Prinsipputtalelse
Endringer i kompensasjonsforskriften § 7 – Skattedirektoratets fellesskriv av 10. februar 2014
Forskriftsendringene er utelukkende av redaksjonell art og innebærer ingen materielle endringer.
I Skattedirektoratets fellesskriv av 10. februar 2014 uttales det:
"Kompensasjonsforskriften § 7 er den 5. februar 2014 endret til følgende:
«Som bolig med helseformål eller sosialt formål etter lov av 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv. § 4 tredje ledd anses boliger særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål, herunder boliger utformet etter Husbankens tilskuddsordning for omsorgsboliger.
Boliger som selges eller leies ut til andre enn beboerne anses ikke som boliger med helseformål eller sosiale formål. Det samme gjelder fellesanlegg i tilknytning til slike boliger.»
Forskriftsendringene er utelukkende av redaksjonell art og innebærer således ingen materielle endringer.
Kompensasjonsforskriften § 7 slik den lød med henvisning til sykehjem og boliger med heldøgns omsorg etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenester i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) § 1-3 gjaldt lovens § 1-3 annet ledd nr 6. Ved den nye Helse- og omsorgstjenesteloven, som har samordnet kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester, ble samtidig kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven opphevet. Bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven § 1-3 annet ledd nr 6 og sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav d som forskriftens § 7 også viste til, er begge videreført i Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr 6 bokstav c om plass i institusjon, herunder sykehjem.
Imidlertid gjaldt og gjelder disse bestemmelsene kun institusjoner, jf formuleringen som nevnt i den nye helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd (plass i institusjon, herunder sykehjem) og Prop. 91 L (2010-2011) punkt 13.2.9 annet avsnitt. Kompensasjonsforskriften på sin side er bare en nærmere regulering av unntaket i kompensasjonsloven § 4 tredje ledd om unntaket fra unntaket om kompensasjonsrett i § 4 annet ledd nr 3 om kompensasjonsrett for salg eller utleie av boliger. Det understrekes også av kompensasjonsforskriften § 7 annet ledd som fastslår at boliger som selges eller leies ut til andre enn beboerne anses ikke som boliger med helseformål eller sosiale formål. De omtalte lovhenvisningene i kompensasjonsforskriften slik den lød, gjaldt altså institusjoner og hørte derfor ikke hjemme i den delen av regelverket som skulle regulere salg og utleie av bolig. For virksomheter som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 annet ledd nr 6, som altså (kun) er institusjoner og ikke utleie av boliger, skal man ikke gå til kompensasjonsloven § 4 fjerde ledd og kompensasjonsforskriften § 7 for å hjemle kompensasjonsretten. Kommunene har generell kompensasjonsrett etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav a, og de private virksomhetene vil ha kompensasjonsrett direkte etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c når de har avtale med kommunen, jf helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 fjerde ledd, om sådan virksomhet på vegne av kommunen. De yter en lovpålagt helse- og omsorgstjeneste i form av institusjonstjeneste på vegne av kommunen. Dette er bakgrunnen for at lovhenvisninger er tatt vekk fra forskriftsteksten.
Videre var begrepene trygdeboliger og serviceboliger i kompensasjonsforskriften både overflødige og egnet til å misforstås. Det foreligger ingen legaldefinisjon av trygdeboliger og serviceboliger og benevnelsene er ingen rettslige begrep i kompensasjonssammenheng (heller ikke omsorgsboliger). Det gir derved intet i forhold til det sentrale vilkåret om at boligene skal være særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål. Med det menes som kjent i korthet fysisk tilrettelegging av boligen p g a funksjonshemninger, sykdom mv hos beboer. Det henspeiler på utformingen av selve boligen eller samlokalisering med base for omsorg og pleie p g a funksjonshemninger, sykdom mv hos beboer. (For private utleievirksomheter kreves i tillegg heldøgns omsorg og pleie, jf kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c og Rt. 2010 s. 236). Trygdeboliger og serviceboliger kan tvert i mot være misvisende begreper i forhold til dette ufravikelige kravet idet det kan forstås slik at det er tilstrekkelig for kompensasjon at kommunen har tildelt boligen på rent sosialt grunnlag, man har f eks ikke klart å skaffe seg egen bolig på det åpne markedet, hvilket altså ikke er tilfellet selv om det gjelder kommunens egne boliger. Kravet er særskilt tilrettelagt, og det legges altså utvilsomt opp til og det har vært praktisert deretter, at det skal foretas en konkret vurdering av boligens beskaffenhet, tilretteleggingen av selve boligen, uavhengig av betegnelsen som benyttes på boligen. Vi legger også til grunn at i praksis så kan begrepene trygdeboliger og serviceboliger brukes om boliger som både faller utenfor og innenfor kompensasjonsordningen, jf at det ikke finnes noen legaldefinisjon. Dette er bakgrunnen for at begrepene trygdeboliger og serviceboliger er tatt vekk fra forskriftsteksten.