Saken gjelder beskatning av bilgodtgjørelse ut over satsene i statens reiseregulativ. Skattyter som er lønnsmottaker, har et arbeid som nødvendiggjør bruk av en solid firehjulstrekker. En slik bil er kostbar i anskaffelse og fordi bruken i arbeid medfører kjøring på anleggsveier etc., blir den også meget kostbar i drift. Skattyter mener at kostnadene ved bruk av bilen i arbeid overstiger satsene i regulativet. Hun mener hun derfor kan motta bilgodtgjørelse ut over disse satsene uten at det medfører inntektsbeskatning. Skattedirektoratet kom til at regelverket gir skattyter, som også bruker bilen privat, valget mellom regnskapsligning av bilen med tilbakeføring for privat bruk etter gjeldende sjablonregler, eller å bli undergitt forenklet overskuddsberegning etter satsene i statens reiseregulativ.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter er ansatt i Gruvedrift som dagbruddsjef og massemottaksansvarlig. Hun har ansvaret for planlegging og drift av brudd i syv pukkverk. I tillegg har hun ansvar for planlegging og drift av for tiden fem mottakssteder for gravemasse. Mottaksstedene ligger spredt, men innenfor samme fylke.

Skattyters arbeidsdag er opplyst å bestå av mye bilkjøring, og bilen brukes som kontor/arbeidsplass. Det er behov for en bil som er god og behagelig å kjøre. Fordi hun ofte har passasjerer i forbindelse med tjenestekjøring, er det ikke aktuelt å kjøre bil med bare to seter. Hun har for øvrig behov for å bringe med seg utstyr/verktøy. Bilen må derfor å ha god lasteplass.

En vanlig personbil er uegnet for skattyters bruk. En slik personbil som hun tidligere benyttet i tolv måneder, sto fire måneder på verksted. Både arbeidsgiver og skattyter har innsett at bruken av bil i arbeidet nødvendiggjør en solid type firehjulstrekker. Å ha en slik bil stillet til rådighet av arbeidsgiver blir imidlertid på grunn av fordelsbeskatningen, for dyrt for skattyter. Partene er enige om at skattyter bør ha en solid firehjulstrekker, og arbeidsgiver er villig til å betale skattyter en bilgodtgjørelse på kr 0,70 pr km ut over satsene i statens reiseregulativ for at skattyter skal bruke egen eid bil til tjenestekjøring. Skattyter sier dette er satsen som brukes for kjøring på anleggs- og skogsbilveier. Slik hun tolker regelverket mener hun denne satsen på grunn av hennes bruk av bilen, ikke bør gi skattepliktig inntekt selv om den ytes for samtlige kilometer kjørt i tjeneste.

Skattyter gir en beskrivelse av en vanlig arbeidsdag med kort kjøring på anleggsvei som etter statens satser bare vil gi noen kroner i godtgjørelse, men som medfører at bilen blir tilsølt med leire og må ha en totalvask med spyling av understellet som koster kr 200. Hun sier at vasken er nødvendig for å hindre at leire/gjørme stivner og blir som betong, og ikke mulig å få bort uten ekstra tiltak ved rengjøringen. Slik totalvask med spyling av understellet er nødvendig gjennomsnittlig en gang pr uke hele året. Skattyter oppgir å ha en tjenestekjøring på ca. 500 km pr uke.

Hun viser til at en firehjulstrekker er ca. kr 200 000 dyrere enn en vanlig bil, og at også forsikringen er dyrere. Hun sier at bilen bruker mer drivstoff enn en personbil, og at det er stor dekkslitasje på grunn av kjøring på sprengte masser. I tillegg til utvendig vask er det ekstra utgifter også med innvendig renhold. For øvrig er det nødvendig med lakkforsterkning på grunn av mye vask og stor slitasje på lakken.

Skattyter mener at hennes utgifter ved drift av bilen vil utgjøre kr 1,27 mer pr km enn hva som er tilfelle ved normal bruk av bil til tjenestekjøring. Hun mener derfor at ekstra godtgjørelse i tillegg til satsene i statens regulativ, på kr 0,70 pr kjørte km, kan utbetales uten beskatning.

Hun har fremlagt en bekreftelse fra arbeidsgiver hvor det fremgår at hun for å få arbeidet tilfredsstillende utført er avhengig av en bil som er egnet spesielt til kjøring på anleggsvei og i ulendt terreng. Det er også viktig at hun får med seg diverse utstyr/materiell som hun trenger for å få utført sitt daglige arbeid.

Skattyter ber om en bindende forhåndsuttalelse for å unngå skattemessige problemer i ettertid.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om skattyter skattefritt kan motta bilgodtgjørelse fra sin arbeidsgiver for bruk av sin private bil i tjeneste, hvis godtgjørelsen utbetales med kr 0,70 pr km ut over satsen i statens reiseregulativ.

Det legges for fremstillingen til grunn at den aktuelle bilen vil bli brukt til tjenestekjøring i slikt omfang at skattyter kan velge å ligne bilen etter regnskap. Det legges videre til grunn at bilen også brukes privat.

Det skal innledningsvis bemerkes at enhver fordel vunnet ved arbeid anses som skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-1 første ledd. Dette gjelder i utgangspunktet også utgiftsgodtgjørelser, jf. skatteloven § 5-10 bokstav a, med mindre utgiftsgodtgjørelsen er fritatt for skatteplikt etter reglene i skatteloven § 5-11 første og annet ledd, som lyder:

”Med utgiftsgodtgjørelse menes ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid.

Utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig så langt den a. gir overskudd etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid, eller b. ……………………………….”

Skattelovens utgangspunkt er etter dette at arbeidsgivers utbetaling av godtgjørelse til dekning av kostnader ved bilbruk i tjeneste er skattepliktig for den ansatte for den del som overstiger vedkommendes kostnader.

Den ansattes kostnader ved bilholdet skal fastsettes i samsvar med skatteloven § 6-12 som lyder:

”Fradrag for kostnad ved bilhold reduseres med det beløp som faller på bruk av bilen til privatkjøring. Reduksjonsbeløpet fastsettes etter § 5-13.

Reduksjonen etter første ledd skal ikke overstige 75 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. Kostnadene fastsettes til driftskostnader med et tillegg for verdiforringelse beregnet ut fra 17 prosent årlige saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens listepris som ny.”

Dette innebærer at man ved beregning av fradragsbeløpets størrelse når bilen også brukes privat, skal redusere de faktiske kostnadene med et beløp som beregnes etter de samme regler som gjelder ved beregning av standardfordel for privat bruk av arbeidsgivers bil (dog begrenset til 75 %).

Skatteloven § 5-11 annet ledd sammenholdt med § 6-12, gir mao. anvisning på en regnskapsligning hvor de faktiske utgifter etter reduksjon for privat bruk, skal avregnes mot mottatt godtgjørelse. Et eventuelt overskudd vil være skattepliktig. Tilsvarende vil et eventuelt underskudd være fradragsberettiget (underskuddet inngår i minstefradraget). Direktoratet skal her bemerke at når lovgiver ved verdsettelse av den private bruk av bilen er blitt stående ved en sjablonberegning, slik skatteloven § 6-12, jf. § 5-13 gir anvisning på, innebærer det en erkjennelse av at reglene kan slå veldig forskjellig ut, avhengig av den enkeltes bruk av bilen.

For lønnsmottakere som etter ovenstående skulle få avregnet bilgodtgjørelsen mot faktiske kostnader ved bilbruken (regnskapsligning) åpner skattereglene likevel for at skattyter kan velge en forenklet overskuddsberegning. Unntaket fra hovedregelen om regnskapsligning følger av Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) § 5-15-8 som lyder:

”Overskudd på kjøregodtgjørelse etter statens reiseregulativ ved bruk av privat bil i tjeneste regnes ikke som skattepliktig inntekt.”

Ved slik forenklet overskuddsberegning sammenlignes mottatt godtgjørelse med satsene i statens reiseregulativ, og det er bare et eventuelt overskudd i forhold til disse satser som er skattepliktig. Dette gjelder så vel kilometersatser som tillegg for passasjer, utstyr etc. Det er en forutsetning for skattefrihet etter den forenklede overskuddsberegningen at legitimasjonskravene i forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 § 3 femte ledd, om fritak for forskuddstrekk, er oppfylt.

Skatteloven gir skattyter valget mellom regnskapsligning slik skatteloven § 5-11 annet ledd sammenholdt med skatteloven § 6-12 gir anvisning på, og en forenklet overskuddsberegning som følger av FSFIN § 5-15-8.

Skattedirektoratet er etter dette kommet til at skattyter ikke kan oppnå skattefri inntekt etter metoden for forenklet overskuddsberegning i FSFIN § 5-15-8 for bilgodtgjørelse som utbetales med høyere satser enn det statens reiseregulativ gir anvisning på.

Konklusjon

Skattyter kan ikke skattefritt motta bilgodtgjørelse med kr 0,70 ut over satsene i statens reiseregulativ.