(Ulovfestet gjennomskjæring)

Skattedirektoratet konkluderte med at ulovfestet gjennomskjæring ikke kommer til anvendelse ved den skisserte restrukturering (fisjon og konsernfusjon) og delsalg av aksjer. Det ble lagt avgjørende vekt på at det forretningsmessige formålet med restruktureringen og aksjesalget, er å få inn en samarbeidspartner som kan bidra til å utvikle virksomheten videre. Videre ble det bl.a. lagt vekt på at det vil være hensiktsmessig å tilby internasjonal virksomhet av denne størrelse som et delsalg av aksjer. 

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at M AS (heretter M) overtok varemerket “X” og tilhørende produksjonsfasiliteter i 1990. Vesentlige deler av produksjonen finner sted i et datterselskap i land T. Det er også produksjon ved Ms anlegg i Norge. Andre oppgaver bl.a. salg og markedsføring finner sted i Norge. Videre har M datterselskaper i land A og B.

Foruten ”X” er M innehaver av en hel rekke kjente merkevarer, både direkte og gjennom datterselskaper. Land A er det største markedet for ”X-produktene”. Blant annet som følge av at A-kursen er svekket, og råvareprisen har gått opp, har det vist seg svært vanskelig å oppnå akseptabel inntjening på disse produktene.

Til tross for at M har forsøkt å utvikle forretningsområdet gjennom en rekke effektiviseringstiltak og nyinvesteringer, har en ikke oppnådd en forretningsmessig akseptabel inntjening på ”X-produktene”. M er nå i en situasjon hvor det er tvingende nødvendig å foreta seg noe. Det er forretningsmessig nødvendig å foreta et nytt strategisk valg for ”X”. Det foreligger flere strategiske muligheter for videreføring av ”X-produktene”. M ønsker å sende ut en føler i markedet for å undersøke om det kan finnes potensielle kjøpere til ”X”. Det antas at den mest hensiktsmessige måten er å tilby dette som en rendyrket “pakke”, dvs. salg av 80 % av aksjene i et eget aksjeselskap (heretter Newco Norge AS). Newco Norge AS vil i så fall eie varemerket ”X”, produksjonsfasilitetene i Norge, alle aksjene i et utfisjonert produksjonsselskap i land T, samt aksjene i markedsføringsselskapene i land A og B.

M anser det som svært lite hensiktsmessig å tilby dette som et innmatsalg. Et aksjesalg åpner for langt større spillerom for forhandlinger. En potensiell kjøper kan ønske at M er med videre som mindretallsaksjonær, gjerne i kombinasjon med at det skytes ny kapital inn i selskapet. Det er vanskelig å tenke seg et slikt samarbeid dersom M skulle selge ideelle andeler av innmaten, herunder varemerket. Slikt delvis salg av innmat ville også være svært kompliserende med hensyn til ansvar utad og ansvar for de ansatte. Ifølge innsender ville dette antakelig bli regnet for et ansvarlig selskap, hvilket ikke er en forretningsmessig ønsket ansvarsform for M.

Foruten behovet for ny kapital, kan behovet for samarbeid på andre områder begrunne at en kjøper kan foretrekke å ha M med som mindretallsaksjonær. Det vil gå lang tid før en kjøper vil kunne basere seg utelukkende på egen infrastruktur. M vil derfor selge tjenester i form av markedsføring og salg i Norge og land T etter at et aksjesalg er gjennomført. Videre er hele ”Xs” IT-område knyttet til Ms programvare. Dette gjelder blant annet logistikk, lønninger og regnskap. M forventer således et betydelig innsalg av slike tjenester til Newco Norge AS, etter at aksjesalget er gjennomført.

M ser seg tvunget til å forhandle med potensielle kjøpere før en restrukturering finner sted. Årsaken til dette er at de selskapsrettslige regler krever at spørsmålet om fisjon behandles i generalforsamling. Innkallingen til generalforsamling vil i seg selv skape spekulasjoner om et salg, og det må samtidig opplyses om et tilbud på ”X” og en forestående restrukturering.

Utfisjonering i land T
Første ledd i en eventuell restrukturering vil være at det gjennomføres en utfisjonering av produksjonsanleggene for ”X” fra Ms datterselskap i land T. M blir dermed aksjonær i et nytt utenlandsk selskap, ”Newco T-land”. M legger til grunn at fritaksmetoden isolert sett medfører at denne transaksjonen ikke blir skattepliktig for M i Norge. Innsender har ikke reist spørsmål tilknyttet dette.

”Drop Down” i Norge
Andre ledd i en eventuell restrukturering vil være å gjennomføre utfisjonering i Norge. Utfisjoneringen vil omfatte rettighetene til varemerket ”X”, produksjonsanlegget i Norge, aksjene i salgsselskapene i land A og B, samt aksjene i “Newco T-land”. Ifølge innsender kan det legges til grunn at utfisjoneringen vil bli gjennomført som en trekantfusjon (drop down). De nevnte eiendeler vil bli utfisjonert i et “sidestilt selskap” til M. Deretter fusjoneres dette selskapet med et nystiftet datterselskap av M, “Newco Norge AS”. Ms aksjonærer vil få oppgjør i form av tilskrivning på M-aksjene.

M legger til grunn at denne transaksjonsrekken vil bli foretatt i tråd med de selskapsrettslige og skatterettslige regler. Ifølge innsender kan det legges til grunn at transaksjonsrekken isolert sett vil være skattefri i henhold til skatteloven kapittel 11.

Problemstilling (innsenders fremstilling)
Restruktureringen som sådan utløser ikke skatteplikt. I utgangspunktet vil salg av aksjer i “Newco Norge AS” være omfattet av fritaksmetoden.

Siden M vil forhandle med en potensiell kjøper før restrukturering finner sted, blir spørsmålet om ulovfestet gjennomskjæring kan være aktuelt hvis 80 % av aksjene i ”Newco Norge AS” selges. Gjennomskjæring vil innebære at M blir ansett for å ha solgt innmaten, altså varemerket ”X”, produksjonsanlegget i Norge og aksjene i salgsselskapene og ”Newco T-land”. Dette ville i tilfelle ha utløst en betydelig skatt.

Et eventuelt salg av alle aksjene i “Newco Norge AS” vil kunne innbringe opp mot 300 millioner kroner. Innsender har imidlertid opplyst at det kan legges til grunn at 80 % av aksjene i ”Newco Norge AS” skal selges.

Det antas at varemerket, ”X”, utgjør en ikke ubetydelig del av verdien. Varemerket har liten eller ingen skattemessig inngangsverdi. Det er for øvrig vanskelig å anslå størrelsen av skatten ved et salg av de enkelte eiendelene, men aksjene i land T, B og A antas uansett å falle inn under fritaksmetoden.

Rekkefølgen – ”den skisserte transaksjonsrekke”:

1. Indikativt bud fra potensielle kjøpere.
2. Forhandlinger med potensielle kjøpere.
3. Endelig salgsavtale. Det må tas forbehold i salgsavtalen om at trekantfusjonen blir akseptert i generalforsamling.
4. Innkalling/avholdelse av generalforsamling.
5. Gjennomføring av trekantfusjonen.
6. Kjøper overtar 80 % av aksjene i ”Newco Norge AS” i henhold til tidligere inngått salgsavtale.

Skattemessig vurdering (innsenders fremstilling)
Det er fastslått i rettspraksis at salget og restruktureringen kan vurderes i sammenheng, som en transaksjonsrekke. Vilkårene for skattemessig tilsidesettelse er fastslått i rettspraksis, og er oppsummert som følger i Lignings-ABC:

• Det hovedsakelige formål med disposisjonen må ha vært å spare skatt.
• Det etter en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder den forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig, vil være i strid med skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen.

Begge vilkårene må være oppfylt for at skattemessig tilsidesettelse kan finne sted.

Formålet med et delsalg av ”X”
M har ikke klart å oppnå tilfredsstillende inntjening på ”X-produktene”, selv om M har investert betydelige midler i dette forretningsområdet. Forhandlinger om salg er således en forretningsmessig nødvendighet. Videre er ”X” utenfor de “kjernekategorier” M ønsker å satse mest på. Et delsalg vil kunne tilføre kapital til mer lønnsomme forretningsområder.

Formålet med å gjennomføre salget som et aksjesalg
I forhandlinger med potensielle kjøpere ønsker M å kunne tilby seg å være med videre som mindretallsaksjonær, herunder å tilføre en andel av ny kapital. Dette kan være ønskelig, også fordi et samarbeid uansett vil være nødvendig med hensyn til logistikk, it, regnskap og markedsføring. Et slikt “delvis eierskap” er praktisk bare dersom ”X” er et eget aksjeselskap.

Det vil være hensiktsmessig og praktisk å tilby internasjonal virksomhet (spredd over flere land) av denne størrelsesorden som en “pakke” i form aksjesalg. M antar at “pakkeløsningen” blir forventet av aktørene i markedet, og at dette er den vanligste måten å tilby sammenlignbar virksomhet på. Et innmatsalg vil føre med seg at kjøper i større grad må integrere de ansatte i egen virksomhet. Videre må varemerker, logoer, fast eiendom og aksjer, i de forskjellige land, overføres til kjøper med det papirarbeid som følger med. Delsalg i form av aksjer gir også en klarere ansvarsbegrensning, særlig for en potensiell utenlandsk kjøper som ev. vil kunne få “fast driftssted” i Norge ved kjøp av innmat.

M mener således at det er klare forretningsmessige fordeler ved å kunne tilby ”X” som en helhetlig pakke som skissert ovenfor. Videre er det etter innsenders oppfatning mindre naturlig å sammenligne salg av tradisjonsrik internasjonal virksomhet med salg av tomter og eiendommer, jf. eksempelvis BFU 05/05.

I strid med skattereglenes formål?
Når salget og restruktureringen ses i sammenheng, blir spørsmålet om transaksjonsrekken strider mot formålet bak reglene om skattefri fisjon og fusjon, eventuelt mot formålet bak fritaksmetoden ved aksjesalg.

Formålet bak reglene for skattefri fisjon og fusjon er å legge til rette for hensiktsmessige forretningsmessige enheter. Det er nettopp det M vil oppnå ved sin restrukturering av ”X”. Det er begrensede strategiske muligheter med hensyn til salg (og særlig med hensyn til et delvis salg) dersom M ikke hadde hatt mulighet til å skille ut ”X” i et eget selskap. Innsender viser i denne sammenheng til BFU 28/07 hvor det ble lagt stor vekt på at utfisjonering åpnet for et formålstjenlig samarbeid med en ekstern aktør.

Etter innsenders oppfatning er det ikke slik at restruktureringen er et “unødvendig” steg på veien til et salg, den vil derimot være en forutsetning for å kunne legge ”X” ut i markedet.

At restruktureringen også gir en betydelig skattebesparelse bør ikke tvinge M til å måtte tilby ”X” i markedet på en uvanlig og upraktisk måte, som i tillegg kan medføre at utvalget av potensielle kjøpere blir begrenset. Innsender viser til Ot.prp. nr. 1 (2004-05) punkt 6.5.6 hvor det heter:

“I noen tilfelle vil det kunne hevdes at valget av transaksjonsform må anses som hovedsakelig skattemessig motivert og illojalt mot formålet med skattereglene. Det kan da være grunnlag for skattemessig gjennomskjæring. Aktørene har imidlertid ingen plikt til å innrette seg slik at de må betale mer skatt enn nødvendig. I utgangspunktet er det legitimt å etablere en selskapsstruktur hvor morselskapet er et holdingselskap og betydelige eiendeler legges i datterselskaper. Ved valget mellom salg av aksjer og salg av eiendeler vil som regel flere hensyn enn de skattemessige kunne spille inn. I mange tilfeller er det heller ikke åpenbart hvilken form som er “mest riktig” for den aktuelle transaksjonen. I praksis vil det derfor være vanskelig for ligningsmyndighetene å nå fram med gjennomskjæringssynspunkter i denne type saker.”

Videre er formålet med fritaksmetoden at konsernet skal få frigjort kapitalen ubeskåret. Tanken om at kjedebeskatning bør unngås, gjør seg først og fremst gjeldende for investeringer som har karakter av “virksomhet”, og i mindre grad når det gjelder salg av porteføljeinvesteringer, kapitalinvesteringer eller omløpsmidler. Salgsproveny fra virksomhetsinvesteringer bør kunne reinvesteres uavkortet i ny virksomhet. Dette har kommet til uttrykk blant annet i skatteloven § 2-38. Det er også kommet til uttrykk i Ot. prp. nr. 1 (2004-05) punkt 6.5.6 hvor det drøftes tiltak mot skattemotiverte transaksjonsformer. Drøftelsen er særlig rettet mot omløpsmidler og kapitalinvesteringer som søkes solgt i form av aksjer. ”X” er derimot en tradisjonsrik virksomhet som har vært eid av M i over 17 år. Hensikten med ervervet av ”X” var å forsøke å tjene penger på driften, ikke et videresalg. Etter innsenders oppfatning vil Ms eventuelle delsalg av aksjer i “Newco Norge AS” være innenfor kjernen av fritaksmetoden, og en eventuell salgssum bør kunne reinvesteres uavkortet. Det presiseres at aksjesalget ikke innebærer økt tilgang på midler som kan deles ut privat uten beskatning.

Spørsmålet er om gjennomskjæring vil komme til anvendelse på den skisserte disposisjon.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse på den skisserte transaksjonsrekke, slik at det utløser beskatning for M.

Direktoratet gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til andre skattespørsmål og problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner utover de spørsmål som er drøftet i det følgende. Det legges til grunn at det ikke foreligger andre skatteposisjoner som kan utnyttes bedre som følge av de skisserte transaksjoner.

Skattedirektoratet forutsetter at premissene som er gjengitt over, er fullstendige i forhold til de spørsmål som drøftes, herunder at det ikke er andre forutgående eller etterfølgende transaksjoner som er av interesse for det spørsmål som behandles.

Skattedirektoratet er ikke bedt om, og tar heller ikke stilling til, hvorvidt de øvrige regler for gjennomføring av skattefri fisjon og konsernfusjon er oppfylt.

Spørsmålet om ulovfestet gjennomskjæring vurderes i forhold til følgende transaksjonsrekke: M inngår en avtale om salg av 80 % av aksjene i ”Newco Norge AS”, med forbehold om at trekantfusjon blir akseptert i generalforsamling. Det gjennomføres en fisjon i Norge som omfatter rettighetene til varemerket ”X”, produksjonsanlegget i Norge, aksjene i salgsselskapene i land A og B, samt aksjene i ”Newco T-land”. De nevnte eiendeler blir utfisjonert til et ”sidestilt selskap” til M, deretter fusjoneres dette selskapet med et nystiftet datterselskap av M, dvs. ”Newco Norge AS”. Kjøper overtar 80 % av aksjene i ”Newco Norge AS” i  henhold til tidligere inngått salgsavtale. 

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at vi står overfor en planlagt sammenhengende transaksjon i flere ledd, som skal gjennomføres i løpet av et kort tidsrom.

Spørsmålet om ulovfestet gjennomskjæring oppstår fordi ulike transaksjonsformer gir ulike skattemessige løsninger. Ved den skisserte restrukturering legges det til rette for skattefritt aksjesalg etter fritaksmetoden, mens salg av innmat (varemerket, produksjonsanlegget i Norge, aksjene i salgsselskapene og ”Newco T-land”), ville ha utløst en betydelig skatt.

Om ulovfestet gjennomskjæring har Høyesterett i Hex-dommen, avsagt 13. februar 2007 (Utv. 2007/512), uttalt følgende:

”(39) Den ulovfestede gjennomskjæringsregel er blitt utviklet i et samspill mellom rettspraksis og juridisk teori og består – slik den er utformet i høyesterettsavgjørelser de senere år – av et grunnvilkår og en totalvurdering. Grunnvilkåret går ut på at det hovedsakelige formål med disposisjonen må ha vært å spare skatt. Dette er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig vilkår for gjennomskjæring. For at gjennomskjæring skal kunne foretas, kreves i tillegg at det ut fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen, se Høyesteretts dom 17. oktober 2006 (Rt 2006 side 1232) i Telenor-saken avsnitt 47 med henvisninger til tidligere rettspraksis.

(40) Jeg behandler først grunnvilkåret for gjennomskjæring.

(41) Det er etter dette et nødvendig vilkår for gjennomskjæring at skattebesparelse fremstår som den klart viktigste motivasjonsfaktor for disposisjonen. Ved avgjørelsen av om skattebesparelse fremstår som den klart viktigste motivasjonsfaktor, må det tas utgangspunkt i de samlede virkninger av disposisjonen. Den skatterettslige virkning må sammenholdes med andre virkninger. For at gjennomskjæring skal kunne foretas, må den skatterettslige virkning fremstå som den klart viktigste motivasjonsfaktor for skattyteren.”

Det er lang rettspraksis for at man ved vurderingen ser på hele transaksjonsrekken. I Aker Maritime-dommen (Utv. 2004 på side 928) uttaler Høyesterett følgende:

”(52) …At en transaksjonsrekke har vært utført etter en samlet plan, har i rettspraksis vært fremhevet som et sentralt moment når det er spørsmål om gjennomskjæring, jf. Rt 1976-302 (Astrup) og Rt 1982-789 (Torkildsen). Det kan også vises til Rt 2002-798 (CBK) på side 805 med henvisninger.”

Se også høyesterettsdommer inntatt i Utv. 2002 side 968 og Utv. 2006 side 1249.

Utgangspunktet er at skattyter kan velge hvilken fremgangsmåte han ønsker å benytte ved omstruktureringer. Unntaksvis kan det likevel bli aktuelt å vurdere om ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse. Vilkårene for å benytte ulovfestet gjennomskjæring kan stikkordsmessig uttrykkes som et krav om skattemessig hovedmotiv og illojal tilpassning.

Skattedirektoratet finner det ikke nødvendig å konkludere mht. hva som er transaksjonens hovedmotiv før vi har vurdert om illojalitetskravet er oppfylt, ettersom gjennomskjæringsnormen må forstås slik at de to kravene er kumulative. Ved totalvurderingen i forhold til illojalitetsvurderingen, står transaksjonens forretningsmessige egenverdi sentralt. Vi vil derfor først se på dette.

Innsender har anført forretningsmessige grunner for å gjennomføre den skisserte omorganisering. M har ikke klart å oppnå tilfredsstillende inntjening på ”X-produktene”, selv om M har investert betydelige midler i forretningsområdet. Formålet med den skisserte omorganisering, er å legge forretningsområdet ”X” inn i et aksjeselskap og selge 80 % av aksjene. Innsender har anført at det er behov for å få inn en samarbeidspartner som kan bidra til mer lønnsom drift for ”X”. Samarbeid forventes også å bli aktuelt innenfor Ms øvrige forretningsområder bl.a. innenfor markedsføring og salg i Norge og land T. Hele ”Xs” IT-område er dessuten knyttet til Ms programvare, herunder logistikk, lønninger og regnskap. M forventer således et betydelig innsalg av slike tjenester etter at aksjesalget er gjennomført.

Basert på ovennevnte legger direktoratet avgjørende vekt på at det forretningsmessige formålet med fisjonen, konsernfusjonen og aksjesalget, er å få inn en samarbeidspartner som kan bidra til å utvikle virksomheten i ”Newco Norge AS” videre, og at det vil være hensiktsmessig å tilby internasjonal virksomhet av denne størrelsesorden som et delsalg av aksjer. Vi legger også vekt på at M forventer et betydelig innsalg av andre tjenester til Newco Norge AS, etter at aksjesalget er gjennomført.

Vi skal på denne bakgrunn vurdere om den skisserte restrukturering (fisjon/fusjon) og salg av 80 % av aksjene i ”Newco Norge AS” etter fritaksmetoden, til en fremtidig samarbeidspartner, vil stå i motstrid til formålet med reglene om skattefri fisjon og fusjon i kombinasjon med fritaksmetoden.

I Ot.prp. nr. 71 (1995-96) om skatteregler for fusjon og fisjon av selskaper fremgår det av punkt 1.2 at det prinsipielle utgangspunkt er at skattereglene ikke skal motvirke rasjonelle omorganiseringer av det selskapsrettslige rammeverket rundt virksomheter. Virksomhetene må kunne finne en organisasjonsstruktur som både bedrifts- og samfunnsøkonomisk er hensiktsmessig og ønskelig. På den annen side understreker departementet at den nærmere avgrensning må skje ut fra praktiske hensyn og for å hindre misbruk. I punkt 2.3.5.1 om gjeldende rett, strekpunktet om ulovfestet gjennomskjæring fremgår:

”For fusjon og fisjon vil den ulovfestede regel innebære at skattefritak og rett til videreføring av skatteposisjoner ikke gjelder dersom formålet med fusjonen eller fisjonen bare er å spare skatt, eller dette skatteformålet er helt dominerende i forhold til andre, forretningsmessige formål. Gjennomskjæringsregelen vil imidlertid vanskelig kunne anvendes i tilfeller hvor omorganiseringen har en viss egenverdi, selv om skattemotivet er enda større.”

Basert på innsenders opplysninger legger Skattedirektoratet til grunn at det er behov for å få inn en samarbeidspartner som kan bidra til mer lønnsom drift. Den skisserte restrukturering vil bedre mulighetene for konsernet til å finne en fremtidig samarbeidspartner. Den uttalte begrunnelse for de skisserte transaksjoner vil etter direktoratets oppfatning, falle innenfor formålet med skattereglene for fisjoner/fusjoner, jf. sitat fra Ot.prp. nr. 71 (1995-96) over. Den beskrevne fisjon og konsernfusjon vil slik saken er opplyst, da ikke være illojal mot fusjons- og fisjonsreglene.

I denne saken er også lovforarbeidene til fritaksmetoden av interesse ved illojalitets-vurderingen. Som følge av fritaksmetoden har skattyter fått et sterkt incitament til å velge salg av aksjer fremfor innmatsalg. Finansdepartementet uttaler i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 6.1 bl.a.:

” Fritaksmetoden forhindrer at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i eierkjede med norske selskaper (kjedebeskatning). Kjedebeskatning kan gi incentiver til omorganisering, og kan dessuten svekke kapitalmobiliteten i næringslivet. Fritaksmetoden vil bedre kapitalmobiliteten, sammenliknet med det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse.   Fritaksmetoden harmonerer med det uttaksprinsipp som ligger til grunn for aksjonærmodellen, jf. kapittel 5, og som medfører at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, beskattes når de tas ut av selskapssektoren.”   Videre har Finansdepartementet i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 6.6, gitt uttrykk for følgende:

”Etter fritaksmetoden skal salg av aksjer mv. som hovedregel ikke utløse gevinst- eller tapsoppgjør, mens salg av andre eiendeler fortsatt vil være skatteutløsende etter de alminnelige regler. Skattyterne kan dermed ha mulighet til å tilpasse overdragelsesformen, slik at innmatsoverdragelse velges når de skattemessige verdiene av formuesobjektene er høyere enn salgssummen (medfører fradragsberettiget tap), mens aksjehandel anvendes dersom salgssummen overstiger de skattemessige verdiene av formuesobjektene (gir skattefri gevinst).

I noen tilfelle vil det kunne hevdes at valget av transaksjonsform må anses som hovedsakelig skattemessig motivert og illojalt mot formålet med skattereglene. Det kan da være grunnlag for skattemessig gjennomskjæring.

Aktørene har imidlertid ingen plikt til å innrette seg slik at de må betale mer skatt enn nødvendig. I utgangspunktet er det legitimt å etablere en selskapsstruktur hvor morselskapet er et holdingselskap og betydelige eiendeler legges i datterselskaper. Ved valget mellom salg av aksjer og salg av eiendeler vil som regel flere hensyn enn de skattemessige kunne spille inn. I mange tilfeller er det heller ikke åpenbart hvilken form som er "mest riktig" for den aktuelle transaksjonen. I praksis vil det derfor ofte være vanskelig for likningsmyndighetene å nå fram med gjennomskjæringssynspunkter i denne type saker. …..…. Skattyternes fordeler av tilpasning er størst for verdifulle formuesgoder som ikke kan avskrives fordi de ikke verdiforringes, herunder fast eiendom. Deretter kommer formuesgoder som avskrives med lave satser, typisk bygg og anlegg med avskrivningssatser fra 2 til 8 pst. For formuesgoder med avskrivningssatser som tilsvarer satsen for inntektsføring av gevinst, vil selger og kjøper samlet sett ofte ikke være tjent med at salg av driftsmiddel skjer i form av aksjesalg. Bakgrunnen er at selgers fordel ved skattefrihet kan oppveies av at kjøper ikke får lagt kjøpesummen til grunn for sine avskrivninger. Det må også tas i betraktning at det kan knytte seg visse administrative kostnader mv. til å tilpasse transaksjonsformen ut fra skattemessige hensyn.”

Det er etter dette klart at det faller utenfor formålet med fritaksmetoden at eiendeler overføres til egne aksjeselskaper, kun med det formål å selge aksjene skattefritt. Dette kommer særlig klart frem når det gjelder fast eiendom.

Skattedirektoratet legger i nærværende sak avgjørende vekt på at det forretningsmessige formålet med fisjonen, konsernfusjonen og aksjesalget, er å få inn en samarbeidspartner som kan bidra til å utvikle virksomheten i ”Newco Norge AS” videre. Skattedirektoratet legger i den sammenheng til grunn at det vil være hensiktsmessig å tilby internasjonal virksomhet av denne størrelsesorden som et delsalg av aksjer. Videre legger vi vekt på at M-konsernet dermed får gode muligheter til å kunne selge inn andre tjenester til Newco Norge AS.

Ut fra en samlet vurdering i denne konkrete saken finner Skattedirektoratet at den skisserte transaksjonsrekke ikke er illojal mot reglene om fisjon og fusjon i kombinasjon med fritaksmetoden. Skattedirektoratet er etter dette kommet til at det ikke er grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring i nærværende sak.

Konklusjon

Basert på det presenterte faktum og de forutsetninger som er tatt, er Skattedirektoratet kommet til at det ikke er grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring overfor M AS ved den skisserte restrukturering og salg av 80 % av aksjene i ”Newco Norge AS.”