Hvis vi ikke mottar innbetalinger fra den bidragspliktige som bor i utlandet, prøver vi å tvangsinnkreve bidraget i Norge

Tvangsinnkreving i utlandet

Hvis det ikke er grunnlag for tvangsinnkreving i Norge, ber vi utenlandske myndigheter om hjelp til innkrevingen. Vi kan bare gjøre dette dersom både Norge og den utenlandske myndigheten er omfattet av samme konvensjon eller avtale.

I de tilfellene hvor vi mangler en internasjonal avtale eller hvor innkrevingen gjennom en avtale ikke fungerer, er vi avhengige av at den som betaler bidraget, gjør dette frivillig.

Konvensjoner som omfatter innkreving i utlandet

De viktigste konvensjonene Norge er omfattet av er

• den nordiske konvensjonen av 23.03.62
• Haag-konvensjonen av 23.11.07
• andre avtaler og konvensjoner som inkluderer Sveits, Australia og noen kanadiske provinser

Ressurskrevende prosess

Prosessen med å tvangsinnkreve i utlandet er ressurskrevende. Det er aldri en garanti for at vi får krevd inn pengene. Innkrevingen er derfor uforutsigbar og tar ofte svært lang tid.

Vi kan i liten grad påvirke innkrevingen etter at vi har kontaktet en utenlandsk myndighet. Derfor er vi restriktive med å purre på utenlandske myndigheter som har bekreftet å ha mottatt innkrevingsbegjæringen vår.