KMVA 8413

Saken gjelder:  Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift, tilleggsavgift

Stikkord:   Fradrag. Tilleggsavgift

Bransje:   Konsulenttjenester

Mval.:   § 21-

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 25. november  2014 i sak KMVA 8413 vedrørende A ANS, org.nr. *********.

A ANS ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årstermin fra 2011. Selskapet står registrert med følgende formål: "Konsulenttjenester innen karbonutslipp og karbonopptak, kjøp og salg av klimakvoter samt treplanting."

Skattekontoret fattet 29. april 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 8 706 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Etterberegningen gjaldt fradragsføring av flere bilag som ikke oppfylte formkravet for fradragsrett.

Virksomheten påklaget skattekontorets vedtak i e-post av 11. mai 2014. Klagen er rettidig. 

Påklagd beløp er følgende:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, men skattekontoret har ikke mottatt kommentarer til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om kontroll 13.03.2014
2 Redegjørelse for virksomheten 24.03.2014
3 Dokumentasjon 24.03.2014
4 Varsel om fastsettelse 03.04.2014
5 Tilsvar varsel 15.04.2014
6 Vedtak 29.04.2014
7 Klage 11.05.2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Tilbakeføring av inngående avgift med kr 8 706

2. Ileggelse av tilleggsavgift med 20 %

Skattekontoret anser vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift oppfylt, og mener en ileggelse av tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp er en riktig reaksjon.

Det siteres i det følgende fra skattekontorets redegjørelse:

"1. Tilbakeføring av inngående avgift

1.1 Sakens faktum

A ANS leverte 6. mars 2014 årsoppgave for 2013 som viste kr 8 705 i avgift til gode. I post 1 var det oppgitt total omsetning på kr 37 500 som også var ført som avgiftsfri omsetning i post 3.

Skattekontoret varslet i brev av 13. mars 2014 om en avgrenset kontroll av årsoppgaven. Avgiftssubjektet ble blant annet bedt om å sende inn kopi av bilagene for den inngående avgiften, samt å redegjøre for virksomheten som ble drevet.

Virksomheten besvarte henvendelsen i e-post av 26. mars 2014. Vedrørende beskrivelsen av virksomheten siteres følgende:

”-Inngående avgift: Alle anskaffelsene er betalt kontant da innkjøpene er gjort fra leverandører som ikke sender faktura eller hvor A ANS ikke har konto. Det skal gå klart frem av bilagene hva de gjelder, det er i hovedsak turklær og
–utstyr og jaktutstyr i forbindelse med satsing på friluftsopplevelser (eks. guiding) bilagene gjelder.

-Utskrift fra regnskapssystem er vedlagt. Spesifikasjon av MVA per transaksjon og kunde- og leverandørspesifikasjon går frem av bilagsjournalen.
- Virksomheten ble opprinnelig startet for å drive med forskjellige miljøtiltak. Ettersom dette ikke førte frem har A ANS gått over til blant annet å satse på forskjellige friluftsopplevelser, guidede turer etc. A ANS var helt i en tidlig fase i så måte. I forbindelse med dette valgte vi før sommeren 2013 å legge ned A ANS og starte et nytt AS for dette blant annet siden dette var andre virksomhetsområder enn det A ANS ble startet for, samt at det var tydelig at det krevdes en økt satsning for å kunne bli levedyktig innenfor disse områdene.
- A ANS har ikke innberettet avgiftspliktig omsetning da det ikke har vært aktivitet som har medført avgiftspliktig omsetning i 2013. Det vil ikke komme avgiftspliktig omsetning igjen da selskapet er oppløst.
- Den avgiftsfrie omsetningen er tjenester til B og gjelder levering av tekster. B er en del av C AS, som er utgiver av lokale medier, og jeg antar at det stemmer når de spesifiserer at faktura for de tjenestene vi har levert til dem skal være uten MVA. Dette er også i tråd med hva jeg har klart å bringe på det rene ift hva som regnes som avgiftsfri omsetning."

Som vedlegg til e-posten lå den etterspurte dokumentasjonen. Dokumentasjonen viste følgende:

 

Bilagsnr Bilagstype Selger Vare Pris inkl. mva.
5 Kvittering kontantsalg NORØNNA Bukse 1 999
6 Kvittering kontantsalg G-SPORT  299
7 Kvittering kontantsalg Oslo Sportslager Joggesko 979,30
8 Kvittering kontantsalg NORØNNA Bukse 1 499
9 Kvittering kontantsalg NORØNNA Klær 4 895
10 Kvittering kontantsalg Intersport Sykkelsko 449,50
11 Kvittering kontantsalg JAKTDEPOTET Høstcamo 1 499
12 Kvittering kontantsalg BilXtra Høytrykkspyler 799,20
13 Faktura Domeneshop Kongehella.no 110
14 Kvittering kontantsalg JAKTDEPOTET Div. utstyr 18 000
15 Kvittering kontantsalg Bazar Herre 2x "Joey" 1 739
16 Kvittering kontantsalg Acne Norway "Max satin blue" 1 195
17 Kvittering kontantsalg H&M Klær 1 246
18 Kvittering kontantsalg Filippa K Biker jacket 1 500
19 Kvittering kontantsalg SAMSØE  2 398
20 Kvittering kontantsalg GANT  800
21 Kvittering kontantsalg Filippa K  1 600

Bilagene innebar til sammen kr 8 705,36 i inngående merverdiavgift.

Skattekontoret varslet i brev av 3. april 2014 om etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift med til sammen kr 8 706 samt ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Skattekontoret viste til at selskapet var meldt oppløst 15. oktober 2013, og at deltakerne hadde opprettet selskapet D AS. Dette selskapet har blant annet til formål å drive med opplevelser innen reiseliv. Det ble videre vist til at de innsendte bilagene var mangelfulle ift. merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd.

I e-post av 15. april 2014 kom virksomheten med tilsvar til skattekontorets varsel. Fra tilsvaret siteres: ”Hva gjelder bilag som ikke er stilet til rett firmanavn eller mangler stilet til firmanavn så er det flere årsaker til dette: -Mange utsalgssteder har ikke kassesystem hvor det er mulig å påføre navn på kjøper på kvitteringen i det hele tatt. Det er mulig at Skatteetaten godtar en manuell påtegning på fakturaen av selger, men jeg arbeidet selv i butikk for noen år tilbake og har til gode å oppleve en kunde kreve en slik påtegning. Å skulle få en ekspeditør til å begynne å skrive på kvitteringen og stemple med et stempel som mest sannsynlig ikke er tilgjengelig, vil for de fleste føles ubehaglig med en voksende kø av ventende kunder bak seg.

-Enkelte leverandører lar ikke firma handle mot faktura. Årsaken kan være både at et ansvarlig selskap som A ANS ikke får kreditt, eller at systemene til leverandøren krever at man legger inn sine opplysninger som privatperson når man bestiller på internett. Leveringstid, pris eller tilgjengelighet kan være gode grunner for å velge aktuelt utsalgssted, og det vil i mine øyne være en urimelig ulempe hvis man skal bli tvunget til å handle av for eksempel en dyrere leverandør.

-På noen bilag har det hengt igjen gamle kundenavn i leverandørens system, eller jeg har ikke vært oppmerksom nok i innkjøpsøyeblikket, og fakturaene har derfor blitt stilet til feil adressat. Her ligger feilen helt klart hos meg som burde fått leverandøren til å rette opp i dette og sende ny faktura med korrekt firmanavn.

Jeg har full forståelse for at bilag fortrinnsvis skal være stilet til rett firmanavn. Allikevel ser jeg ikke på hvilken måte de manglende firmanavnene skulle kunne føre til at staten skulle bli påført et tap. Innkjøpene har jo faktisk funnet sted, og kvitteringene i seg selv tilfredsstiller jo de krav som kreves til salgsdokument isolert sett.

Hva gjelder bilag under 1000,- så er det vanskelig å få tatt bilde av både frem- og baksiden av en kvittering samtidig. Siden det var et begrenset antall bilag og totalbeløpet for disse naturligvis var moderat, spesifiserte jeg derfor i min e-post til Skatteetaten hva bilagene gjaldt, og antok at dette kombinert med selve salgsteksten på bilagene var tilstrekkelig for å opplyse Skatteetaten, og at det ikke var nødvendig å ta bilde av mine påtegninger på baksiden. Jeg forstår nå at dette ikke er tilstrekkelig for Skattettaten. Jeg sender gjerne de originale bilagene til Skatteetaten hvis Skatteetaten ønsker dette."

I e-posten anføres det også at det fremstår urimelig å nekte fradrag på bakgrunn av formfeil, og at tilleggsavgift ikke er forholdsmessig i forhold til manglene ved bilagene. Det vises til at kunnskapen om rettsreglene ikke var god nok i dette tilfellet, men at det reelt sett foreligger anskaffelser til virksomheten der beløpene er korrekte.

Skattekontoret fattet 29. april 2014 vedtak i samsvar med varselet. Vedtaket ble påklaget i e-post av 11. mai 2014.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak siteres: ”Virksomheten har som formål: Konsulenttjenester innen karbonutslipp og karbonopptak, kjøp og salg av klimakvoter samt treplanting. Firma har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret siden året 2011. Det oppgis i epost datert 24.03.2014 at de har gått over til å satse på forskjellige friluftsopplevelser, guidede turer etc. i 2013. Det er ikke sendt noe endringsmelding på dette til Merverdiavgiftsregisteret for vurdering om dette er næring og egnet til å gå med overskudd. Denne næringen har ikke hatt noe avgiftspliktig omsetning, men kun fradragsført inngående avgift på kjøp av varer. Oppgitt omsetning på pkt 3 på oppgaven skulle bare vært oppgitt på pkt 1, da det er oppgitt at det er fritatt for merverdiavgift og utenfor avgiftsområde.

Når det gjelder de innsendte fakturakopiene for fradrag inngående avgift er disse veldig mangelfulle. I vårt varsel datert 03.04.2014 ble det beskrevet hva et salgsdokument minst skal inneholde etter bokføringslovens krav. Er kontantkjøpet under kr 1000 inkl mva er det forskrift om bokføring § 5-5 dokumentasjon ved kjøp som skal gjelde.

Virksomheten har blitt meldt oppløst 15.10.2013, men står pr.d.d aktiv i Brønnøysundregistrene og i Merverdiavgiftsregisteret. Vi antar derfor at innkjøpte varer ikke har vært til bruk i næring, da virksomheten ikke har hatt avgiftspliktig omsetning og den er meldt oppløst for sletting."

1.3 Klagers innsigelser

Fra klagen siteres følgende: ”Jeg ønsker tilleggsavgiften opphevet, samt etterberegningen redusert. Bakgrunnen for dette er tredelt, og grunnet i at Skatteetatens begrunnelse for vedtaket ikke synes å stemme med de faktiske forhold.

a. A ANS sitt vedtektsfestede formål har hele tiden vært å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Dette gjøres blant annet gjennom ulike konsulenttjenester knyttet til karbonutslipp (og reduksjon av disse). Dette er dokumentert og registrert blant annet i Enhetsregisteret. Skatteetaten synes for øvrig i sitt brev av 29.04.2014 å sammenblande formål med registrert virksomhet/art/bransje, uten at dette har noen stor betydning da disse er sammenfallende. b.  Helt siden oppstarten har tilnærmet alle inntektene for A ANS vært relatert til nettopp dette. Jeg viser til tidligere tilsendte fakturakopier, som viser at inntektene har vært knyttet til 2 hovedområder, begge innenfor A ANS sitt vedtektsfestede formål:

1) – konsulenttjenester relatert til ulike samhandlingsløsninger innen IT som bidrar til å flytte tjenester over til digitale flater. I praksis vil dette si digitale løsninger som reduserer reisevirksomhet, samt minsker behovet for papirbasert kommunikasjon og derigjennom reduserer karbonutslipp.

2) – konsulenttjenester og profilering av ulike digitale tjenester overfor publikum. I praksis vil dette si at A ANS har omtalt ulike digitale tjenester, spesielt applikasjoner til mobiltelefoner, i Amobil (Norges største nettsted for informasjon og nyheter knyttet til mobile løsninger) og i Verdens Gang (Norges største avis). Den miljømessige gevinsten ved at publikum tar i bruk slike løsninger er igjen redusert behov for reisevirksomhet og papirbaserte løsninger, samt synliggjøring av ulike delingstjenester som reduserer forbruket vårt.

I tidligere år var omsetningen innenfor 1) den klart største delen av inntektene, mens i 2013 var inntekten i sin helhet relatert til 2).

Skatteetaten skriver at oppgitt omsetning på pkt 3 på oppgaven bare skulle vært oppgitt på pkt 1. Dette anser jeg for å være feil da omsetningen i 2013 var innen merverdiavgiftsloven, men fritatt for avgift.

b. Skatteetaten skriver at innsendte fakturakopier for inngående avgift er veldig mangelfulle. Hva gjelder samtlige bilag relatert til kontantkjøp under 1000,- synes det for meg utvilsomt at disse er i henhold til forskrift om bokføring § 5-5, og jeg mener derfor at disse skulle gitt fradrag for inngående avgift: http://www.skatteetaten.no/Bedrift-og-organisasjon/Merverdiavgift/Merverdiavgift--veiledning-til-naeringsdrivende-/?chapter=3730#kapitteltekst

Jeg er usikker på om Skatteetaten mener det er gjort noe feil i forhold til måten A ANS er meldt oppløst på. A ANS har søkt å gjennomføre dette på korrekt måte, og kan ikke se at det er gjort noe feil her. Tvert i mot var A ANS tidlig ute og meldte selskapet oppløst, mens selskapet ikke blir slettet i Brønnøysundregistrene og Merverdiavgiftsregisteret før avviklingsregnskapet er klart. At A ANS var tidlig ut og meldte oppløsning var ment å komme eventuelle kreditorer og offentlige myndigheter til gode. Jeg bemerker også at utgifter som gir fradrag for inngående avgift alle er datert i god tid før selskapet ble meldt oppløst, og det er ingen tvil om at innkjøpte varer er ment til bruk i næring. Jeg kan ikke se at når et selskap endrer strategi eller som i dette tilfellet, finner det mest hensiktsmessig å bli oppløst, så skal det få en tilbakevirkende kraft på alt selskapet har utrettet på tidligere tidspunkt.

Jeg anfører at Skatteetaten ikke svarer direkte på mine spørsmål eller kommentarer i mine tidligere innsendte svar, ei heller påstår at noen av mine konkrete påstander er feil. Skatteetatens vedtak synes derfor i liten grad å ta hensyn til mine kommentarer og til dels de faktiske forhold. Jeg hadde satt stor pris på en større grad av dialog. Jeg er overbevist om at misforståelser da enklere kunne bli oppklart, samtidig som det hadde blitt enklere for brukerne å forstå Skatteetatens tolkning og bakgrunn for tolkning og dermed gi mindre behov for endring av innsendte oppgaver."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Spørsmålet i saken er om A ANS hadde fradragsrett for den inngående avgiften på de fradragsførte bilagene i omsetningsoppgaven for året 2013.

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i den registrerte virksomheten. Videre er det et vilkår for fradragsrett at den inngående avgiften kan dokumenteres med bilag, jf, § 15-10 første ledd.

Deltakere i A ANS er NN og MM. A ANS sitt formål er som nevnt å omsette konsulenttjenester innen karbonutslipp og karbonuttak, kjøp og salg av klimakvoter samt treplanting. Virksomheten har videre forklart at selskapet opprinnelig ble startet for å drive med ulike miljøtiltak. Da dette ikke førte frem ble det imidlertid bestemt at det skulle satses på ulike friluftsopplevelser, guidede turer mv. Det er forklart at selskapet var i en tidlig fase i så måte. Sommeren 2013 ble det bestemt at selskapet skulle avvikles, for at den nye virksomheten kunne startes i et nytt aksjeselskap. Dette var bakgrunnen for at det ikke var innberettet omsetning i 2013. Videre nevnes det at den inngående avgiften i hovedsak gjelder kjøp av turklær, turutstyr og jaktutstyr i forbindelse med satsningen på friluftsopplevelser.

Skattekontoret tar først stilling til om de aktuelle anskaffelsene kan sies å ha vært til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Utgangspunktet er at det også i oppstartsfasen av en virksomhet kan foreligge en aktivitet som utgjør næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand. Videre er det slik at det er forholdene på anskaffelsestidspunktet som er avgjørende for spørsmålet om fradragsrett. Anskaffelsene ble foretatt fra 25. mars 2013 til 4. mai 2013. D AS ble stiftet 27. mai 2013, med NN og MM som aksjonærer. Selskapets formål er: "Konsulenttjenester innen IT. Opplevelser innen friluftsliv, jakt og reiseliv."

Skattekontoret mener det er uklart om anskaffelsene som ble foretatt i A ANS kan sies å ha vært til bruk i næringsvirksomhet. På den ene siden viser det etterfølgende hendelsesforløpet – stiftelsen av D AS som har til formål å drive virksomhet innen turopplevelser – at anskaffelsene trolig ikke har vært til privat bruk. På den andre siden mener skattekontoret at planene om aktivitet innen friluftsopplevelser på anskaffelsestidspunktene fremsto noe "svevende", da virksomheten ikke har konkretisert hva slags aktivitet som skal utøves (herunder om tjenestene i det hele tatt vil være avgiftspliktige), omfanget av den planlagte aktiviteten eller et budsjett som viser at det er realistiske muligheter for at aktiviteten vil kunne gå med overskudd.

Under tvil mener skattekontoret at virksomheten ikke har sannsynliggjort at den planlagte aktiviteten innen friluftsopplevelser ville innebære næringsvirksomhet for A ANS, slik at det ikke foreligger fradragsrett etter § 8-1.

I alle tilfeller mener skattekontoret at bilag nr. 12, som gjelder kjøp av høytrykkspyler, og bilag nr. 13, som gjelder registrering av domenet "d****.no", ikke kan sies å ha vært til bruk i avgiftspliktig virksomhet i A ANS.

Skattekontoret går så over til å vurdere om bilagene oppfyller formkravet i § 15-10 første ledd.

På anskaffelsestidspunktene hadde bokføringsforskriften § 5-5 første og annet ledd følgende ordlyd: ”§ 5-5. Dokumentasjon av kjøp Dokumentasjon av kjøp skal være salgsdokumentasjonen selger har utstedt og skal inneholde de opplysningene som fremgår av § 5-1 (§ 5-1-1 - § 5-1-8).

Ved kontantkjøp fra detaljist kan angivelse av kjøper utelates når vederlaget er lavere enn  kr 1.000 inklusive merverdiavgift og varen eller tjenesten ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse. Når kjøper ikke er angitt, skal den som har foretatt kjøpet påføre formålet eller bruksområdet for varene og tjenestene. Dokumentasjonen skal dateres og signeres."

Etter bokføringsforskriften § 5-1-2 skal i utgangspunktet kjøper være angitt i salgsdokumentet. § 5-5 annet ledd sier at angivelsen av kjøper kan unnlates ved kontantkjøp fra detaljist, når vederlaget er lavere enn kr 1 000 inklusive merverdiavgift, og varen eller tjenesten ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse.

Skattekontoret mener alle anskaffelsene av turutstyr mv. må sies å være ment som en direkte innsatsfaktor i de påtenkte tjenesteleveransene innen friluftsopplevelser. Dette innebærer at kravet til angivelse av kjøper ikke kunne fravikes. Skattekontoret mener konsekvensen av at kjøper ikke er angitt i salgsdokumentene må være at bilagene etter § 15-10 første ledd ikke gir legitimasjonsvirkninger for A ANS.

2. Ileggelse av tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Skattekontoret viser til gjennomgangen av hendelsesforløpet i punkt 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket siteres: ”På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført bilag/kvitteringer som ikke er tilfredsstillende dokumentasjon for fradrag, da de er mangelfulle. Det er ingen avgiftspliktig omsetning som skal tilsi kjøpene og virksomheten er meldt oppløst i Brønnøysundregistrene.

Skattekontoret mener at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig i f. eks. bokføringsforskriften eller å søke hjelp fra andre.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og vedtar ileggelse av tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

2.3 Klagers innsigelser

Det vises til gjengivelsen av klagen under punkt 1.3.

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan tilleggsavgift ilegges med inntil 100 prosent av fastsatt avgift etter § 18-1 dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

Grunnet usikkerheten vedrørende om det foreligger materiell fradragsrett for A ANS, velger skattekontoret å knytte ileggelsen av tilleggsavgift til overtredelsene av § 15-10 første ledd. Det vises til begrunnelsen for etterberegningen vedrørende hvorfor fradragsføringene av bilagene som ikke var stilet til virksomheten innebar overtredelser av § 15-10 første ledd.

Skattekontoret mener videre at overtredelsene kunne påført staten tap.  For at overtredelser "kunne påført staten tap" er det tilstrekkelig at handlemåten i seg selv er egnet til å unndra avgift, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008 (IT Fornebu) og Gulating lagmannsretts dom av 21. oktober 2009 (Nor Grafisk). Det er klart at fradragsføring av bilag der kjøper uriktig ikke er angitt, er en handlemåte som gjør at staten kan påføres tap.

Det neste som må vurderes er om fradragsføringene var uaktsomme, i den forstand at virksomheten burde forstått at fradragsføringene ville innebære overtredelser av § 15-10 første ledd. Skattekontoret mener at heller ikke dette spørsmålet byr på særlig tvil i dette tilfellet. Kravet til at kjøper normalt skal være angitt er for å redusere risikoen for at fradraget kreves av feil og/eller av flere avgiftssubjekter. I dette tilfellet, hvor fradragsføringen ble gjennomført i årsoppgaven for 2013 – levert 6. mars 2014 – gjorde slike hensyn seg gjeldende, ettersom A ANS var under avvikling, og deltakerne i selskapet hadde stiftet D AS med formål om å drive lignende virksomhet. Skattekontoret mener derfor at virksomheten burde forstått at de ikke skulle ha fradragsført bilag som ikke inneholdt en angivelse av kjøper, da dette innebar en risiko for at bilagene kunne fradragsføres av feil subjekt.

Skattekontoret anser vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift oppfylt, og mener en ileggelse av tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp er en riktig reaksjon."

Skattekontorets innstilling til vedtak:

Skattekontoret foreslår etter dette at det påklagede vedtaket stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse

Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

V e d t a k :

Vedtak om tilbakeføring av inngående avgift med kr 8 706 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift opprettholdes.