Klagedato:   18. februar 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:

1) Spørsmål om anskaffelse av en Audi A6 inngår i yrkesmessig utleievirksomhet jf. mval. § 8-4 (1) bokstav b
2) Spørsmål om det skal beregnes utgående merverdiavgift ved salg av båt til aksjonær
3) Spørsmål om fradragsrett for inngående merverdiavgift tilknyttet bil og båt etter videresalg av driftsmidlene og fradrag for inngående merverdiavgift vedrørende massasjestol
4) Ileggelse av tilleggsavgift

Totalt påklaget beløp kr 139 751

Stikkord:   
- Inngående avgift
- Yrkesmessig utleievirksomhet
- Vilkår for fradragsrett
- Tilleggsavgift

Bransje: Elektrisk installasjonsarbeid, utleie av biler, båter og utstyr, samt utøve eierskap i andre selskap.

Mval:   § 18-1, § 8-4 (1) bokstav b, § 8-1, § 21-3

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8598 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 1993. I følge selskapets årsberetninger driver selskapet med selskapsdrift, utleie av biler, båter og utstyr samt utøve eierskap i andre selskap. Selskapet er i enhetsregisteret registrert med næringskode 43.210 – elektrisk installasjonsarbeid og 68.209 – utleie av egen eller leid fast eiendom.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2008-2010, jf. bokettersynsrapport av 15.11.2012 fattet skattekontoret vedtak den 26.1.2015 om etterberegning og tilbakeføring av merverdiavgift med til sammen kr 141 434.

Klage fra advokat A er mottatt den 23.2.2015, klagefristen er overholdt. Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok.nr Dokument Dato

1 Tilsvar til utkast til bokettersynsrapport 24.09.2012

2 Vedlegg til tilsvar til utkast til bokettersynsrapport 

3 Bokettersynsrapport 15.11.2012

4 Vedlegg 1-3 til bokettersynsrapport 15.11.2012

5 Vedlegg 4 til bokettersynsrapport 15.11.2012

6 Vedlegg 5 til bokettersynsrapport 15.11.2012

7 Varsel om etterberegning av merverdiavgift og endring av ligning 6.10.2014

8 Tilsvar til varsel  17.11.2014

9 Vedlegg til tilsvar til varsel 17.11.2014

10 Vedtak om endring av ligning og etterberegning av merverdiavgift 26.1.2015

11 Klage over skattekontorets vedtak 18.2.2015

12 Mail fra advokat A – opprettholdelse av anførsler 4.5.2015

Klagen gjelder:
Klagen omfatter følgende forhold:

1. Spørsmål om Klager AS har krav på fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet kjøp av en Audi A6 personbil som skulle bli utleid av selskapet.

2. Spørsmål om det skal beregnes utgående merverdiavgift ved salg av en båt av type Laguna 7500 til aksjonær.

3. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift tilknyttet bil og båt etter at selskapet har videresolgt driftsmidlene, og fradragsrett vedrørende en massasjestol.

4. Tilleggsavgift

1. Spørsmål om Klager AS har krav på fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet kjøp av en Audi personbil som skulle bli utleid av selskapet.

1.1 Sakens faktum:

Klager AS kjøpte 6.2.2008 en Audi A6 til kr 687 960 inklusive merverdiavgift. Inngående merverdiavgift ved anskaffelsen ble fradragsført. Selskapet har opplyst at formålet med anskaffelsen var å leie ut bilen til B AS. B AS er datterselskap til Klager AS som hadde store økonomiske problemer, og det ble dermed ikke betalt noe leie fra dette selskapet. Videre har Klager AS fakturert selskapet C AS i 2009 og 2010 for leie av bilen, men disse fakturaene har blitt kreditert. Selskapene D AS og E har også blitt fakturert for billeie, men dette har skjedd i forbindelse med at Klager AS har utført oppdrag for selskapene og fremstår i stede som bilgodtgjørelse.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse:

Det siteres fra vedtaket:

"Skattekontoret er enig i at det er formålet med anskaffelsen på anskaffelsestidspunktet som er utgangspunktet for vurderingen av hvorvidt det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Vi vil likevel bemerke at etterfølgende forhold vil være momenter som kan være relevante i forhold til å vurdere realiteten i den eller de vurderingen som ble gjort i forkant av og ved den aktuelle anskaffelsen.

Skattekontoret legger til grunn at det i et utleieforhold mellom to uavhengige parter både blir inngått leiekontrakt og at det blir fakturert for leien.

Når Klager AS som utleier unnlater både å inngå kontrakt og fakturere for utleien og begrunner dette med at den økonomiske situasjonen i leietaker (B AS) var vanskelig, fremstår det for skattekontoret som om det ikke i tilstrekkelig grad har blitt foretatt nødvendige forundersøkelser med tanke på leietakers betalingsevne. Når man kun har ett utleieobjekt som skal leies ut til kun en leietaker vil det være spesielt viktig å gjøre grundige forundersøkelser. Som følge av dette begrensede omfanget, vil utleieaktiviteten være relativt sårbar nettopp med tanke på at leietaker kan få økonomiske problemer mv. Slik skattekontoret ser det vil det faktum at det her dreier seg om en relativt dyr bil av en modell som skattyter selv mener ikke er av de aller mest kurante også ytterligere begrense mulighetene for utleie til andre. Klager AS hadde på anskaffelsestidspunktet en ikke ubetydelig eierandel i B AS, og det må derfor legges til grunn at Klager AS var kjent med den økonomiske situasjonen i B AS.

Selv om dette er forhold som i større eller mindre grad har kommet til uttrykk i perioden etter anskaffelsen, bidrar de etter skattekontorets oppfatning til å kunne gi et inntrykk av de vurderingene selskapet gjorde i forkant av anskaffelsen av bilen. Når det ikke blir fakturert leie til og heller ikke formelt inngått leiekontrakt med B AS som leietaker, leieinntektene fra utleien til C AS blir kreditert i sin helhet og den sporadiske utleien til D AS og E AS bærer preg av å være bilgodtgjørelse (se rapportens punkt 4.2.3), mener skattekontoret at dette viser at det ikke har vært tilstrekkelig grad av realitet bak de vurderingene som har blitt gjort i forbindelse med oppstarten av utleieaktiviteten. På bakgrunn av dette fremstår det for skattekontoret som at den utleieaktiviteten som har blitt drevet ikke har et omfang og innhold som tilsier at dette har blitt drevet i næring. Skattekontoret antar videre at manglende leiekontrakt og fakturering, samt krediteringen av leie ikke ville ha funnet sted på en slik måte mellom uavhengige parter. "

På bakgrunn av vurderingen ovenfor tilbakefører skattekontoret derfor fradragsført inngående merverdiavgift for 1. termin 2008 vedrørende bilen med kr 80 610. Videre øker vi selskapets kostander som følge av økt avskrivningsgrunnlag for inntektsårene 2008 og 2009 med henholdsvis kr 16 100 og kr 12 800. Det vises for øvrig til bokettersynsrapporten punkt 4.2.3."

1.3 Klagers innsigelser

Det legges til grunn at tidligere oversendte brev med vedlegg er en del av saken, og samtlige anførsler og bevis opprettholdes som grunnlag for klagen. Bakgrunnen for kjøpet av bilen var å leie den ut til B AS. Årsaken til at B AS ikke leide bilen var på grunn av en negativ utvikling i selskapet som man ikke klarte å få snudd. Aksjene i selskapet ble i ettertid solgt til en ekstern part, men dette var ikke bestemt på anskaffelsestidspunktet. Det er rett til fradrag for inngående merverdiavgift for personbiler som anskaffes til bruk i utleievirksomhet jf. mval. § 8-4 (1) bokstav b. På anskaffelsestidspunktet var formålet med bilen å bruke den i sin avgiftspliktige utleievirksomhet. Når det gjelder anskaffelser av bil til utleievirksomhet, vil det avgjørende være om formålet med anskaffelsen av bilen, var bruk som utleiekjøretøy – på anskaffelsestidspunktet. Dette er et alminnelig prinsipp innen merverdiavgiftsretten og det vises til Merverdiavgiftshåndboka 2012 side 557 hvor det fremkommer følgende:

"Det følger av merverdiavgiftslovens alminnelige regler at utleieren på anskaffelsestidspunktet må vurdere om det foreligger fradragsrett for anskaffelsen ut ifra de opplysninger som foreligger på dette tidspunktet."

Det anføres at formålet ved anskaffelsen var yrkesmessig utleievirksomhet. Skattekontoret har også mottatt en avtale mellom Klager AS og B AS som imidlertid ikke er underskrevet som bekrefter intensjonen. Avtalen ble ikke signert eller effektuert på grunn av B AS sine økonomiske problemer. Dette har ikke betydning vedrørende hva Klager AS faktisk hadde som formål med anskaffelsen på anskaffelsestidspunktet. Etterfølgende omfang av utleien har ikke betydning for fradragsretten. Det er ingen formkrav eller nedre grense for hvor lenge eller hvilket omfang utleie kan ha. Vurderingstemaet er hvilket formål Klager AS hadde med anskaffelsen på anskaffelsestidspunktet, og det var bruk av bilen i yrkesmessig utleievirksomhet. Noe som underbygger intensjonen er etterfølgende utleie til C selv om fakturaene ble kreditert.

I klagen anføres det at skattekontoret i vedtaket har lagt til grunn et tilleggsvilkår for fradragsrett – en form for plikt til forundersøkelse. Det vises til følgende sitat fra vedtaket:

"Når Klager AS som utleier unnlater både å inngå kontrakt og fakturere for utleien og begrunner dette med at den økonomiske situasjonen i leietaker (B AS) var vanskelig, fremstår det for skattekontoret som om det ikke i tilstrekkelig grad har blitt foretatt nødvendige forundersøkelser med tanke på leietakers betalingsevne. Når man kun har ett utleieobjekt som skal leies ut til kun en leietaker vil det være spesielt viktig å gjøre grundige forundersøkelser."

På bakgrunn av dette bemerkes det i klagen at det ikke foreligger et ekstra vilkår for fradragsrett når det gjelder formålet med anskaffelsen. Dersom formålet på anskaffelsestidspunktet var bruk i avgiftspliktig virksomhet så er vilkåret oppfylt. Dette gjelder selv om det i ettertid vil vise seg at dette ikke var en god vurdering, eller et formål som ikke lot seg realisere, så er anskaffelsen likevel fradragsberettiget.

Til slutt i klagen understrekes det at den negative utviklingen i B AS på tidspunktet hvor bilen var anskaffet ikke var av en slik karakter at selskapet hadde gitt opp å få til videre drift. Det var således naturlig å stille driftsmidler til rådighet for selskapet ved å leie ut bil. Det var også en liten risikofylt anskaffelse for Klager AS da den kunne leies ut til andre eller selges dersom B AS ikke kunne oppfylle leieavtalen.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Merverdiavgiftsloven (mval) § 18-1 (1) bokstav b gir avgiftsmyndighetene rett til fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftsoppgjør når:

"mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig"

Det fremkommer av mval. § 18-1 (3) at:

"Fastsetting ved skjønn kan foretas inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen"

Det foreligger etter dette ti års endringsadgang. Hvis Klager AS sin anskaffelse av en Audi A6 ikke oppfyller vilkårene for fradragsrett i mval. § 8-4 (1) bokstav b (tidligere mval. § 22 jf. § 14) har omsetningsoppgaver i 2008 vært uriktige, og skattekontoret kan rette opp feilen.

Det fremkommer av mval. § 8-4 (1) bokstav b at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Det er foreligger imidlertid et unntak fra dette som fremkommer i bestemmelsen bokstav b:

"personkjøretøy til bruk som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet"

Skal det foreligge fradrag for avgift må bilen som har blitt anskaffet gjøres til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet. " Til bruk" gir uttrykk for at bilen må ha relevans og tilknytning til en avgiftsmessig virksomhet som i dette tilfelle er utleievirksomhet. Bilen må dermed vært anskaffet for å bli brukt i utleievirksomhet. I følge regnskapene til Klager AS har selskapet hatt en rekke biler som har blitt utleid i en yrkesmessig utleievirksomhet.

Selskapet har imidlertid ikke mottatt noen inntekter som relaterer seg til ren utleie av denne aktuelle bilen. B AS som bilen var tenkt utleid til hadde ikke midler til å betale. Videre har fakturaer til C AS vedrørende utleie blitt kreditert. Fakturaer til D AS og E relaterer seg til oppdrag Klager AS har utført for selskapene hvor selskapene har blitt belastet for bilgodtgjørelse knyttet til disse oppdragene. Disse fakturaene knytter seg dermed ikke til yrkesmessig utleievirksomhet. Videre har bilen blitt brukt privat av aksjonær i 2009 og 2010 noe som har utløst fordelsbeskatning. Det fremstår dermed som klart at bilen ikke har blitt brukt i yrkesmessig utleievirksomhet, men har blitt brukt som et driftsmiddel i Klager AS. Selskapet har i en henvendelse til skattekontoret den 2.6.2010 vedrørende likningen for 2009 stilt spørsmål om hvordan privat bruk av personbil skulle innberettes. Henvendelsen gjelder bilen som her diskuteres, en Audi A6 med reg.nr LJ XX. Selskapet benevner bilen som en administrasjonsbil, noe som støtter oppunder skattekontorets oppfatning om at dette er et driftsmiddel som brukes i Klager AS sin virksomhet.

Det anføres i klagen at dersom formålet på anskaffelsestidspunktet var at bilen skulle brukes i avgiftspliktig virksomhet så er vilkåret for fradragsrett etter mval. § 8-4 (1) bokstav b oppfylt. Dette gjelder selv om det i ettertid vil vise seg at dette ikke var en god vurdering, eller selv om formålet ikke lot seg realisere, så er anskaffelsen likevel fradragsberettiget. Det har i tilsvar blitt anført at dette er et alminnelig prinsipp i merverdiavgiftsretten og det har blitt henvist til følgende sitat i merverdiavgiftshåndboken fra 2012 på side 557:

"Det følger av merverdiavgiftslovens alminnelige regler at utleieren på anskaffelsestidspunktet må vurdere om det foreligger fradragsrett for anskaffelsen ut ifra de opplysninger som foreligger på dette tidspunktet."

Dette sitatet relaterer seg til reglene om fradrag for merverdiavgift knyttet til fellesanskaffelser til utleiebygg som har både avgiftspliktige og ikke-avgiftspliktige leietakere. Prinsippet som fremkommer i sitatet kan dermed ikke direkte overføres til denne sak. Uansett vil etterfølgende bruk også her ha betydning for fradragsretten, da endret bruk av fellesanskaffelser som sitatet gjelder vil medføre tilbakeføring av inngående merverdiavgift. Når det gjelder personkjøretøy gjelder en tilsvarende regel som fremkommer av merverdiavgiftsforskriften § 9-6-1, frem til 19.6.2009 gjaldt forskrift 90. Bestemmelsene gir uttrykk for at tilbakeføring skal skje når personkjøretøy omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Det foreligger dermed ikke et alminnelig prinsipp i merverdiavgiftsretten at formålet på anskaffelsestidspunktet er styrende for fradragsretten. Hovedregelen om fradragsrett i mval. § 8-1 og ordlyden i § 8-4 gjør det klart at skal det foreligge fradragsrett må anskaffelsen være til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Det er dermed selve bruken som er avgjørende. Dette medfører at Audien må ha blitt brukt i næringsmessig utleievirksomhet for at det skal foreligge fradragsrett.

I klagen understrekes det at den negative utviklingen i B AS på tidspunktet hvor bilen var anskaffet ikke var av en slik karakter at selskapet hadde gitt opp å få til videre drift. Det var således naturlig å stille driftsmidler til rådighet for selskapet ved å leie ut bil. Skattekontoret leser dette som en anførsel om at på anskaffelsestidspunktet anså selskapet at utleie av bilen til B AS ville gi inntekter og dermed inngå i en utleievirksomhet.

Til dette bemerker skattekontoret at det foreligger ingen signert avtale om utleie av bilen på anskaffelsestidspunktet. En usignert leieavtale har ingen realitet, og det at Klager AS ikke har mottatt noen betalinger fra B AS underbygger dette.

I klagen anføres det at skattekontoret i vedtaket har lagt til grunn et tilleggsvilkår for fradragsrett – en form for plikt til forundersøkelse på anskaffelsestidspunktet vedrørende leietakers betalingsevne. Skattekontoret er klar over at det ikke foreligger et slikt tilleggsvilkår, men bemerker at Klager AS på anskaffelsestidspunktet burde vært klar over de økonomiske problemene til datterselskapet B AS som har blitt karakterisert som store. Skattekontoret kan dermed ikke se at Klager AS skulle hatt en berettiget forventning om at B AS skulle leie bilen i 60 måneder og betale kr 8500 i måneden som den usignerte leieavtalen gir uttrykk for. Dette har imidlertid ikke betydning for konklusjonen da det er den faktiske bruken som er avgjørende for fradragsretten.

Klager AS sin Audi A6 har ikke inngått i yrkesmessig utleievirksomhet jf. mval. § 8-4 bokstav b. Bilen fremstår for skattekontoret som et driftsmiddel som har blitt brukt under Klager AS sine egne oppdrag og blitt brukt av aksjonær privat. Det foreligger etter dette ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift tilknyttet denne bilen jf. mval. § 8-4 bokstav b.

Inngående avgift knyttet til anskaffelsen av bilen utgjør kr 80 610. Inngående avgift knyttet til drift- og vedlikeholdskostnader i selskapets eierperiode fra 2008 til juni 2010 utgjør kr 18 590. Disse beløpene skal tilbakeføres.

2. Spørsmål om det skal beregnes utgående merverdiavgift ved salg av en båt av type Laguna 7500 til aksjonær.

2.1 Sakens faktum

Klager AS solgte i 2010 en Laguna 7500 daycruiser til aksjonær F for kr 150 000. Det har i rapport og vedtak blitt lagt til grunn at denne båten har blitt brukt i selskapets avgiftspliktige virksomhet. Båten har blitt leid ut til tilknyttede selskaper og da særlig B AS som har brukt den på oppdrag. Selskapet har opplyst om at ved en feil ble det ikke gjort fradrag for inngående avgift ved anskaffelsen. Det ble heller ikke beregnet utgående merverdiavgift ved salget av båten. Selskapet har imidlertid fått fradrag for merverdiavgift vedrørende driftskostnader knyttet til båten i selskapets eiertid. På grunn av dette vedtok skattekontoret å foreta en etterberegning av utgående merverdiavgift vedrørende dette salget med kr 30 000.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-1 at det skal betales merverdiavgift ved salg av varer og tjenester. Plikten til å beregne utgående merverdiavgift foreligger selv om det rent faktisk ikke ble foretatt fradrag for inngående merverdiavgift. Det avgjørende er at det forelå fradragsrett på kjøpstidspunktet, og at varen har blitt benyttet i den avgiftspliktige virksomheten.

Klager AS har ikke beregnet utgående merverdiavgift ved salget av båten fra selskapet til F. Båten ble solgt for kr 150 000, og skattekontoret anser dette beløpet for å være inklusive merverdiavgift, og beregningsgrunnlaget for avgiften er dermed kr 120 000. Skattekontoret etterberegner dermed utgående merverdiavgift vedrørende dette salget med til sammen kr 30 000.

Beløpet fremkommer slik:

 (kr 150 000 * 100) / 125 = kr 120 000

 kr 120 000 * 25 % = kr 30 000

 

Dette medfører videre at selskapets skattepliktige inntekt reduseres tilsvarende, og vi reduserer dermed skattepliktig inntekt for inntektsåret 2010 med kr 30 000."

2.3 Klagers innsigelser

Det fremkommer av tidligere tilsvar til skattekontoret at det fremstår for klager som svært urimelig at skattekontoret, så lang tid i ettertid foretar en etterberegning som medfører at den avgiftspliktige påføres en høyere avgiftsbelastning enn de reelle forhold tilsier. Videre vil de bemerke at kjøpesummen ikke skal tillegges merverdiavgift da den må være del av avtalt sum da F er en privatperson, samt at båten på ervervstidspunktet var relativ høy i innkjøp på selskapets side. 

Dersom skattekontoret skal endre selskapets avgiftsmessige behandling av båten, må det gjøres både for fradragsretten ved anskaffelsen og beregning utgående avgift ved salget. Dette må gjøres for å sikre et riktig skjønn. Klager AS kan ikke kreve retting med hjemmel i mval. § 18-3 på grunn av den tid som har gått.

Det anføres også i tidligere brev fra klager at skattekontoret kan unnlate å foreta fastsettelse etter mval. § 18-1. Unnlatelse av å fastsette endringer etter denne bestemmelsen er særlig aktuelt når feilen ikke har medført at staten har lidt et avgiftsmessig tap.

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Følgende fremkommer av mval. § 3-1:

 "Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester"

Båten har blitt brukt i avgiftspliktig virksomhet, og selskapet har fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende driftskostnader tilknyttet båten i selskapets eierperiode. Mval. § 3-1 gjør det også klart at det skal beregnes utgående merverdiavgift ved videresalg av driftsmidler som har vært til bruk i den merverdiavgiftspliktige virksomheten. plikt til å beregne utgående merverdiavgift kommer til anvendelse selv om det rent faktisk ikke ble foretatt fradrag for inngående merverdiavgift. Det avgjørende er at det forelå fradragsrett på salgstidspunktet og at varen har vært bruk i den merverdiavgiftspliktige virksomheten. Salgssummen på kr 150 000 er dermed inklusiv merverdiavgift, og skattekontoret kan dermed foreta en etterberegning utgående merverdiavgift som utgjør kr 30 000 av salgssummen.

Klager har anført at skattekontoret må gi fradrag for inngående merverdiavgift som knytter seg til selskapets kjøp av båten i 2007 når man velger å foreta en etterberegning av utgående merverdiavgift. Til dette bemerker skattekontoret at det ikke har blitt forelagt en spesifisert faktura fra kjøpet i 2007 hvor størrelsen på den inngående avgift fremkommer. Skattekontoret kan ikke foreta en etterberegning av inngående merverdiavgift på anskaffelsestidspunktet uten at dette foreligger.

Når det gjelder anførselen om at skattekontoret kan unnlate å foreta en endring etter mval. § 18-1 fordi staten ikke har lidt et avgiftsmessig tap viser skattekontoret til rt. 1997 s. 1567. I denne saken stadfester høyesterett at det ikke er et vilkår for endringsadgangen at uriktige oppgaver har medført et tap. Skattekontoret viser også til at selskapet i eierperioden har fått fradrag for merverdiavgift knyttet til driftskostnader. Skattekontorets endring kan dermed ikke anses som urimelig.

Klager har tidligere anført at kjøpesummen ikke skal tillegges merverdiavgift da den må være del av avtalt sum da F er en privatperson, samt at båten på ervervstidspunktet var relativ høy i innkjøp på selskapets side. Skattekontoret kan ikke se at dette har betydning for skattekontorets konklusjon. Selskapet har solgt båten til en privat person, noe som gjør det enda klarere at kjøpesummen skulle vært inklusiv utgående merverdiavgift som er en avgift som skal belastes forbruker.

3. Spørsmål om fradragsrett for inngående merverdiavgift tilknyttet bil og båt etter at selskapet har videresolgt driftsmidlene samt fradrag for inngående merverdiavgift vedrørende massasjestol.

3.1 Sakens faktum

Bilen av type Audi A6 som skulle vært utleid til datterselskapet B AS ble i juni 2010 solgt til aksjonær. Selskapet fortsatte med å fradragsføre merverdiavgift også etter at bilen ble uttatt av selskapet.

Det har også blitt fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til en båt av type Laguna 7500 også etter at båten ble solgt til aksjonær i juni 2010.

Videre har selskapet fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til en massasjestol som ble anskaffet i 2009.

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Punktet er behandlet i bokettersynsrapporten punkt 4.4. Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-1 at det er fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Anskaffelser som er gjort etter at de aktuelle driftsmidlene er solgt er følgelig ikke til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og det vil ikke være fradragsrett for inngående merverdiavgift vedrørende disse.

Videre er det heller ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift vedrørende drift og vedlikehold av personkjøretøy, jf merverdiavgiftsloven § 8-4(1). Det vises her til faktum og skattekontorets vurderinger ovenfor vedrørende anskaffelsen av Audi A6.

Når det gjelder anskaffelse av massasjestol foreligger det ikke fradragsrett for anskaffelser til kost og naturalavlønning av ansatte mv. jf merverdiavgiftsloven § 8-3 (1) bokstav d. Det er lagt til grunn at anskaffelse av massasjestol til bruk for de ansatte vil være å anse som naturalavlønning i merverdiavgiftslovens forstand.

Skattekontoret tilbakefører derfor fradragsført inngående merverdiavgift med tilsammen kr 30 824. Som følge av dette øker skattekontoret selskapets kostnader for inntektsårene 2008 og 2009 med henholdsvis kr 4 600 og 14 086, samt at inntekten økes for inntektsåret 2010 med kr 38 100. Det vises for øvrig til bokettersynsrapporten punkt 4.4.3."

3.3 Klagers innsigelser

Selskapets advokat har anført at det er fradragsrett for kostnader knyttet til drift og vedlikehold av personbiler som er benyttet i utleievirksomhet. Videre fremkommer det av klagen at vedtaket i sin helhet påklages, skattekontoret må dermed foreta en ny vurdering av forholdet.

3.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Det fremkommer av mval. § 8-1 at det er fradragsrett for inngående merverdiavgift for anskaffelser som er "til bruk" i den avgiftspliktige virksomheten. Båten av type Laguna 7500 og bilen av type Audi A6 ble solgt i juni 2010 til aksjonær. Inngående merverdiavgift knyttet til kostnader som er belastet selskapet etter overdragelse til aksjonær er det klart ikke fradragsrett for jf. mval § 8-1.

Videre har selskapet fradragsført merverdiavgift knyttet til en massasjestol som ble benyttet av selskapets ansatte og ansatte i underliggende selskaper. Etter mval. § 8-3 (1) bokstav d foreligger det ikke fradrag for merverdiavgift på "kost til naturalavlønning av virksomhetens innehaver, ledelse, ansatte og pensjonister". Et velferdstiltak som en massasjestol utgjør, som brukes av de ansatte uten direkte forbindelse med bedriftens kjernevirksomhet faller innunder ordlyden.

Fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til båten og bilen etter at den ble solgt til aksjonær i juni 2010 utgjør kr 7 854 . Fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til massasjestolen utgjør kr 4 380. Disse beløpene skal tilbakeføres.

4. Tilleggsavgift

4.1 Sakens faktum

På bakgrunn av de forhold som er vurdert i denne innstillingen ble selskapet ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av uberettiget fradragsføring av inngående merverdiavgift knyttet til en Audi A6. Det ble også ilagt tilleggsavgift på grunn av fradragsføring av merverdiavgift som knyttet seg til kostnader som det etter merverdiavgiftsloven kap. 8 ikke forelå fradrag for. Det ble også ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av salg av båt til aksjonær uten beregning av utgående avgift.

4.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: "Skattekontoret ilegger tilleggsavgift med 20 %, jf merverdiavgiftsloven § 21-3 (§ 73). "

4.3 Klagers anførsler

I klagen fremkommer det at samtlige anførsler og bevis som er tidligere oversendt opprettholdes. Skattekontoret vil dermed vurdere tilleggsavgiften, da det mangler inngående vurdering av dette i vedtaket.

4.4 Skattekontorets vurderinger

Mval § 21-3 gir hjemmel til å ilegge tilleggsavgift hos den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap. Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet. Der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom er satsen for tilleggsavgift 20 %.

Skattekontoret viser til ovennevnte forhold og mener at det i det minste er klar sannsynlighetsovervekt for at Klager AS uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og uriktig fått fradrag for inngående merverdiavgift. Dette har påført staten et avgiftstap.

Skattekontoret ilegger derfor Klager AS tilleggsavgift med en sats på 20 % jf. mval § 21-3.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.