Skatteetaten jobber for å øke etterlevelsen av skatte- og avgiftsregelverket innenfor kryptovaluta og kjøp av svarte tjenester. Etterlevelsen er avhengig av hvilke oppfatninger skattepliktige har om både oppdagelse og sanksjonering av ulike typer skattekriminalitet. Derfor ønsket vi å kartlegge hvilke oppfatninger skattepliktige hadde om sanksjonering på disse to viktige områdene for Skatteetaten.

Litteraturen i adferdsøkonomi viser at det er en klar sammenheng mellom hvor riktige forventninger folk har om ulike forhold og hvordan deres adferd påvirkes av informasjon om disse forholdene (1).

• Hvis de tror at Skatteetatens sanksjonering er mildere enn hva den faktisk er, vil informasjon om faktiske sanksjoner kunne virke avskrekkende.
• Dersom de har riktige forventninger til Skatteetatens sanksjonering, vil informasjonen kunne bekrefte dette, men ikke nødvendigvis påvirke relevante variabler som opplevd oppdagelsessannsynlighet, tillit og aksept for kjøp av svarte tjenester.
• Hvis de derimot tror at sanksjonene er strengere enn hva de faktisk er, vil informasjon om mildere sanksjoner kunne ha uønskede effekter (2).

For eksempel kan man tenke seg at hvis sanksjonene er mildere enn det folk tror de er, kan dette gjenspeile seg i lavere tillit til Skatteetaten. Forventninger til sanksjoner for ulike forhold inngår teoretisk sett i skattepliktiges beslutning om å unndra skatt, men ikke i selve sannsynligheten for å bli oppdaget (3). I et eksperiment om kjøp av svarte tjenester, så vi derfor på om opplysninger rundt det faktiske sanksjonsnivået påvirket den opplevde oppdagelsessannsynligheten.

Med disse forholdene som bakgrunn gjennomførte Skatteetatens adferdsteam et surveyeksperiment for å kartlegge befolkningens forventninger til sanksjonering av tre ulike forhold innenfor manglende rapportering av gevinst av investering i kryptovaluta, og to forhold innenfor kjøp av svarte tjenester. Surveyeksperimentet besto av to deler som alle deltakerne gikk gjennom. I undersøkelsen inngikk et representativt utvalg av den norske befolkningen på 2805 personer.

Deltakerne overvurderte hvor streng sanksjonen var for skatteunndragelser som hadde medført skjerpet tilleggsskatt

I undersøkelsens første del undersøkte vi hva befolkningen trodde sanksjonen ville vært for tre ulike forhold av skatteunndragelse av gevinst av kryptovaluta med varierende alvorlighetsgrad. Alvorlighetsgraden i disse forholdene avgjør om sakens utfall enten er tilleggsskatt (20 prosent eller 60 prosent), anmeldelse eller ingen reaksjon. Deltakerne hadde kun mulighet til å svare på tilleggsskatt som sanksjon generelt, skjerpet tilleggsskatt var ikke med som egen kategori. Dette gjelder både den første delen om kryptovaluta og den andre delen om kjøp av svarte tjenester. Etter dette spurte vi hva deltakerne mente sanksjonen burde vært for samme forhold. Skatteetatens faktiske valg av sanksjon for hvert av tilfellene ble ikke oppgitt til deltakerne.

Generelt fant vi at det var relativt høyt samsvar mellom hva deltakerne trodde var sanksjonen og hva de mente burde vært sanksjonen. De forventet altså at inntekter som ikke rapporteres rettmessig til Skatteetaten skulle sanksjoneres, som annen skatteunndragelse. En bekymring for Skatteetaten har vært at gevinster av investering i kryptovaluta ikke ansees som skattepliktig av folk og at man dermed ikke har noen forventninger til at dette skal skattlegges og sanksjoneres ved manglende rapportering, men dette fant vi ikke i denne studien.

Figur 1 viser fordelingen for scenarioet som ifølge Skatteetatens vurderinger ville ført til tilleggsskatt. Litt over halvparten av deltakerne gjettet riktig, at sanksjonen ville vært tilleggsskatt (52 prosent).  En noe lavere andel deltakere oppga at tilleggsskatt burde ilegges. Omtrent 25 prosent oppga at de trodde at ingen reaksjon ville iverksettes fra Skatteetaten, mens 31 prosent oppga at de selv mente at ingen reaksjon burde finne sted.

Figur 2 viser fordelingen for scenarioet som Skatteetaten vurderte hadde ført til skjerpet tilleggsskatt, altså en tilleggsskatt på 60 prosent av skyldig beløp. Omtrent 55 prosent trodde feilaktig at sanksjonen var en anmeldelse når faktisk sanksjon var skjerpet tilleggsskatt.  Omtrent 4 av 10 deltakere gjettet riktig sanksjon. Det var relativt få deltakere som mente at ingen reaksjon ville bli eller burde bli iverksatt. For dette scenarioet var det små forskjeller mellom hva deltakerne trodde sanksjonen var, og hva de mente den burde være.

Figur 3 viser fordelingen for scenarioet som ville ført til anmeldelse ifølge Skatteetatens vurderinger. De fleste deltakere gjettet riktig, at sanksjonen var anmeldelse (71 prosent). Sammenlignet med de andre forholdene hvor faktisk sanksjon var tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt, mente færre deltakere at ingen reaksjon ville bli/burde bli iverksatt for dette forholdet. Det er små forskjeller mellom hva deltakerne trodde var Skatteetatens sanksjon og hva deltakerne mente selv burde vært sanksjonen.

Vi undersøkte også sammenhengen mellom deltakernes forventninger til sanksjon og om de hadde kjennskap til kryptovaluta, for hver av de tre scenarioene. Ofte vil kjennskap til et forhold/en aktivitet føre til at man er mer klar over sine plikter og rettigheter knyttet til dette forholdet/aktiviteten (1). Vi fant ikke en klar assosiasjon mellom kjennskap til krypto og forventninger til sanksjon.

Hva deltakerne trodde om nivået på tilleggsskatten var avhengig av skatteunndragelsens alvorlighetsgrad

Deltakerne som oppga at de trodde at tilleggsskatt var sanksjonen i hvert av de tre scenarioene hvor faktisk sanksjon var tilleggsskatt, skjerpet tilleggsskatt eller anmeldelse, ble deretter spurt om å gjette nivået på tilleggsskatten (i kroner). Figur 4 viser hva deltakerne oppga at nivået var/burde vært på tilleggsskatten i hvert av de tre scenarioene.

I scenarioet hvor tilleggsskatt var den faktiske sanksjonen, trodde deltakerne som gjettet riktig (52 prosent) at beløpet var nesten det dobbelte av det faktiske på 11 000 kroner. Deltakerne mente beløpet burde vært lavere, i dette tilfellet 16 500 kroner, også vist i figur 4.

For scenarioet hvor skjerpet tilleggsskatt var den faktiske sanksjonen, ser det ut til at de som gjettet riktig sanksjon (38 prosent) var bedre til å gjette nivået på tilleggsskatten, selv om de gjettet noe lavere nivå (99 000 kroner) enn det faktiske beløpet på 132 000 kroner. Forskjellen mellom hva deltakerne trodde nivået var på tilleggsskatten, og hva de mente det burde være, var liten. 

I scenarioet hvor anmeldelse var faktisk sanksjon, trodde likevel noen (24 prosent) deltakere at tilleggsskatt var den faktiske sanksjonen. Disse gjettet at tilleggsskatten var 120 000 kroner, mens de mente at beløpet burde være høyere.

En høyere andel av de som fikk vite faktisk sanksjon mente at svart arbeid burde ført til skjerpet tilleggsskatt

I undersøkelsens andre del ble deltakerne tilfeldig delt inn i to grupper som fikk presentert et forhold av kjøp av svarte tjenester som enten innebar skjerpet tilleggsskatt eller anmeldelse. Alle deltakerne ble bedt om å gjette hva sanksjoneringen var ifølge Skatteetatens vurderinger, før halvparten av hver gruppe fikk oppgitt hva som faktisk var sanksjoneringen i det aktuelle tilfellet.

Deretter fikk alle deltakerne spørsmål om hva de mente sanksjonen burde ha vært, i tillegg til spørsmål om opplevd oppdagelsessannsynlighet, tillit, aksept for svarte tjenester og rettferdig behandling av Skatteetaten.

Figur 5 viser hvilken sanksjon deltakerne oppga ville bli eller burde bli iverksatt i scenarioet som ville ført til skjerpet tilleggsskatt. De fleste deltakerne (62 prosent) trodde feilaktig at anmeldelse hadde vært Skatteetatens reaksjon, mens 26 prosent trodde det korrekte, at tilleggsskatt ville bli ilagt. Det kan derfor virke som om deltakerne overvurderte hvor streng sanksjonen var.

Videre fant vi signifikante forskjeller mellom de som fikk fasit om faktisk sanksjon og de som ikke fikk, når det gjelder hva de mente sanksjonen burde vært fra Skatteetaten. Blant de som fikk vite faktisk sanksjon, mente flere at svart arbeid burde ført til skjerpet tilleggsskatt. Et motsatt mønster kunne observeres for de som mente anmeldelse burde iverksettes; færre oppga at anmeldelse burde vært sanksjon etter å ha fått fasit om tilleggsskatt.

Selv om det fortsatt var en høy andel (47 prosent) som trodde at anmeldelse burde vært sanksjonen — selv etter å ha fått fasit — ble denne andelen redusert fra 57 prosent som følge av at deltakernes feiloppfatninger ble korrigert. At informasjon kan endre hva folk mener burde vært sanksjon, er i tråd med litteraturen om sosiale normer og hvordan autoriteter og myndigheter gjennom formidling av informasjon kan endre normative oppfatninger — hva folk mener bør være tilfelle — om en rekke samfunnsspørsmål (4,5).

Figur 6 viser hvilken sanksjon deltakerne oppga ville bli eller burde bli iverksatt i scenarioet som ville ført til en anmeldelse. Omtrent 72 prosent av deltakerne trodde korrekt at sanksjonen ville bli anmeldelse ifølge Skatteetatens vurderinger. Vi fant ikke signifikante forskjeller mellom deltakere som fikk fasit om faktisk sanksjon (64 prosent) og de som ikke fikk (67 prosent) når det gjaldt deres holdninger om hvorvidt anmeldelse burde vært sanksjon for dette forholdet.

Deltakerne trodde at nivået på tilleggsskatten var lavere enn det faktiske nivået for skatteunndragelser som medførte skjerpet tilleggsskatt

Deltakerne som oppga at tilleggsskatt var sanksjonen i de to scenarioene i den andre delen av eksperimentet ble også spurt om å gjette hva de trodde nivået på tilleggsskatten ville være eller burde være. Deltakerne som hadde vurdert scenarioet for tilleggsskatt oppga at nivået på tilleggsskatten var og burde være 50 000 kroner, mens det faktiske nivået ifølge Skatteetatens vurderinger var 150 000 kroner. Deltakerne som hadde vurdert scenarioet som ville ført til anmeldelse, oppga at de trodde tilleggsskatten var 200 000 kroner. De mente at nivået burde være noe høyere 220 000 kroner, noe som kan gjenspeile oppfatninger om et mer alvorlig lovbrudd i dette scenarioet.

Å få oppgitt informasjon om faktisk sanksjon påvirket ikke tillit til Skatteetaten eller opplevd oppdagelsessannsynlighet

Avslutningsvis har vi sett på om det å få presentert en fasit om faktisk sanksjon hadde en effekt på skattepliktiges tillit og holdninger om svart arbeid. Vi fant ingen signifikante forskjeller mellom de som fikk fasit om Skatteetatens sanksjonering og de som ikke fikk for verken tillit, oppdagelsesrisiko, opplevd rettferdighet eller aksept for kjøp av svarte tjenester. Selv om informasjon om faktisk sanksjonering fra et teoretisk ståsted kunne ha påvirket utfall som for eksempel tillit og opplevd oppdagelsessannsynlighet, fant vi at fasit verken har ønskede eller uønskede effekter.

Skatteetaten kan bruke informasjon til å påvirke folks holdninger om sanksjonering av skatteunndragelser

Et viktig premiss for å få til adferdsendring når det gjelder etterlevelse blant skattepliktige, er at man kan påvirke synet på hvilke sanksjoner Skatteetaten bør iverksette mot skatteunndragelse, da dette styrker legitimiteten til virkemidlene Skatteetaten bruker (4,5). Nå har denne studien vist at det var samsvar mellom privatpersoners holdninger til sanksjoner og Skatteetatens faktiske sanksjoner, særlig for forhold som hadde ført til tilleggsskatt og anmeldelse.

Selv om vi ikke så store forskjeller mellom hva folk trodde sanksjonen var og hva den burde være, kan det finnes forskjeller på andre områder. Vi har kun sjekket krypto og en ganske spesiell situasjon innenfor kjøp av svarte tjenester. Vi anbefaler at denne typen undersøkelser gjennomføres på Skatteetatens prioriterte risikoområder for å identifisere om det er grunnlag for å endre kommunikasjonen om sanksjonering for å maksimere etterlevelsen, eller grunnlag for å endre lovverket for å bedre ivareta forventningene til sanksjonering for ulike type skatteunndragelser.

Videre fant vi at deltakere feilaktig trodde at anmeldelse var sanksjonen i både kryptodomenet og svart arbeid, når faktisk sanksjon ifølge Skatteetatens vurderinger hadde vært skjerpet tilleggsskatt. Det er også interessant at deltakere som trodde at tilleggsskatt var sanksjonen i disse domenene, i liten grad klarte å gjette det faktiske nivået på skjerpet tilleggsskatt. En tolkning av dette er at folk ikke er klar over hvor streng tilleggsskatt Skatteetaten kan gi.

For å motvirke denne type feiloppfatninger, kan kommunikasjon om faktiske sanksjoner være ett mulig tiltak.  Denne studien har vist at informasjon om faktisk sanksjon gjorde deltakerne mer bevisst på hva som burde ha vært sanksjonen, særlig når det gjaldt skjerpet tilleggsskatt som virkemiddel. Likevel vil vi ikke på grunnlag av denne studien kunne si noe om dette har en positiv effekt på etterlevelse når det gjelder bruk av svarte tjenester og rapportering av gevinst av kryptovaluta.

Avslutningsvis er det viktig å påpeke at vi har satt søkelys på effekten av informasjon om sanksjoner på etterspørselssiden; brukernes holdninger til kjøp av svarte tjenester. En liknende studie på eiere av virksomheter ville fokusert mer på tilbudssiden; holdninger til salg av svarte tjenester.