Utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer

Ikke lenger omfattet av fritaksmetoden

Fra 1. januar 2021 er Norges forhold til Storbritannia ikke lenger regulert av EØS-avtalen. For enkelte selskapsaksjonærer hjemmehørende i Storbritannia betyr dette at de ikke lenger er omfattet av fritaksmetoden i (skatteloven § 2-38). Disse har dermed ikke lenger rett på fritak fra kildeskatt etter fritaksmetoden etter denne datoen.

Spesialbestemmelser i skatteavtalen

Selskapsaksjonærer kan ha rett på redusert eller 0 prosent kildeskattesats etter skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia. I henhold til skatteavtalen, er kildeskattesatsen generelt redusert til 15 prosent. Enkelte selskapsaksjonærer kan likevel ha rett på 0 prosent kildeskattesats hvis de oppfyller vilkårene som følger av en spesialbestemmelse i skatteavtalen.

Selskapsaksjonærer som direkte eller indirekte innehar minst 10 prosent av kapitalen til det utdelende selskapet kan ha rett på 0 prosent kildeskattesats etter Artikkel 10, nr. 2, b (i) i skatteavtalen.

Godkjente pensjonsinnretninger kan ha rett på 0 prosent skattesats etter Artikkel 10, nr. 2, b (ii), og det samme gjelder for deler av den britiske regjeringen som beskrevet i Artikkel 10, nr. 3, b (ii) i avtalen.  

Selskapsaksjonærer må fremlegge dokumentasjon som viser at de oppfyller vilkårene under en spesialbestemmelse i skatteavtalen.

Les mer om skatte- og avgiftsmessige virkninger av Brexit.

• Navn
• Adresse
• Skatteidentifikasjonsnummer (tax-ID/TIN)
• Rettsgrunnlag: Det må presiseres i søknaden om aksjonæren søker om redusert sats etter en skatteavtale eller fritak fra kildeskatt etter fritaksmetoden (skatteloven § 2-38)
• Ved søknad etter skatteavtale:
• Bostedsbekreftelse utstedt av skattemyndighetene i aksjonærens bostedsland, som uttrykkelig bekrefter at aksjonæren er skattemessig bosatt/hjemmehørende der etter skatteavtalen med Norge. Bostedsbekreftelsen må ikke være eldre enn seks måneder
• Hvis aksjonæren krever redusert kildeskatt etter en spesialbestemmelse i skatteavtalen, må dette presiseres i søknaden
• Ved søknad etter fritaksmetoden:
• Bostedsbekreftelse eller registreringsbevis som viser at aksjonæren er hjemmehørende i et EØS-land. Bekreftelsen må ikke være eldre enn seks måneder
• Redegjørelse av aksjonærens selskapsform, derunder en vurdering av hvilken norsk selskapstype aksjonæren tilsvarer som følger av skatteloven § 2-38, første ledd, bokstav a-h
• Begrunnelse for hvorfor aksjonæren skal anses å være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, se skatteloven § 2-38, femte ledd
• Søknaden må være signert av aksjonæren
• Hvis søknaden er sendt inn av en representant, må representanten fremlegge fullmakt signert av aksjonæren. Ved bruk av våre søknadskjemaer er det tilstrekkelig at aksjonæren har signert søknaden, så lenge representantens navn og kontaktinformasjon er fylt ut under punkt 2 i søknadsskjemaet.

• Endring av organisasjonsform
• Endring av forretningsadresse til et annet land
• Fusjoner, fisjoner, aksjesalg og andre transaksjoner som endrer selskapsrettslig struktur og eierskap
• Endring i viksomhetens formål i styrende dokumenter (for eksempel vedtekter)

• Endring av selskapsnavn
• Endring av forretningsadresse innenfor samme land

• Forvalteren skal kun registrere aksjer på forvalterkonto i VPS med redusert kildeskattesats på vegne av endelig utbyttemottaker etter å ha mottatt dokumentasjon i henhold til skattebetalingsforskriften § 5-10a-1
• Forvalteren skal sørge for at dokumentasjonen fornyes innen fristene som er satt i forskriften
• Forvalteren skal fremlegge opplysninger om endelig utbyttemottaker på forespørsel fra Skatteetaten i henhold til skattebetalingsforskiften § 5-10a-2
• Forvalteren skal sørge for at forvalterkonto i VPS merkes med "NOM"

• Finanstilsynets ID
• Bekreftelse fra forvalteren om at de har gjort seg kjent med dokumentasjonskravene for redusert eller 0 prosent kildeskattesats på utbytter, og med vilkårene for tillatelsen slik de fremgår av skattebetalingsforskriften § 5-10a
• Kopi av tillatelse gitt av Finanstilsynet til å stå oppført som forvalter i norsk verdipapirregister. Alternativt, en henvisning til Finanstilsynets register over autoriserte forvaltere der det fremgår at forvalteren har slik tillatelse.

Aksjonærer som har aksjer som er registrert på en konto i VPS i utenlandsk forvalters navn (NOM-konto) skal fremlegge dokumentasjonen for den utenlandske forvalteren.

Aksjonærer som har aksjer på en konto i VPS som er registrert direkte i aksjonærens eget navn skal fremlegge dokumentasjonen for kontofører investor. Kontofører investor er den som har opprettet og administrerer VPS-kontoen. Hvis en utenlandsk forvalter har opprettet konto i VPS der aksjene er registrert direkte i aksjonærens eget navn, skal aksjonæren fremlegge dokumentasjonen for den utenlandske forvalteren.  

Aksjonærer som har aksjer som ikke er registrert i VPS skal fremlegge dokumentasjonen direkte for det norske selskapet.

Dokumentasjonen skal ikke sendes til Skatteetaten.

Dokumentasjonen kan oppbevares elektronisk hos forvalter eller kontofører investor. Det er ikke nødvendig å oppbevare dokumentasjonen i papirform.

Hvis aksjonæren bytter navn, og dokumentasjonen som er fremlagt er i aksjonærens gamle navn, må aksjonæren fremlegge en bekreftelse på navneendring. Bekreftelsen fremlegges for forvalter eller kontofører investor, i tillegg til den øvrige dokumentasjonen. Det er ikke nødvendig å søke om ny forhåndsgodkjenning. Det er ingen formkrav til en bekreftelse på endring av navn.

Sammenlignet med VPS-registrerte selskaper vil det for selskaper utenfor VPS ofte være enklere å skaffe seg oversikt over aksjonærens identitet og skattemessige status. Dette er fordi de har større mulighet til å kommunisere med aksjonærene direkte.

Hvis selskapet har oversikt over aksjonærens identitet og skattemessige status, og dermed kan bekrefte at aksjonæren har krav på trekk av kildeskatt med redusert sats, trenger ikke aksjonæren å oppfylle dokumentasjonskravene. 

Merk: Selskapet kan bli stilt til ansvar for manglende trekk hvis selskapet har feilbedømt aksjonærens identitet og skattemessige status. Selskapet kan fri seg for ansvar ved at aksjonæren oppfyller dokumentasjonskravene.

Bostedsbekreftelsen er i utgangspunktet gyldig som dokumentasjon i tre år fra den ble utstedt. Hvis bostedsbekreftelsen er utstedt med virkning for tidligere inntektsår, beregnes gyldigheten fra utgangen av inntektsåret. Hvis bostedsbekreftelsen spesifiserer et angitt tidsrom mellom to datoer, må den fornyes innen tre år fra sluttdatoen på bostedsbekreftelsen.

• Eksempel 1: En bostedsbekreftelse utstedt for inntektsåret 2018, datert 1. november 2018, må fornyes innen 1. november 2021
• Eksempel 2: For en bostedsbekreftelse utstedt for inntektsåret 2015, datert 1. november 2017, vil treårsfristen løpe fra 31. desember 2015. Bekreftelsen må fornyes innen 1. januar 2019
• Eksempel 3: En bostedsbekreftelse som angir bosted fra 31. august 2018 til 31. desember 2018, må fornyes innen 31. desember 2021

Beløpsgrensen på NOK 10 000 gjelder samlet for alle ordinære utbytter mottatt i inntektsåret. For selskaper som ordinært deler ut utbytte mer enn en gang i løpet av året, skal beløpsgrensen på NOK 10 000 fordeles på antall ordinære utbytteutdelinger. Ved ekstraordinære utbytteutdelinger gjelder en ny beløpsgrense på NOK 10 000.

• Eksempel 1: Aksjonæren mottar utbytte fra et selskap som kun deler ut ett ordinært utbytte i året. Aksjonæren må da fremlegge bostedsbekreftelse hvis utbyttet er på NOK 10 000 eller mer. Aksjonæren kan motta ekstraordinære utbytter i tillegg til det ordinære utbytte. Aksjonæren må da fremlegge bostedsbekreftelse hvis det ekstraordinære utbyttet er på NOK 10 000 eller mer
• Eksempel 2: Aksjonæren mottar utbytte fra et selskap som deler ut fire ordinære utbytter i løpet av et år. Aksjonæren må fremlegge bostedsbekreftelse hvis et av utbyttene er på NOK 2 500 eller mer. Det er uten betydning om de ordinære utbyttene samlet er på under NOK 10 000.

Hovedregelen er at bostedsbekreftelsen alltid må vise til skatteavtalen med Norge. Det er kun i de tilfeller hvor myndighetene i bostedslandet overhodet ikke utsteder bostedsbekreftelser med henvisning til skatteavtalen at bostedsbekreftelser uten slik henvisning i noen tilfeller kan aksepteres.

Skattekontoret er kjent med at amerikanske skattemyndigheter (IRS) ikke utsteder bostedsbekreftelser med henvisning til skatteavtalen. Bostedsbekreftelser utstedt av IRS vil likevel være tilstrekkelig dokumentasjon på bosted etter skatteavtalen mellom USA og Norge.

Dokumentasjonskravene gjelder også for overnasjonale organisasjoner.

Som alternativ til en forhåndsgodkjenning eller vedtak om refusjon av kildeskatt, kan overnasjonale organisasjoner fremlegge en henvisning til en traktat hvor det eksplisitt fremgår at enheten er unntatt fra skatt i medlemslandene.

Utenlandske forvaltere som har tillatelse til å registrere aksjer på forvalterkontoer med redusert kildeskattesats i henhold til skatteavtale, kan også registrere aksjer på kontoer med redusert eller 0 prosent kildeskattesats på vegne av overnasjonale organisasjoner.

Det gjelder selv om tillatelsen som gir rett til å registrere aksjer på konto med lavere sats ikke uttrykkelig nevner slike enheter.