Utdrag av Skattedirektoratets brev av 22. mai 2007 til et advokatfirma.

Generelt

Det opplyses følgende i Deres brev: ”Vår klient er turoperatør og arrangerer pakkereiser i inn- og utland, hvor utenlandsreiser utgjør majoriteten. Kundene er i all hovedsak privatpersoner. Reisene inkluderer foruten transport, overnatting, bespisning og eventuelt ulike arrangementer.

Når turoperatørens kunde har bestilt en reise sendes det ut et dokument til kunden med anmodning om betaling. Dette dokumentet baserer seg på foreløpige estimater/anslag over kostnader i forbindelse med innkjøp av ulike tjenester i tilknytning til reisen. Kunden gjennomfører betalingen basert på dette bilaget.

Det første dokumentet kalles “faktura” og inngår i den løpende nummerserien. Dokumentet viser til ordrenummer og gir en kort beskrivelse av reisen. Ved utstedelsen av dette dokumentet er det ikke mulig å fastsette et eksakt grunnlag for merverdiavgiften. Dette skyldes at turoperatøren på dette tidspunktet enda ikke har fått fakturaer fra sine underleverandører. Merverdiavgift er således ikke spesifisert på det første dokumentet fra turoperatøren til kunden.

Endelig faktura utstedes normalt samtidig med eller i etterkant av reisen. Merverdiavgiften spesifiseres på den endelige fakturaen. Dette dokumentet kalles også for faktura og inngår i den løpende nummerserien. Dokumentet viser til dokument nummer 1. Det gjennomføres avregninger ovenfor kunden dersom prisen er avvikende i forhold til prisen på det første dokumentet. Turoperatøren innrapporterer merverdiavgift basert på den endelige fakturaen.

Vanligvis skjer utstedelse av dokument med anmodning om betaling og endelig faktura innenfor samme avgiftstermin. Det forekommer likevel tilfeller hvor disse dokumentene utstedes i ulike avgiftsterminer.”

I Deres brev gjør De følgende vurdering av problemstillingen: ”Når det gjelder merverdiavgift er det fakturadato som styrer periodisering av merverdiavgiften, jf mval § 32 og bokføringsloven. For turoperatøren blir dermed spørsmålet om det blir det første dokumentet eller den endelige fakturaen som skal bestemme periodiseringen av merverdiavgiften.

Vi mener at det førstnevnte dokumentet kun skal vurderes som en anmodning om forskuddsbetaling.

Vi legger således til grunn at turoperatøren kan periodisere merverdiavgiften etter den endelige fakturaen som utstedes for reisen, når turoperatøren har en fullstendig oversikt over alle kostnader og fordelingen av merverdiavgift i tilknytning til disse.

Vi anmoder Skattedirektoratet på generelt grunnlag å vurdere denne problemstillingen.”

Skattedirektoratets vurdering

Skattedirektoratet er enig i Deres vurdering av at periodiseringen av merverdiavgiften generelt følger av merverdiavgiftsloven § 32 og bokføringslovens regler for når et salgsdokument skal utstedes. Etter merverdiavgiftsloven § 44 er det ikke anledning til å forskuddsfakturere varer eller tjenester med avgift med mindre det er gitt unntak i forskrift. Slike unntak er gitt i bokføringsforskriften § 5-2-7, herunder bl.a. for persontransport og servering.

Hvis unntaket benyttes kan det utstedes forskuddsfaktura for inntil ett år før levering. Hvis forskriftens hovedregel følges skal salgsdokumentet utstedes senest innen en måned etter levering jf. bokføringsforskriften § 5-2-2.

Uavhengig av leveringsdato er det tillatt å be om at det innbetales et finansielt forskudd. Spørsmålet blir derfor om ”det første dokumentet” som utstedes blir å anse som et finansielt forskudd eller en forskuddsfakturering. Slik fakta her beskrives utstedes det et dokument i virksomhetens ordinære faturaserie. Det fremkommer ikke hvorvidt det av fakturaen går klart frem at dette kun er en anmodning om et finansielt forskudd slik De vurderer det som.

På generelt grunnlag finner Skattedirektoratet det uheldig at en anmodning om et finansielt forskudd gis i en form og på et dokument som kan oppfattes som et salgsdokument. Dette gjelder ikke minst på områder hvor det er anledning til å utstede salgsdokumentet på forskudd, jf. bokføringsforskriften § 5-2-7. I Deres tilfelle er det opplyst at det ikke er mulig å utstede salgsdokumentet på forskudd, siden prisingen ikke er kjent på det tidspunktet det bes om forskudd.

Skattedirektoratet mener prinsipielt at det ikke kan legges avgjørende vekt på at det er benyttet et salgsdokumentformular for å avgjøre om man står overfor en forskuddsfakturering av varer/tjenester, eller en anmodning om et finansielt forskudd med senere fakturering. Det må fortsatt kunne regnes som et finansielt forskudd dersom dette meget tydelig fremgår av dokumentets tekst.

Skattedirektoratet er derfor av den oppfatning at dersom det første dokumentet reelt gjelder et finansielt forskudd og dette fremgår klart av dokumentet uten samtidig spesifikasjon av varer/tjenester og merverdiavgift, så vil det andre dokumentet være salgsdokumentet og datoen på dette være avgjørende for periodiseringen av merverdiavgiften.