Å kjenne til etterlevelsestilstanden på ulike skatteområder er nøkkelkunnskap for Skatteetaten. Merverdiavgift (mva.) er et risikoutsatt område, og det kan gjøres både bevisste og ubevisste feil i forbindelse med mva-meldingene. Det er derfor viktig for oss å skaffe kunnskap om omfanget av dette.

Ut fra saksbehandlernes erfaring, gjør nyregistrerte virksomheter oftere feil når de leverer inn mva-meldingen, enn mer etablerte virksomheter. Saksbehandlerne antar altså at dette er en risiko blant nyregistrerte. Dette er hovedgrunnen til at nyregistrerte ble valgt som målgruppe for studien vi presenterer her. Målgruppen bestod av enkeltpersonforetak og aksjeselskap som var nyregistrerte mellom andre termin i 2019 og tredje termin i 2020, og utgjorde totalt om lag 21 900 virksomheter.

Vi gjennomførte i overkant av 1 100 tilfeldige meldingskontroller i perioden etter innleveringsfristen for mva-meldingen 10. oktober 2021. Fordi virksomhetene ble trukket tilfeldig så har alle virksomheter lik sannsynlighet til å bli trukket ut til kontroll. Når antall observasjoner er tilstrekkelig høyt, vet vi da at resultatene for de kontrollerte vil være representative for hele målgruppen. Det gjennomsnittlige avdekkede beløpet for de kontrollerte vil derfor også gjelde de øvrige i målgruppen.

Ettersom det er et mål for Skatteetaten å styre ressursbruken til de delene av et skatte- eller avgiftsområde der risikoen er størst, vil vi også vise hvordan vi kan bruke kartleggingen fra de tilfeldige kontrollene til å si noe om hvor risikoen for feil er størst.

Avdekkingspotensial på 62 millioner kroner i kontrollterminen

Tabell 1 viser resultatene for de 1 112 randomiserte kontrollene som ble utført på meldingsoppgaven for fjerde termin 2021. I 91 av de 1 112 kontrollene ble det avdekket feil som resulterte i en fastsettelse i disfavør av skattepliktige, noe som vil si at virksomhetene skulle betale inn et høyere beløp. Det er en treffprosent på 8,2. I tillegg var det 9,6 prosent av virksomhetene som gjorde mindre feil, som ikke førte til myndighetsfastsettelse. Når vi tar med disse virksomhetene, er treffprosenten på 17,8. Hos 8 virksomheter ble det gjort avdekkinger i favør av avgiftspliktige. Dette er med andre ord tilfeller hvor virksomhetene fikk tilbakeført beløp fra Skatteetaten.

I de tilfellene der det ble funnet feil, var beløpene i gjennomsnitt på 34 000 kroner. Det innebærer at de gjennomførte kontrollene totalt avdekket 3,14 millioner kroner.

Resultatene fra de tilfeldige kontrollene kan brukes til å beregne etterlevelsestilstanden i målgruppen. Dersom vi tar utgangspunkt i avdekking per kontroll, kan vi generalisere resultatene fra kontrollene til hele målgruppen. Vi finner da et avdekkingspotensial på 62 millioner kroner. Det er altså det beløpet vi kunne forvente å avdekke samme termin dersom det hadde blitt gjennomført tilsvarende meldingskontroller på samtlige 21 900 virksomheter i målgruppen.

Dersom vi antar at fjerde termin 2021 er representativ for de øvrige fem terminene i 2021, så kan vi bruke resultatene til å anslå samlet avdekking for hele 2021 til 371,6 millioner kroner, som vist i tabell 2.

Målgruppen i vår undersøkelse utgjør om lag 5 prosent av alle mva-pliktige virksomheter. Om vi antar at provenyet i målgruppen er proporsjonalt med andel virksomheter i målgruppen, utgjør disse 5 prosentene 16,6 milliarder kroner av det samlede mva-provenyet på 332 milliarder i 2021.

I tabell 2 anslo vi 371,6 millioner kroner i samlet avdekking i målgruppen for 2021. Det betyr at etterlevelsestilstanden i Norge er ganske god blant nyregistrerte, siden bare i overkant av 2 prosent av mva-forpliktelsene ikke rapporteres. Dette er lavere enn sammenliknbare tall for Danmark og Storbritannia. Men dette er et forsiktig anslag, og det er viktig å understreke at det fortsatt er store beløp det er snakk om, selv om andelen er liten.

Blant virksomhetene i målgruppen ble det i 2020 avdekket om lag 30 millioner kroner ved risikobaserte meldingskontroller. Når vi ved tilfeldige kontroller finner et avdekkingspotensial på om lag 370 millioner kroner, indikerer det at etaten har et forbedringspotensial på mva-området. En systematisk kunnskapsbasert tilnærming til mva-området, ved bruk av blant annet tilfeldige kontroller, kan hjelpe etaten å anslå omfanget av forbedringspotensialet. Det vil også gi kunnskap om hvilke virkemidler som er mest effektive for å forbedre etterlevelsestilstanden.

Størst risiko for feil blant serveringsvirksomheter

Tabell 3 viser risikoberegningen for ulike hovednæringsområder, sortert etter høyeste risiko. Definisjonen av risiko er sannsynlighet x konsekvens. I dette tilfellet er sannsynlighet gitt ved andelen av de tilfeldige kontrollene som avdekket manglende innrapportering fra virksomheten. I risikokartleggingen ser vi altså bort fra kontroller som har resultert i tilbakebetaling til virksomhetene. Konsekvens regner vi som det avdekkede beløpet.

Kartleggingen viser at risikoen er høyest blant serveringsvirksomheter, der treffprosenten er 17,6 prosent, med et gjennomsnittlig avdekket beløp på cirka 37 000 kroner.

Det er verdt å merke seg at lav treffprosent kan gi høy risiko når avdekte beløp er høye, slik tallene for hovednæringen «Oppføring av bygninger» viser. Forskjellene i risiko mellom de ulike hovednæringsområdene i tabell 3 er ikke statistisk sikre. Mer sikre kan vi bare bli ved å gjennomføre flere tilfeldige kontroller og gradvis bygge opp et bedre kunnskapsgrunnlag.

Eksemplet fra næringshovedområdene illustrerer at tilfeldige kontroller på definerte skatte- og avgiftsområder er godt egnet i forbindelse med risikokartlegging. Risikokartlegging kan være et første steg på veien for å utarbeide en kunnskapsbasert strategi for risikoidentifikasjon og etterlevelsesarbeid, basert på objektive og etterprøvbare kriterier.

De tilfeldige kontrollene gir viktig innsikt

Det er viktig å ha god kunnskap om etterlevelsestilstanden når Skatteetaten skal legge opp best mulige strategier for å redusere omfanget av feil, og dermed bedre etterlevelsen. Vi har i denne artikkelen gitt eksempler på at etaten ved systematisk gjennomføring av tilfeldige meldingskontroller på mva-området kan øke innsikten om en rekke forhold av betydning for etatens virkemiddelbruk.

Som følge av begrensede kontrollressurser i feltstudien, ble målgruppen for kontrollene begrenset til nyregistrerte. Antallet kontroller ble også redusert. Feltstudien dekker derfor bare en liten del av et stort og komplisert skatteområde. Erfaringene angir likevel en retning for hvordan Skatteetaten kan jobbe systematisk for å innhente informasjon som bidrar til å heve kunnskapsnivået om viktige skatte- og avgiftsområder i årene som kommer.