kreves dekket. Det betyr samtidig at det er kommunene/IUA som, i kraft av de forpliktelsene de som sådan har etter forurensningsloven (jf § 43 om beredskapsplikt og § 46 om aksjonsplikt), har pådratt seg utgiftene. Da har de også rett til kompensasjon etter kompensasjonsloven som er generell for kommunenes anskaffelser. Men i regresskravet etter § 76 overfor den ansvarlige skadevolder, må kommunene hensynta at de reelle kostnadene for dem er eksklusive merverdiavgift fordi de har rett til kompensasjon for merverdiavgiften.