Saken gjaldt om utbytte fra et norsk selskap som ble utdelt til  ULC'et var skattepliktig etter norsk rett. Det aktuelle ULC'et var eid av et BV (besloten vennootschap) i Nederland.
Det er gitt følgende opplysninger vedrørende klassifisering av et ULC etter kanadisk selskapslovgivning:

• Aksjonærene har et personlig ubegrenset, solidarisk direkte ansvar for selskapsforpliktelsene.
• Lovgivningen behandler i utgangspunktet ULC og LLC (limited liability company)  likt, bortsett fra spørsmålet om ansvar for selskapets forpliktelser som følger særregler i eget kapittel i loven.
• Privatrettslig behandles ULC som et selskap med styre som undergis kanadisk selskapsligning. Dette medfører at ULC i Canada klassifiseres som et selvstendig skattesubjekt.
• Ved oppløsning er aksjonærene ansvarlig, og ansvaret består i inntil 2 år etter oppløsning. Det gjelder også et slikt ansvar for aksjonærer som avhender o.l. sine aksjer inntil 2 år før oppløsningen.

I selskapets vedtekter pkt. 3 fremgikk det at aksjonærene har et direkte personlig ubegrenset solidarisk ansvar for selskapsforpliktelsene.
ULC'et behandles etter det opplyste som et selskap etter hollandske regler.

Skattedirektoratets vurdering

Spørsmålet er om et kanadisk ULC er skattepliktig for utbytte fra et norsk aksjeselskap i henhold til sktl. § 2-3 jf. sktl. § 10-13, og dernest om utbyttet er fritatt for skatteplikt med hjemmel i sktl. § 2-38.
Sktl. § 2-3, 1. ledd  lyder
Person, selskap eller innretning, som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, plikter å svare skatt av [...] c. utbytte på aksjer og renter av grunnfondsbevis i selskap som er hjemmehørende i riket, etter reglene i § 10-13, [...]
Ordlyden er vid, og Skattedirektoratet legger til grunn at et ULC må karakteriseres som et "selskap eller innretning" som ikke har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2. Det er opplyst at et ULC anses som et selskap etter kanadisk rett og det er underlagt et eget styre. Selskapet eller innretningen må etter bestemmelsen motta utbytte på aksjer etter sktl § 10-13.
Sktl. § 10-13 lyder:
Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten etter en sats som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak, jf kapittel 15. [...] Selskapet er ansvarlig for den skatten som etter denne paragraf faller på aksjonærene. [...].
Bestemmelsen tillegger skatteplikten til "aksjonær som er hjemmehørende i utlandet". På vegne av ULC anføres det at det nederlandske BV for skattemessige formål må anses som 100 % eier av aksjene i det norske selskapet. Anførselen reises ikke i forhold til bestemmelsen i sktl. § 10-13, men Skattedirektoratet finner likevel grunn til å understreke at skatteplikten etter § 10-13 tilligger den skattyter som privatrettslig eier aksjene. Begrepet "aksjonær" må tolkes ut fra en normal forståelse av ordlyden. Vi kan ikke se at loven åpner for en utvidet fortolkning ut fra andre eventuelle skattemessige hensyn. Det må derfor legges til grunn at ULC'et, som privatrettslig eier av aksjene i det norske selskapet, vil være skattepliktig til Norge for utbytte på disse aksjene i henhold til sktl. §§ 2-3 jfr. 10-13. Det vises til innsendte opplysninger der det fremgår at et ULC betraktes som en juridisk enhet som eksisterer uavhengig og selvstendig fra eierne, og dets aktiva tilhører ULC'et og ikke dets eiere.   Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at ULC'et, vil være skattepliktig for utbetalt utbytte fra det norske selskapet.
Dernest er spørsmålet om ULC'et er omfattet av fritaksmetoden i sktl. § 2-38, med den virkning at utbytte på aksjene fra det norske selskapet anses som skattefri inntekt. Hvilke skattesubjekter som omfattes av fritaksmetoden fremgår av sktl. § 2-38, 1. ledd.   Sktl. § 2-38, l ledd lyder:   Følgende skattytere er fritatt for skatteplikt av inntekt og har ikke fradragsrett for tap etter bestemmelsene i denne paragraf: a. selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd a til d og tilsvarende selskap stiftet i utlandet som er hjemmehørende i Norge, [...] i. selskap mv. hjemmehørende i utlandet som tilsvarer selskap mv. som omfattes av dette ledd.
Fra sktl. § 2-2, første ledd hitsettes:
Plikt til å svare skatt har følgende selskaper mv. såfremt de er hjemmehørende i riket: a) aksjeselskap og allmennaksjeselskap, b) sparebank og annet selveiende finansieringsforetak, c )gjensidig forsikringsselskap, d) samvirkeforetak,
Det fremgår av bestemmelsen at selskap hjemmehørende i utlandet bare kan være omfattet av fritaksmetoden dersom det  tilsvarer et selskap som omfattes av fritaksmetoden. Norske selskaper som omfattes av fritaksmetoden har som fellestrekk at de er å anse som et eget skattesubjekt. Ved vurderingen av om et utenlandsk selskap er å anse som et eget skattesubjekt skal norsk rett legges til grunn. Det vises til meld. St 11 (2010-11) s 110:
"Hvis Norge og hjemstaten legger ulike prinsipper til grunn for hvorvidt et selskap skal regnes som et selvstendig skattesubjekt, for eksempel slik at Norge anser selskapet som et eget skattesubjekt mens hjemstaten anser selskapet som transparent, er den tradisjonelle oppfatning at det er den norske klassifikasjonen som skal legges til grunn. De norske reglene for hva som utgjør et selvstendig skattesubjekt, er igjen knyttet til enhetens selskapsrettslige karakteristika. Fellestrekket er at dette er selskapstyper med begrenset ansvar, jf skatteloven § 2-2."
Dette synet er bekreftet av Høyesterett i Statoil holding-dommen i Utv 2012 s 1373.
Aksjonæren i et ULC har et personlig ubegrenset ansvar for selskapsforpliktelsene, slik at selskapet ikke vil omfattes av sktl. § 2-2 første ledd. Skattedirektoratet legger til grunn at et ULC selskapsrettslig ikke kan behandles som et aksjeselskap da vilkåret om begrenset ansvar ikke er oppfylt. ULC'et vil således ikke kunne anses som et selvstendig skattesubjekt etter norsk rett, hvilket medfører at selskapet ikke kan anses som et "selskap mv. som omfattes av dette ledd" i henhold til sktl. § 2-38, 1. ledd i).
Videre er det regulert i sktl. § 2-38, 5. ledd at fritaket for skatt på aksjeinntekter etter sktl. § 10-13 bare gjelder der skattyter er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. Som nevnt er det ULC'et som er privatrettslig eier av aksjene i det norske AS'et og skal tilordnes inntekten.  Det behandles ikke som et transparent deltakerlignet selskap. ULC'et er ikke hjemmehørende i EØS og omfattes derfor ikke av fritaket i sktl. § 2-38.
Innsender hevder at ULC bare er en filial av det nederlandske BV'et, slik at det er BV'et som må vurderes opp mot fritaksmetoden. Anførselen kan ikke ha betydning for vurderingen ved anvendelsen av fritaksmetoden. Det er ULC'et som eier aksjene som egen juridisk person som skal vurderes opp mot fritaksmetoden, og dette er en type hybrid enhet som ikke omfattes av fritaksmetoden.

Skattedirektoratets konklusjon

Skattedirektoratet har kommet til at et kanadisk ULC ikke er å anse som et selskap med begrenset ansvar som anses som eget skattesubjekt etter norsk rett. Det er således ikke et subjekt som "tilsvarer selskap mv." omfattet av fritaksmetoden. Det er heller ikke reelt etablert og driver reell virksomhet i EØS. Av disse grunnene er et kanadisk ULC ikke omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38, 1. ledd og 5. ledd.  Utbytte fra et norsk hjemmehørende aksjeselskap som utdeles til en aksjonær som ikke er hjemmehørende i Norge, er skattepliktig etter sktl § 2-3 første ledd bokstav c og sktl § 10-13 første ledd.