Om formuesverdsettelse av annen bolig (sekundærbolig)
Ved beregning av formuesskatt skal i utgangspunktet alle typer av eiendeler du måtte ha, verdsettes til det eiendelen er verdt på det frie markedet.
Det er imidlertid gjort unntak for bl.a. sekundærboliger hvor det ikke er den fulle markedsverdien, men en noe lavere verdi kalt formuesverdi, som skal legges til grunn ved beregning av formuesskatt.
Slik beregnes formuesverdien av annen bolig (sekundærbolig).
Sekundærbolig er all annen boligeiendom som ikke kan karakteriseres som primærbolig eller fritidseiendom. Som sekundærbolig regnes også bolig som eieren har flyttet ut av før inntektsårets utgang på grunn av samlivsbrudd. Typiske eksempler på sekundærbolig er utleiebolig og pendlerbolig.
Med andre ord: alle boliger som fremtrer som en helårsbolig, men som du ikke bor i, er sekundærbolig. Det har altså ingen betydning i forhold til formuesskattereglene at vedkommende bolig brukes som din fritidseiendom. Bruker du et bolighus på Sørlandet som fritidseiendom, så skal likevel eiendommen anses som sekundærbolig formuesskattemessig (såfremt bygningen står registrert som boligeiendom i matrikkelen) – og ikke som en fritidseiendom.
Enkelte boliger vil kunne være primærbolig for en eier, men ikke for andre. Eier for eksempel barn og foreldre en leilighet sammen, men hvor bare barnet bor i boligen, vil barnets eierandel i leiligheten beregnes etter reglene for primærbolig mens foreldrenes eierandel i leiligheten må beregnes etter reglene for sekundærboliger.
Skillet mellom primær- /sekundærbolig og fritidseiendom har kun betydning for verdsettelsen av formuesskatten, ikke for eventuell eiendomsskatt dersom din kommune har vedtatt dette.
Avgjørende ved formuesfastsettelsen er eiendommens karakter/særtrekk, og ikke hvordan eiendommen faktisk brukes. I utgangspunktet vil det fremgå av matrikkelen (landets offisielle register over fast eiendom) hva som henholdsvis er en helårsbolig og fritidsbygg. Ved formuesverdsettelsen skal det tas utgangspunkt i bygningstypen som eiendommen står oppført med i matrikkelen. Når kommunen registrerer bygningstype skal dette skje innenfor rammen av hva bygningen er tillatt brukt til.
En bygning som står oppført med bygningstype fritidseiendom i matrikkelen, skal normalt formuesbeskattes etter reglene for fritidseiendommer. Dette gjelder selv om du faktisk bruker bygningen som helårsbolig.
En bygning registrert som bolig skal i utgangspunktet verdsettes etter reglene for boligeiendommer, selv om den brukes som fritidseiendom. Bruker du for eksempel et bolighus på Sørlandet som fritidseiendom, så skal eiendommen anses som sekundærbolig formuesskattemessig og ikke som fritidseiendom. En boligbygning som er godkjent og regulert brukt til helårsbolig, men som ikke lenger er egnet til bruk som helårsbolig, og brukes som hytte, skal ikke formuesbeskattes etter reglene for boligeiendommer, men som fritidseiendom.