NOKUS – norsk-kontrollert utenlandsk selskap

Reglene gjelder for utenlandske selskaper som tilsvarer norske aksjeselskaper. Det vil si selskaper der eieren har begrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Norske eiere i et utenlandsk selskap der minst en av eierne har ubegrenset ansvar, skal ikke NOKUS-beskattes. Mer om utenlandske selskaper med ubegrenset ansvar under temaet USDF 

I tillegg gjelder NOKUS-reglene for annen selvstendig innretning eller formuesmasse, som omfatter alle innretninger eller formuesmasser som er stiftet som en egen juridisk enhet. Dette kan være innretninger tilsvarende de som nevnes i skatteloven § 2-2 (1) h, som for eksempel stiftelser, institusjoner eller foreninger, eller andre enheter stiftet etter utenlandsk lovgivning, som for eksempel truster.  

Hjemmehørende i et lavskatteland

Vilkåret er oppfylt hvis selskapet er hjemmehørende i lavskattelandet etter dette landets interne regler. I noen land er det nok at selskapet er registrert der, i andre land kan det være krav om at selskapets ledelse skjer i dette landet.  

Hvis selskapets reelle ledelse er i Norge, er det ikke et NOKUS. Dette gjelder selv om selskapet også er skattemessig hjemmehørende i lavskattelandet etter dette landets regler. I disse tilfellene har selskapet alminnelig skatteplikt til Norge. Selskapet skal likevel ikke anses skattemessig hjemmehørende i Norge etter norsk intern rett, hvis selskapet etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat. Mer om skattemessig hjemmehørende i Skatteloven § 2-2 (Lovdata.no) og i Utland - skattemessig bosted (Skatte-ABC). 

Være et lavskatteland

Det er et lavskatteland hvis beskatningen er mindre enn to tredjedeler av norsk skatt for tilsvarende selskap.  

I FSSD Skattedirektoratets skatteforskrift listes det opp hvilke land som skal anses som lavskatteland og hvilke land som ikke er lavskatteland. Listen er bindende så fremt selskapet eller landet ikke er omfattet av noen av unntakene i forskriften.  

Det er gitt viktige unntak i listen over ikke-lavskatteland for:  

• selskaper som beskattes med redusert sats, er omfattet av insentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning 
• selskaper som hovedsakelig har skattefrie aksjeinntekter fra lavskatteland 
• annen selvstendig innretning eller formuesmasse 

I listen over lavskatteland er det kun gitt unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren i Bahrain og Qatar.  

Listene oppdateres årlig og gjelder for hvert enkelt inntektsår.

Merk at et land kan være lavskatteland selv om det ikke står på listen som er omtalt ovenfor. For selskaper i land som ikke er oppført i listene, eller som faller inn under unntakene, må det gjøres en sammenligning av skattenivået i det gjeldende landet med skattenivået i Norge.  

Det er det effektive skattenivået for tilsvarende selskap og bransje som skal sammenlignes. Spørsmålet om utenlandsk skattenivå er mindre enn to tredjedeler av norsk skatt kan derfor ikke avgjøres bare ved å sammenligne nominelle skattesatser på den type inntekt selskapet har. En må ta hensyn til hvordan skattegrunnlaget i landene beregnes, og vurdere skattenivået over en periode på vanligvis 2-3 år. Det er viktig å merke seg at det kun er inntektsskatt som er relevant i denne sammenligningen, og at andre skatter og avgifter ikke skal inngå. 

Med kontroll menes den reelle kontrollen over selskapet. Som regel tilsvarer det den formelle eierandelen i selskapet, men det kan også være andre former for innflytelse og disponering over selskapets midler som innebærer at en norsk skattyter har kontroll.   

Det foreligger norsk kontroll dersom norske skattepliktige har kontroll over stemmene gjennom aksjonæravtale, vedtekter eller fullmakter. Det samme gjelder om norske skattytere på annen måte har avgjørende innflytelse over andeler som formelt er eid fra utlandet. Dette gjelder også dersom norske skattepliktige har krav på minst 50 prosent av utbytte uten at de har tilsvarende eierandel.   

Dersom selskapet er kontrollert av flere norske skattepliktige, er det den totale norske kontrollen som er avgjørende.   

Vær oppmerksom på at den andelen som regnes med i norsk kontroll, kan avvike fra den prosentandelen som skal brukes ved beregning av andel av skattemessig overskudd eller underskudd fra NOKUS-selskapet.  

Norsk kontroll ved inntektsårets inngang og utgang 

Det foreligger norsk kontroll når minst 50 prosent av selskapet kontrolleres fra Norge både ved inntektsårets begynnelse og utgang. Det er også norsk kontroll i inntektsåret hvis det var norsk kontroll året før inntektsåret, men dette gjelder likevel ikke hvis:  

• Norsk kontroll er under 50 prosent både ved inntektsårets inngang og utgang eller 
• Norsk kontroll er under 40 prosent ved inntektsårets utgang 

Det vil i alle tilfeller være norsk kontroll i inntektsåret hvis norsk kontroll ved utgangen av inntektsåret er over 60 prosent.  

Indirekte kontroll 

Også indirekte kontroll gjennom andre selskaper eller lignende skal inngå så lenge det er minst 50 prosent norsk eie eller kontroll i hvert av de mellomliggende selskapene.  

Hvis for eksempel en norsk skattepliktig eier 40 prosent i selskap A som er hjemmehørende i et “ikke-lavskatteland”. Selskap A eier 100 prosent i selskap B, som er i et lavskatteland. Siden det ikke er norsk kontroll i selskap A, er det heller ikke norsk kontroll i selskap B. 

Hvis selskap A også er eid av en annen norsk skattepliktig med 10 prosent, slik at norsk kontroll er 50 prosent, vil det være norsk kontroll i selskap B. 

Skatteavtaleland 

Hvis selskapet er hjemmehørende i et lavskatteland som Norge har skatteavtale med, er det NOKUS-selskap bare hvis selskapets inntekter hovedsakelig er av passiv karakter. “Hovedsakelig” betyr at inntekter av passiv karakter må utgjøre minst 50 prosent av selskapets totale inntekter.   

Passive inntekter vil typisk være inntekter fra kapitalplasseringer som ikke krever aktivitet av betydning. Det er ikke et vilkår at selskapet selv har ansatte som utfører den nødvendige aktiviteten. Det skal også tas hensyn til innleide tjenester. Eksempler på passive inntekter kan være renteinntekter, utbytte og leieinntekter.  

Holdingselskaper vil i mange tilfeller ha passive inntekter. Unntak kan være dersom selskapet har en aktiv styringsfunksjon ovenfor datterselskapene.   

Skatteavtaleunntaket gjelder kun dersom det aktuelle selskapet er omfattet av skatteavtalen. Selv om Norge har skatteavtale med det aktuelle landet, kan enkelte bransjer eller virksomheter være unntatt. I slike tilfeller vil selskapet være omfattet av NOKUS-reglene. 

EØS-land 

Det er unntak for NOKUS-reglene for selskaper som er innenfor EØS. Det er et krav at selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS, og dette må dokumenteres av den norske eieren. 

Om et selskap er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet må vurderes konkret etter en helhetsvurdering. Det er avgjørende at etableringen ikke er skattemotivert, men at det er forretningsmessige årsaker til etableringen.  

Relevante momenter i vurderingen av om selskapet er reelt etablert og driver økonomisk aktivitet i EØS er:

• Selskapet disponerer over lokaler 
• Det er inventar og utstyr i landet der selskapet er etablert  
• Selskapet har en fast ansatt ledelse og ansatte i landet der selskapet er etablert  
• Ansatte har tilstrekkelig kompetanse  
• Ansatte har fullmakt til å drive selskapets virksomhet, og kan treffe relevante beslutninger.  
• Selskapet har økonomisk substans, blant annet ved at de kan vise til  inntekter fra egen virksomhet.  

Mer om vurderingen i SkatteABC U-18-5.1 

Nye NOKUS trenger et NOKUS-registreringsnummer for å levere skattemeldingen. Oppgi denne informasjonen: 

• Selskapets navn 
• Formålet med selskapet 
• Rettslig form (eksempel Ltd, Pte, LLC, AG, BV, NV, trust, foundation)  
• Stiftelsesdato 
• Norsk adresse til norsk representant
• NOKUS-land 
• Norsk representant som skal ha tilgang i Altinn (navn med personnummer eller norsk selskap med organisasjonsnummer) 
• Navn på norsk deltaker, organisasjonsnummer eller fødselsnummer, sammen med prosentandel av selskapet 

Send til: [email protected].

Det skal leveres en egen selskapsmelding og næringsspesifikasjon for NOKUS-selskapet. I næringsspesifikasjonen skal det under virksomhetstype velges “NOKUS”. 

Næringsspesifikasjonen skal fylles ut i den valutaen selskapets regnskap føres i. Skattemessig resultat omregnes til norske kroner etter valutakurs per 31. desember i inntektsåret. Skattemessig resultat og formue skal overføres til selskapsmeldingen i norske kroner.  

Selskapsmeldingen inneholder blant annet: 

• Opplysninger om norske deltakere og deltakerens eierandeler i selskapet under “Eierforhold og “Deltaker “   
• Opplysninger om deltakers kjøp av andelene 
• Fordeling av inntekt og formue på deltakerne 
• Fremførbart underskudd på andelen fra tidligere år 
• Utbytte og utdeling til deltakerne 
• Deltakerens salg av andeler eller aksjer i selskapet  

Skattemessig resultat for NOKUS-selskapet beregnes ved å ta utgangspunkt i selskapets regnskap og omarbeide dette til skattemessig resultat etter norske skatteregler.  

Beregningen i samme valuta som NOKUS-selskapets regnskap. Dette er som oftest samme valutaen fra landet selskapet er registrert i.  

Hvis registreringslandet ikke krever at regnskapet føres i egen valuta, kan regnskapet føres i den valutaen de fleste av selskapets transaksjoner skjer i. Dette kalles funksjonell valuta. 

Det skattemessige resultatet omregnes deretter til norske kroner. Ved omregningen skal det benyttes valutakurs per 31. desember i inntektsåret, kunngjort av Norges Bank. I skattemeldingen gjøres dette ved å fylle ut næringsspesifikasjonen i utenlandsk valuta og omregne det skattemessige resultatet til norske kroner før det overføres til selskapsmeldingen.   

NOKUS-selskapets inntekter og tap som omfattes av fritaksmetoden skal ikke inngå i det skattemessige resultatet.   

Selskapet skal inntektsføre 3 prosent av mottatt utbytte og utdelinger innenfor fritaksmetoden. For utbytte fra selskaper i konsern skal det likevel ikke inntektsføres 3 prosent. Unntak fra 3 prosent inntektsføring gjelder også for utbytte fra et tilsvarende selskap i et EØS-land, så lenge det utdelende selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i EØS. 

Hvis NOKUS-selskapet er eid av en eller flere personlige skattytere, skal skattemessig resultat korrigeres med 22 prosent. Dette regnes av NOKUS-selskapets netto inntekt eller netto tap innenfor fritaksmetoden, før andel av over- eller underskudd beregnes for den personlige deltakeren. Skattemessig resultat skal økes ved netto inntekt og reduseres ved netto tap.  

NOKUS-selskaper omfattes av reglene for rentebegrensning.  

Avskjæring av rentefradrag foretas bare dersom netto rentekostnader overstiger et terskelbeløp. For selskap som ikke er i konsern er terskelbeløpet 5 millioner kroner. For selskap i konsern er terskelbeløpet 25 millioner kroner, dette regnes samlet for den norske delen av konsernet.  

Dersom NOKUS-selskapets rentekostnader overstiger terskelbeløpet, skal selskapet fylle ut “Begrensning av rentefradrag” i selskapsmeldingen. Beløpene skal fylles ut i norske kroner. Dersom næringsoppgaven er i utenlandsk valuta, omregnes beløpene med samme valutakurs som skattemessig resultat er omregnet med.  

Hvis NOKUS-selskapet har ulike typer deltakere kan dette gjøre at selskapet må levere flere utgaver av “Begrensning av rentefradrag”. Årsaken er at skattemessig resultat, som skal brukes ved beregning av fradragsrammen, beregnes forskjellig for de ulike deltakerne. Eksempler på ulike typer deltakere er personlige skattepliktige, upersonlige skattepliktige og selskap som er omfattet av rederiskatteordningen. 

Mer om begrensning av rentefradrag. 

Deltakeren skal gi opplysninger om NOKUS-selskapet i skattemeldingen og legge til andel av overskuddet på inntekten sin.  

Hvis deltakeren er upersonlig skattepliktig skal andelen av overskuddet inntektsføres i næringsspesifikasjonen som en permanent forskjell. For personlig skattepliktig føres andel overskudd som kapitalinntekt.  

Underskudd kan ikke fradragsføres, men andelen skal fremføres og brukes mot senere overskudd fra samme NOKUS.  

Det er eierandelen ved utgangen av inntektsåret 31. desember, som avgjør hvor stor prosentandel deltakeren skal skatte for.  

Det skattemessige resultatet skal være tilsvarende andel som eierandelen i selskapet. Normalt vil dette være den formelle eierandelen. Unntak kan være hvis en eier har krav på en større andel av utbytte enn det den formelle eierandelen tilsier. Eier skal da beskattes for den prosentandelen som tilsvarer rett på utbytte.  

For innretninger som blant annet truster skal inntekten fordeles forholdsmessig etter den innflytelsen den enkelte norske skattepliktige har. Se mer om dette under Spesielt om innretninger og formuesmasser som truster. 

Dersom et NOKUS-selskap er eid indirekte via andre utenlandske selskaper skal en gange eierandelene i kjeden for å finne prosentandelen av skattemessig resultat for norsk deltaker.  

Eksempel:  

Hvis en norsk skattyter eier 50 prosent i et utenlandsk selskap (som ikke er NOKUS), som igjen eier 50 prosent av aksjene i NOKUS-selskapet, er den norske eierens andel av skattemessig resultat 25 prosent (50 % x 50 %).  

I slike tilfeller vil det være forskjell på den prosentandelen som tilsvarer norsk kontroll (se ovenfor), og den prosentandelen som skal brukes som andel av skattemessig resultat. Se mer om indirekte eie under NOKUS indirekte eid via et utenlandsk selskap.  

Hvis NOKUS-selskapet har inntekter eller tap som omfattes av fritaksmetoden, skal skattemessig resultat korrigeres med 22 prosent av selskapets netto inntekt eller netto tap innenfor fritaksmetoden, for den personlige deltakeren. Skattemessig resultat skal økes ved netto inntekt og reduseres ved netto tap.  

Eksempel: 

En personlig skattyter eier 50 prosent i et NOKUS-selskap. Selskapet har et skattemessig overskudd på USD 200 000 og netto inntekter innenfor fritaksmetoden på USD 20 000. Skattemessig resultat skal da økes med USD 4 400 til USD 204 400. Deltakers andel av skattemessig resultat blir USD 102 200, som skal omregnes til norske kroner.

Underskudd fra NOKUS-selskap kan ikke trekkes fra i annen norsk inntekt, men skal framføres og brukes mot senere års overskudd fra samme NOKUS-selskap.

Fremførbart underskudd følger deltakeren. Det vil si at underskuddet faller bort dersom deltakeren realiserer sin andel i NOKUS-selskapet.  

For at en norsk deltaker skal kunne fremføre underskuddet må selskapet bekrefte at alt underlagsmaterialet til selskapets regnskap kan fremlegges dersom skattemyndighetene spør etter det. Dette gjøres i selskapsmeldingen. 

Ved utdeling fra et NOKUS-selskap er det ulik beskatning for selskap og personlige deltakere. Med utdeling menes her i utgangspunktet all vederlagsfri overføring fra selskapet, både kontanter og gjenstander. Tilbakebetaling av innbetalt kapital regnes ikke som utdeling.  

Hovedregelen er at utbyttet er skattefritt for upersonlig deltaker (selskap) og skattepliktig for personlig deltaker.  

Skattepliktig utdeling: 

• Upersonlig deltaker (selskap): Utbytte av midler fra før NOKUS-perioden er skattepliktig. 
• Personlig deltaker som eier NOKUS-selskap: Mottatt utbytte fra selskapet er skattepliktig. Som utbytte regnes 78 prosent av mottatt utbytte, oppjustert med 1,72. Skattepliktig utbytte vil være utbytte utover årets skjermingsfradrag. Dersom deltaker har fått kreditfradrag på utbyttet, skal utbyttet økes med dette kreditfradraget. 

Om utdelinger fra innretninger som truster se "Spesielt om innretninger og formuesmasser som truster". 

For personlig deltaker skal det beregnes et skjermingsfradrag. Dette skjermingsfradraget brukes til å finne skattepliktig utbytte fra NOKUS-selskapet. Skjermingsfradraget brukes også til å beregne gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer i selskapet.  

Skjermingsfradraget beregnes ved å gange kostprisen sammen med eventuelt tidligere ubenyttet skjermingsfradrag, med en skjermingsrente.  Årets skjermingsrente.

RISK – for aksjer fra før 2006 

Dersom aksjene er skaffet før 2006, skal eventuelt RISK på aksjene per 1. januar 2006 legges til kostprisen. Dersom en personlig deltaker har RISK på aksjene fra perioden frem til og med inntektsåret 2005, skal positiv RISK legges til skjermingsgrunnlaget og negativ RISK trekkes fra skjermingsgrunnlaget. Se mer om RISK under "Beregning av RISK for upersonlig deltaker". 

Personlig deltaker: Aksjer og andeler i NOKUS-selskaper er skattepliktig formue for personlige deltakere. Ikke-børsnoterte aksjer skal verdsettes til 80 prosent av antatt salgsverdi per 1. januar i året etter inntektsåret. Aksjene kan alternativt verdsettes til 80 prosent av beregnet skattemessig formuesverdi i NOKUS-selskapet ved utgangen av forrige inntektsår. Dersom aksjene er børsnotert skal verdien tilsvare 80 prosent av kursverdien per 1. januar i året etter inntektsåret.  

Upersonlige deltaker (selskap): Formuesverdien på aksjer og andeler i NOKUS-selskapet skal inngå ved beregning av formuesverdien for dette selskapet. For ikke-børsnoterte aksjer skal det benyttes antatt salgsverdi per 1. januar i året etter inntektsåret. Alternativt kan aksjene verdsettes til beregnet skattemessig formuesverdi i NOKUS-selskapet ved utgangen av inntektsåret. For aksjer i børsnoterte selskaper skal verdien settes til kursverdien per 1. januar i året etter inntektsåret. For upersonlige skattepliktige benyttes 100 prosent av verdien.   

Det er deltakers reelle eierandel i NOKUS-selskapet som skal legges til grunn ved beregning av deltakernes andel av formuesverdien.   

Når en deltaker har solgt aksjer i NOKUS-selskapet, skal det beregnes skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap på aksjene.  

Ta med et vedlegg i skattemeldingen og beskriv hva slags beregningsmetode som er brukt for gevinsten eller tapet. 

Personlig deltager: Gevinst eller tap beregnes ved å ta salgspris og trekke fra kostpris på aksjene. Ubenyttet skjerming fra tidligere inntektsår føres til fradrag til gevinsten. Fradrag for skjerming kan ikke redusere gevinsten til mer enn null.     

Upersonlig deltaker (selskap): Gevinst eller tap på aksjer i NOKUS-selskap er skattepliktig eller fradragsberettiget. Årsaken er at aksjer i selskap i lavskatteland ikke omfattes av fritaksmetoden. Gevinst eller tap beregnes ved å ta mottatt salgspris og trekke fra kostpris og positiv RISK. Negativ RISK skal legges til. Se mer om RISK under Beregning av RISK for upersonlig skattepliktig.  

Hvis deltaker har fremførbart underskudd fra før inntektsåret 2002, skal dette trekkes fra i beregningen.  

Ved realisasjon av indirekte eid NOKUS se "NOKUS indirekte eid via et utenlandsk selskap".

Realisasjon av aksjer i NOKUS-selskap kan medføre at selskapet ikke lenger omfattes av NOKUS-reglene. I slike tilfeller kan det bli uttaksbeskatning. Se mer om dette under "NOKUS-beskatningen opphører".

Det skal beregnes RISK for upersonlige deltakere (selskap) . som er eiere i NOKUS-selskap. RISK er regulering av inngangsverdien for skattlagt, og ikke utdelt, opptjent kapital. RISK benyttes for å unngå at inntekt som er beskattet løpende på deltaker gjennom eiertiden, blir beskattet en gang til når aksjene realiseres.   

RISK følger eieren av NOKUS-selskapet og faller bort når aksjene selges. Det er eier av aksjene 31. desember i inntektsåret som skal ha årets RISK.  

Beregning av RISK skal gjøres i norske kroner der postene er omregnet til valutakurs 31. desember i inntektsåret. 

Deltakers RISK beregnes på grunnlag av andel av selskapets skattemessige overskudd. Dette overskuddet skal være redusert for avsatt utbytte og eventuelt utbetalt ekstraordinært utbytte som ikke tidligere har redusert RISK. Hvis NOKUS-selskapet har skattemessig underskudd i inntektsåret skal det ikke redusere RISK, men andel av det skattemessige resultatet settes til null.  

RISK skal økes med NOKUS-selskapets ikke-skattepliktige inntekter og reduseres for ikke-fradragsberettigede kostnader. Årsaken er at slike inntekter og kostnader ikke skal komme til beskatning eller til fradrag når aksjene realiseres. Eksempler på dette er inntekter og tap innenfor fritaksmetoden, selskapsskatt betalt av NOKUS-selskapet og andre kostnader som ikke er fradragsberettigede.  

Oversikt over beregning av RISK.  

Andel av overskudd  
– bruk av fremførbart underskudd  
+ inntektsført utbytte for selskapsdeltaker 
= deltakers skattepliktige inntekt fra NOKUS-et 
+ inntekt fritaksmetoden  
– tap fritaksmetoden  
– selskapsskatt betalt av NOKUS-et  
– deltakers kreditfradrag  
+ andre skattefrie inntekter 
– andre ikke fradragsberettigede kostnader  
– avsatt utbytte  
– ekstraordinært utbytte  
= RISK

I tillegg skal RISK korrigeres for følgende forhold:

  

RISK skal økes med:  

• Avsatt utbytte som tidligere har redusert RISK, men som deltaker ikke mottar på grunn av salg av aksjene før utbytte utbetales  
• Inntektsføring av utbetalt overskudd for utbytte tatt av opptjent kapital før selskapet var NOKUS 
• Deltakernes andel av økning av skattlagt kapital som følge av endring av NOKUS-selskapets overskudd for tidligere år 
• Inntektsbeskatning av deltakeren for uttak av driftsmidler fra NOKUS-selskapet 

RISK skal reduseres med: 

• Mottatt utbytte som ikke tidligere har redusert deltakers RISK på grunn av kjøp av aksjene etter at utbytte ble avsatt 
• Deltakerens bruk av underskudd til fremføring fra 2003 og senere 
• Deltakerens kreditfradrag for skatt som deltaker eller selskapet har betalt i utlandet   
• Deltakerens andel av reduksjon av skattlagt kapital som følge av endring av NOKUS-selskapets overskudd for tidligere år

Beregning av RISK beskrives i Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 10-68. 

Norsk kontroll foreligger når et selskap i lavskatteland er indirekte eid gjennom andre utenlandske selskaper eller lignende så lenge det er minst 50 prosent norsk eie eller kontroll i hvert av de mellomliggende selskapene.   

Hvordan beregning av den norske deltakerens andel av overskudd eller underskudd skal gjøres ved indirekte eie kommer an på om NOKUS-selskapet er eid via et annet NOKUS eller ikke.   

Hvis det er en særlig komplisert eierstruktur − ta med et vedlegg til selskapsmeldingen som viser eierstruktur og norsk kontroll.  

Indirekte eie via et ikke-NOKUS 

Ved indirekte eie via et selskap som ikke er et NOKUS, skal beskatningen skje som om NOKUS-selskapet er direkte eid av den norske skattepliktige. Det betyr at den norske deltakeren skal inntektsføre sin andel av overskudd i NOKUS-selskapet. Ved underskudd skal andelen fremføres og brukes mot senere andel av overskudd fra NOKUS-selskapet  

Den prosentvise inntektsandelen beregnes ved at den norske deltakerens eierandel i det direkte eide selskapet multipliseres med dette selskapets eierandel i det underliggende NOKUS-selskapet.   

Indirekte eie via et NOKUS-selskap 

Dersom et NOKUS er eid via et annet NOKUS i ett eller flere ledd "NOKUS i kjede", skal det fastsettes et skattemessig resultat for hvert enkelt ledd i kjeden. En starter da med å beregne skattemessig resultat i det nederste selskapet i kjeden. 

For eksempel hvis en norsk skattepliktig eier aksjer i NOKUS 1, som igjen eier aksjer i NOKUS 2, starter en med å beregne skattemessig resultat i NOKUS 2. Andel av skattemessig overskudd legges til skattemessig resultat i NOKUS 1. Beløpet skal legges inn i næringsspesifikasjonen i samme valuta som NOKUS 1 benytter i sin næringsoppgave.    

Dersom NOKUS 2 har skattemessig underskudd skal ikke dette fradragsføres i NOKUS 1, men skal fremføres og benyttes mot senere overskudd i NOKUS 2. Dersom NOKUS 1 selger aksjene i NOKUS 2 vil det fremførbare underskuddet i NOKUS 2 falle bort.  

Realisasjon av aksjer ved indirekte eie 

Når et NOKUS-selskap er eid via et utenlandsk ikke-NOKUS vil det være det utenlandske selskapet som selger aksjene i selskapet. Da skal det ikke gjøres noe realisasjonsbeskatning hos norsk eier. Dette skal først gjøres når det mellomliggende ikke-NOKUS selges. RISK på det underliggende NOKUS-selskapet skal i prinsippet korrigere inngangsverdien på aksjene i det mellomliggende selskapet. Dersom aksjene i det mellomliggende selskapet er omfattet av fritaksmetoden, vil dette imidlertid ikke få betydning og RISK på NOKUS-selskapet vil falle bort.   

Når et NOKUS er eid via et annet NOKUS og aksjene i det underliggende NOKUS-et realiseres, skal det beregnes en skattemessig gevinst eller et skattemessig tap aksjene på det mellomliggende NOKUS-et. Det skal foretas en RISK-beregning på aksjer for hvert av NOKUS-ene.  

Realisasjon av indirekte eide NOKUS-selskap kan medføre uttaksbeskatning. Se nedenfor under "NOKUS-beskatningen opphører".    

Beregning av skattemessig resultat og beskatning av deltaker 

Hvis en eier av NOKUS-selskap er et selskap som beskattes innenfor særreglene for rederibeskatning, må NOKUS-selskapet kvalifisere for rederiordningen for at andelen skal være lovlig eiendel for eieren. 

Det skal beregnes et eget skattemessig resultat i NOKUS-selskapet, finansinntekt eller finansunderskudd, som skal brukes for den rederibeskattede deltakeren. Dette beregnes i selskapsmeldingen under “Rederiskatteordning”, og andel av finansoverskudd overføres til den rederibeskattede deltakeren.   

Andel av finansunderskudd kan ikke fradragsføres, men skal fremføres til bruk mot senere finansoverskudd i NOKUS-selskapet. 

Lavskattelandvurderingen for rederivirksomhet 

Selskap innenfor rederiskatteordningen har en begrenset skatteplikt hvor driftsinntekter er skattefrie. 

I vurderingen om det er et lavskatteland, må en for et selskap med rederivirksomhet, sammenligne beskatningen i utlandet med den norske rederiskatteordningen. Det er ikke et krav om at det utenlandske selskapet må kvalifisere for den norske rederiskatteordningen, men det er bare rederiinntekter som skal sammenlignes med norsk rederiskatt. Øvrige inntekter må sammenlignes med den alminnelige inntektsskatten i Norge. Dette betyr at beskatningen av de øvrige inntektene kan bli avgjørende, selv om disse er små i forhold til rederiinntektene. Dette ble fastslått av høyesterett i Den Norske Amerikalinje (HR-2016-586-A).  

Tonnasjeskatt skal ikke regnes med, siden dette ikke er en inntektsskatt. Inntredelsesbeskatning skal heller ikke inngå som norsk skatt. Som norsk inntektsskatt regnes imidlertid tillegg for høy egenkapital.  

Mer om rederiskatteordningen.

Selvstendig innretning og formuesmasse 

NOKUS-reglene omfatter også selvstendige innretninger eller formuesmasse som norske skattytere kontrollerer og har fordeler av. Eksempler på dette er truster, stiftelser, fond, institusjoner eller foreninger. Av disse er det truster som i praksis har vært mest aktuelle for NOKUS-beskatning. Nedenfor omtaler vi derfor bruken av NOKUS-reglene særskilt for truster.  

 

Hvis vilkårene for NOKUS-beskatning har opphørt i løpet av inntektsåret, skal det ikke leveres skattemelding for NOKUS for dette året. Dette gjelder også dersom selskapet er likvidert i inntektsåret. Unntak kan være hvis selskapet blir hjemmehørende i Norge i løpet av inntektsåret. Se nedenfor under "Selskapet blir hjemmehørende i Norge".  

Meld fra til skatteetaten at selskapet ikke er NOKUS og hva som er årsaken til endringen. Da unngår du at det kommer purring eller varsel om fastsetting av inntekt ved skjønn. Send til: [email protected] 

Uttaksbeskatning ved opphør av NOKUS-beskatning  

Det er skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap på eiendeler som tas ut av norsk beskatningsområde. Dette gjelder også for eiendeler og forpliktelser i et NOKUS når NOKUS-beskatningen opphører.  

Skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap skal oppgis på den skattepliktige deltakerens skattemelding. I tillegg bør deltakeren ta med et vedlegg i skattemeldingen med informasjon om hvordan beregningen er gjort.

Beskatningen inntrer på det tidspunktet NOKUS-selskapet ikke lenger oppfyller vilkårene for NOKUS-beskatning, og beregning av uttaksgevinst eller tap skal gjøres på den siste dagen før dette tidspunktet. Dersom selskapet ikke lenger oppfyller vilkårene 1. januar i inntektsåret, skal det beregnes uttaksgevinst eller tap 31. desember i året før inntektsåret.  

Dersom NOKUS-beskatningen opphører på grunn av at en eller flere norske eiere selger aksjene til utenlandske skattepliktige, skal de gjenværende eierne uttaksbeskattes.  

Eksempler på opphør av NOKUS-beskatningen kan være:

• Norsk kontroll opphører på grunn av salg til utenlandske eiere, eller en norsk eier ikke lenger er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i Norge
• Selskapet er ikke lenger hjemmehørende i lavskattelandet etter dette landets regler
• Norge inngår skatteavtale med landet og selskapets inntekter ikke hovedsakelig er av passiv karakter
• Landet er ikke lenger et lavskatteland på grunn av høyere effektiv skatt i utlandet eller lavere skatt i Norge
• Selskapet er hjemmehørende i et land Norge har skatteavtale med, og selskapet går fra å ha inntekter av hovedsakelig passiv karakter, til å ha aktive inntekter
• Selskapet er hjemmehørende i et EØS-land, og går fra å ikke være reelt etablert eller drive reell aktivitet, til å bli reelt etablert og driver økonomisk aktivitet i EØS-landet

Uttaksbeskatningen inntrer også når andre vilkår enn norsk kontroll opphører. I en bindende forhåndsuttalelse, la Skattedirektoratet til grunn at oppregningen i skatteloven § 9-14 andre ledd ikke er uttømmende, men er ment som eksempler på eiendeler som er tatt ut av norsk beskatningsområde.  

Selskapet blir hjemmehørende i Norge

NOKUS-beskatningen opphører dersom selskapet på grunn av endringer i ledelsen blir skattemessig hjemmehørende i Norge. Det vil si at den reelle ledelsen flyttes til Norge.

Selskapet skal etter flytting beskattes som et eget skattesubjekt, og NOKUS-beskatningen på deltaker opphører fra det tidspunktet selskapet blir hjemmehørende i Norge.  

Ved overgang til beskatning som eget skattesubjekt skal de skattemessige verdiene videreføres, og endringen medfører i seg selv ingen realisasjonsbeskatning.

Dersom deltakers har fremførbart underskudd i NOKUS-selskapet, vil dette falle bort ved overgang til eget skattesubjekt.

Mer om når et utenlandsk selskap er skattemessig hjemmehørende i Norge (Skatte-ABC)

 

Dersom NOKUS-selskapet har betalt kildeskatt til Norge på renter, royalty eller leie, kan norsk deltaker kreve skattefradrag for kildeskatten.  

Den norske deltakeren kan kreve fradrag i inntektsskatt for en forholdsmessig del av den kildeskatten selskapet har betalt til Norge. Skattefradraget skal begrenses til kildeskattesats i henhold til skatteavtalen. Fradraget skal gjøres etter eventuelt andre kreditfradrag.

I selskapsmeldingen for NOKUS-selskapet skal det gis opplysninger om skattetrekk for kildeskatt under “Skattetrekk for kildeskatt på rente, royalty med mer”, i tillegg til opplysninger under “Eierforhold” og “Deltakere”. Den norske deltakeren må gi opplysninger om sitt skattefradrag i sin skattemelding under “Formue og inntekt i selskap med deltakerfastsetting” og “Skattetrekk for kildeskatt på renter, royalty med mer”.

Mer i kildeskatt og skattefradrag