Skatteplikt i Norge

Reglene om skattemessig bosted ved innflytting til Norge gjelder for deg som ikke tidligere har bodd i Norge. Reglene gjelder også for deg som har bodd i Norge tidligere, om du har fått godkjent skattemessig utflytting (emigrasjon).

Oppholder du deg i Norge i mer enn 183 dager i en tolvmånedersperiode, blir du skattemessig bosatt i Norge. Det samme gjelder om du oppholder deg i Norge i mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmånedersperiode. Alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge tas med ved beregning av antall dager.

Oppholder du deg mer enn 183 dager i Norge i innflyttingsåret, er du skattemessig bosatt fra første dag du oppholder deg i Norge. Fordeler de 183 dagene seg på to inntektsår, blir du skattemessig bosatt fra 1. januar i år to. (Du vil være begrenset skattepliktig i året før. Les mer om det i neste punkt.)

Oppholder du deg i Norge mer enn 270 dager i en trettiseksmånedersperiode, er du skattemessig bosatt fra 1. januar i det året oppholdet overstiger 270 dager. (Du vil være begrenset skattepliktig i de(t) foregående år.)

Du kan oppholde deg i gjennomsnitt 90 dager per år i Norge uten å bli skattemessig bosatt i Norge.

Eksempel
Johan er pensjonist og emigrerte til Frankrike i 2003. Han oppholder seg i Norge hver sommer og hver jul. Hvis Johan oppholder seg i Norge i mer enn 270 dager i en periode på 36 måneder, dvs. mer enn 3 måneder per år i gjennomsnitt, vil han bli skattemessig bosatt i Norge. Han vil da bli skattepliktig i Norge og ha plikt til å levere skattemelding. Skattemessig bosted kan da bare opphøre etter de reglene som er beskrevet nedenfor.

Er du skattemessig bosatt i Norge etter intern rett, er du i utgangspunktet skattepliktig til Norge for all formue og inntekt, uansett om den befinner seg i eller er opptjent i Norge eller i utlandet. Norges beskatningsrett kan være begrenset av bestemmelsene i en skatteavtale med et annet land.

En person som ikke er skattemessig bosatt i Norge, vil fremdeles være skattepliktig til Norge for enkelte inntekter og formue som har kilde i Norge.

Det vil blant annet gjelde personer som arbeider i Norge, men som ikke har oppholdt seg lenge nok til å bli skattemessig bosatt. Se informasjom om hva du skal gjøre når du skal arbeide i Norge.

Andre eksempler er:

• Inntekt og formue fra fast eiendom i Norge.
• Utbytte fra aksjer i norsk selskap. Se informasjon om redusert kildeskatt på aksjeutbytte for utenlandske aksjonærer
• Inntekt opptjent ved arbeid om bord på skip. Se informasjon om arbeidstaker bosatt i utlandet og arbeider på norske skip
• Inntekt fra arbeid utført på den norske kontinentalsokkelen. Se informasjon om arbeidstaker bosatt i utlandet og arbeider i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel
• Pensjon, uføretrygd mv. fra norsk utbetaler. Se informasjon om kildeskatt på pensjon og uføreytelser
• Styrehonorar fra norsk selskap
• Lønn fra den norske stat

Det er bare om du tar fast opphold i utlandet at du kan anses som skattemessig utflyttet fra Norge. Midlertidig opphold i utlandet opphever ikke det skattemessige bosted i Norge.

For at ditt skattemessige bosted i Norge skal opphøre ved utflytting må du godtgjøre:

• at du har tatt fast opphold i utlandet
• at du ikke har oppholdt deg i Norge i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret
• at du eller dine nærstående (ektefelle, samboer, barn) ikke disponerer bolig i Norge

Har du bodd mindre enn 10 år i Norge før det inntektsåret du tar fast opphold i utlandet, opphører ditt skattemessige bosted i Norge i det inntektsår samtlige av disse tre vilkårene er oppfylt.

Har du bodd i Norge i til sammen 10 år eller mer før det inntektsåret du tar fast opphold i utlandet, kan det skattemessige bosted i Norge først opphøre etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det året du tok fast opphold i utlandet.

For at ditt skattemessige bosted skal opphøre må du oppfylle følgende krav i hvert av de tre inntektsårene etter at du tok fast opphold i utlandet:

• oppholdet i Norge må ikke overstige 61 dager
• du selv eller dine nærstående (ektefelle, samboer, barn) må ikke disponere bolig i Norge

Eksempel
Per og Kari er begge pensjonister. De har solgt boligen i Norge og flyttet til Spania høsten 2013. De har fortsatt en hytte i Norge som de har hatt i 20 år. De planlegger å være i Norge i seks uker hver sommer og 1 uke hver jul. Per og Kari vil være skattemessig bosatt i Norge til og med 31. desember 2016. Hvis de oppholder seg i Norge i mer enn 61 dager, vil de fortsette å ha skattemessig bosted i Norge etter 2016.

Disse reglene gjelder alle som har bodd i Norge i en eller flere perioder i til sammen mer enn 10 år.

Vær oppmerksom på at alle hele eller deler av kalenderdøgn regnes med ved beregning av opphold i Norge.

Vilkåret om at du ikke må disponere bolig i Norge betyr at verken du eller din ektefelle, samboer eller dine mindreårige barn må eie (direkte eller indirekte), leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke en bolig i Norge. Mindreårige barn som bor sammen med en tidligere ektefelle eller samboer i Norge, anses normalt ikke å disponere bolig i Norge.

Med bolig menes enhver boenhet som har vært brukt som bolig. Videre menes enhver boenhet med innlagt helårs vann og avløp, forutsatt at man ikke på grunn av reguleringsplan e.l. har vært avskåret fra å benytte den som bolig på utflyttingstidspunktet.

Du kan likevel ha fritidsbolig eller annen fast eiendom i Norge etter utflyttingen uten at det er til hinder for at ditt skattemessig bosted i Norge kan opphøre. Dette gjelder boenheter som ikke regnes som bolig, det vil si boenheter uten innlagt helårs vann og avløp, og boenheter som på grunn av reguleringsplan e.l. ikke kan benyttes som bolig på utflyttingstidspunktet. Det gjelder også for andre boenheter som er anskaffet minst fem år før det året du flyttet til utlandet. Det er en forutsetning at verken du, din ektefelle, samboer eller barn, har benyttet boenheten som bolig i løpet av de siste fem år før utflyttingsåret.

Du vil alltid være skattemessig bosatt i Norge i utflyttingsåret og i de tre etterfølgende inntektsårene hvis du har bodd i Norge i 10 år eller mer før det inntektsår du tar fast opphold i utlandet. I denne perioden må du levere skattemelding i Norge på samme måte som da du bodde her. Du må godtgjøre at du i denne perioden ikke har disponert bolig i Norge og at du ikke har oppholdt deg her mer enn 61 dager i året. Plikten til å levere norsk skattemelding bortfaller først når skattemyndighetene i Norge har godtatt at det skattemessige bostedet i Norge er opphørt.

Norsk beskatningsrett kan være begrenset som følge av bestemmelser i skatteavtalene Norge har inngått med andre land.

Oppholder du deg i utlandet, men ikke oppfyller vilkårene for opphør av skatteplikt til Norge etter de reglene som er nevnt over, er du fremdeles skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett. Om du både er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett, og skattemessig bosatt i oppholdslandet etter det landets interne rett, skal bostedsspørsmålet avgjøres etter bestemmelsene i skatteavtalen mellom Norge og det andre landet. Det samme gjelder om du blir skattemessig bosatt i Norge og fortsatt er skattemessig bosatt i det landet som du har flyttet fra.

Skattemessig bosatt

Begrepet skattemessig bosatt betyr at det er skatteplikten som følger av bosted i et land som er relevant i denne sammenhengen. I skatteavtalens forstand forutsetter dette samme skatteplikt som landets ordinære bosatte personer har. Har skattemessig bosatte personer i landet skatteplikt for globale inntekter (og eventuell formue), må du kunne godtgjøre at du har slik bostedsskatteplikt i det andre landet om du vil kreve at bosted etter skatteavtale er flyttet fra Norge til et annet land.

Hvor er du bosatt etter skatteavtalen og hvilken betydning har det?

Når du er skattemessig bosatt i begge land, skal din bostedsmessige status avgjøres etter bestemmelsene i skatteavtalens artikkel om skattemessig bopel (vanligvis artikkel 4). Etter denne bestemmelsen skal du anses som bosatt i det landet der du disponerer fast bolig. Har du fast bolig i begge land, er det avgjørende hvor du har de ”sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene)”. Om dette ikke gir noe klart svar, eller du ikke har fast bolig i noen av landene, skal du anses skatteavtalemessig bosatt i det landet der du har vanlig opphold. Har du vanlig opphold i begge land skal du anses bosatt i det landet der du er statsborger.

Bosted etter skatteavtalen vil ha betydning for hvilke inntekter som kan beskattes i Norge.

Er du skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett, men bosatt i et annet land etter skatteavtalen, er du som regel bare skattepliktig til Norge for inntekter fra norske kilder.

Det vil typisk være:

• Lønnsinntekt som er opptjent i Norge
• Fast eiendom eller næringsinntekt i Norge
• Aksjeutbytte fra norske selskaper
• Du kan også være skattepliktig for pensjon og uføreytelser fra Norge 

Skatteavtalene er ulike, og norsk beskatningsrett til ulike inntekter vil derfor variere fra avtale til avtale. Mange skatteavtaler regulerer ikke formue. I slike tilfeller er det norsk beskatnings-rett til global formue så lenge du har skatteplikt som bosatt etter skatteloven (§ 2-1.)

Noen skatteavtaler inneholder bestemmelser som gir skatteplikt til Norge for inntekter fra kilder utenfor bostedslandet som ikke er overført (remittert) til dette landet, og derfor ikke er beskattet der etter landets skatteregler for "remittance".

Er du bosatt i Norge etter både intern rett og skatteavtalen, er du i utgangspunktet skattepliktig til Norge for hele din formue og inntekt. Skatteavtalen har regler om unngåelse av dobbeltbeskatning og den kan begrense skatteplikten til Norge.

Dokumentasjon av bosted i utlandet

Ønsker du å kreve at norsk beskatning av inntekt og/eller formue skal frafalles eller begrenses som følge av at du mener at du har din bostedsskatteplikt  i et annet land etter skatteavtalens bostedsartikkel,  bør du sikre at du har nødvendig dokumentasjon for å godtgjøre dette kravet. Et slikt krav må fremsettes i skattemeldingen for hvert aktuelt inntektsår du ønsker å kreve dette. Det er du selv som har ansvar for å fastsette korrekt grunnlag for norsk beskatning. Det er derfor viktig at du sørger for å korrigere opplysninger i skattemeldingen din for aktuelle inntekter/fradrag og formue/gjeld i samsvar med ditt krav om å bli behandlet som person bosatt i det andre landet etter skatteavtalen med Norge.

Når skattekontoret ber om dokumentasjon, må du legge fram en bekreftelse fra skattemyndighetene i det andre landet som uttrykkelig angir at skattemyndighetene anser deg for å være skattemessig bosatt der etter skatteavtalen (Certificate of (fiscal) Residence). Bekreftelsen må være i original og den må vise til skatteavtalen med Norge og angi hvilket tidsrom den gjelder for. Skattekontoret kan kreve at du legger fram en ny bekreftelse for hvert inntektsår.

Selv om du leverer en slik bekreftelse der det fremgår at det andre landets skattemyndigheter anser deg som skatteavtalemessig bosatt der, skal skattekontoret gjøre en selvstendig vurdering av hvor du skal anses som bosatt etter skatteavtalen. Kriteriene for denne vurderingen står i skatteavtalens artikkel 4 nr. 2.

Ved et krav i norsk skattemelding om at bosted etter skatteavtale har vært i et annet land i hele eller deler av et inntektsår, er det viktig at du sammen med Certificate of (fiscal) Residence sender inn  opplysninger om din tilknytning både til det andre landet og til Norge som er nødvendige for at skattekontoret kan vurdere bostedsspørsmålet. Det samme gjelder hvis du faktisk blir beskattet for den samme inntekten i både det andre landet og i Norge.

Etter en vurdering av kriteriene i bostedsartikkelen vil et av landene være ditt bostedsland etter skatteavtale, og det andre landet vil være kildeland i skatteavtalens forstand. Dersom denne avgjørelsen innebærer at du beskattes for samme inntekt i begge land som bostedsland etter skatteavtale, er dette en dobbeltbeskatning som bør avhjelpes etter denne skatteavtalen. Dette bør fortrinnsvis løses ved at du søker å få endret beskatningen i det landet der du mener det nå er feil beskatning eller beskatning i strid med denne skatteavtalen.

Dersom en dobbeltbeskatningssituasjon ikke blir løst på denne måten, må du ta saken opp med skattemyndighetene i det landet du mener du er bosatt. Er du bosatt i et annet land enn Norge, skal du ta opp saken enten med Finansdepartementet i det landet eller med den skattemyndighet som har fått fullmakt til å behandle slike dobbeltbeskatningssaker. Finner den myndigheten som behandler saken, at du er skattlagt for samme inntekt i to land, skal de ta saken opp med Skattedirektoratet eller Finansdepartementet i Norge dersom de ikke selv kan fjerne dobbeltbeskatningen. Er du bosatt i Norge, kan du ta opp saken med Skattedirektoratet.

Er du skattemessig bosatt i Norge etter norske interne regler, men bosatt i et annet land etter en skatteavtale, har du alltid plikt til å levere fullt utfylt skattemelding til norske skattemyndigheter.

Reglene om skattemessig bosted i Norge ved inn- og utflytting står i skatteloven § 2-1 annet til sjette ledd.

Mottar du lønnsinntekter og andre ytelser som er opptjent på grunnlag av din personlige arbeidsinnsats, men som ikke utbetales før skatteplikten til Norge opphører etter intern rett, skal inntekten tidfestes på tidspunktet for opphør av skatteplikten og skattlegges i Norge. Dette kan for eksempel være feriepenger, bonusutbetalinger, sluttvederlag («fallskjermer») o.l. Det har ikke betydning for skatteplikten om vederlagets størrelse først fastsettes etter at arbeidet er utført, eller at vederlaget først skal utbetales en viss tid etter at arbeidet er utført.

Eksempel:

En person flytter til Norge fra Sverige i februar 2014 og jobber her frem til oktober 2016. Personen flytter da tilbake til Sverige og blir fra 1.1.2017 ansett som skattemessig emigrert fra Norge.

I mai året etter utflyttingen, mottar personen en bonusutbetaling fra sin tidligere norske arbeidsgiver på bakgrunn av arbeidet som ble utført i 2016. Da personen ikke er skattemessig bosatt i Norge i utbetalingsåret, skal bonusutbetalingen tidfestes til og skattlegges i utflyttingsåret.

Dersom du mottar slike ytelser, må du ta kontakt med skattekontoret slik at skattefastsettingen og forskuddstrekket for både utbetalingsåret og utflyttingsåret kan fastsettes korrekt. Du kan lese mer om dette i kunngjøringen Periodisering av skattegrunnlag og forskuddstrekk.

Oppfyller du kravene for opphør av skattemessig bosted etter intern rett eller en skatteavtale, er du skattepliktig for verdistigningen på aksjer mv. frem til utflyttingstidspunktet. Det beløp som er skattepliktig er den gevinst som ville vært skattepliktig hvis aksjene mv. var blitt realisert dagen før opphør av full skatteplikt. Disse reglene gjelder også om du overfører aksjer mv. til din ektefelle som er skattemessig bosatt i utlandet. Fra og med 29. november 2022 gjelder skatteplikten også ved overføring til personer du er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som onkel eller tante.  

Skatteplikten omfatter gevinster knyttet til:

• aksjer og egenkapitalbevis i norske og utenlandske selskaper
• andeler i norske og utenlandske aksjefond
• andeler i norske og utenlandske deltakerliknede selskaper
• tegningsretter, opsjoner og andre finansielle instrumenter knyttet til aksjer mv., herunder opsjoner i arbeidsforhold

Det er ingen krav til eierandel i selskapet eller eiertid.

Når samlet netto gevinst (etter fradragsberettigede tap) ikke overstiger kr 500 000, er den latente gevinsten ikke skattepliktig. Når samlet netto gevinst overstiger kr 500 000 er hele gevinsten skattepliktig.

Latente tap er bare fradragsberettiget ved flytting til et annet EU/EØS-land og bare i den utstrekning det ikke gis fradrag i utlandet. Det er bare fradragsrett når netto tap overstiger kr 500 000.

Skatteplikten gjelder uansett hvor lenge du har vært skattemessig bosatt i Norge.

Den latente skattepliktige gevinsten skal beregnes og fastsettes ved skattefastsettingen for utflyttingsåret (dagen før opphør av full skatteplikt). Et latent fradragsberettiget tap skal også fastsettes ved skattefastsettingen for utflyttingsåret, men det skal ikke avregnes før aksjene mv. faktisk er realisert.

Hvis utflyttingen eller overføringen skjedde før 29. november 2022, varer skatteplikten i fem år. Hvis flyttingen eller overføringen skjedde 29. november 2022 eller senere varer skatteplikten evig.  

Oppgave over aksjer mv.

Når du påstår i skattemeldingen at bostedsskatteplikten til Norge er opphørt etter intern rett eller en skatteavtale, må du levere en oppgave over samtlige aksjer mv. som omfattes av skatteplikten, og en gevinstberegning. Dette gjelder uavhengig av hvor mange aksjer mv. du eier. Oppgaven skal gis på skjemaet ”Gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting” (RF-1141) og leveres sammen med skattemeldingen.

Hvis utflyttingen eller overføringen skjedde 2. januar 2022 eller senere, kan du legge inn informasjonen i skattemeldingen for 2022 i de nye kortene for utflyttingsskatt.  

Du må også sende oss slike opplysninger hvis du flytter til Svalbard eller overfører aksjer mv. til familiemedlemmer som er skattemessig bosatt i utlandet.  

Inngangsverdien for aksjer mv. fastsettes etter de ordinære regler. Har du bodd mindre enn 10 år i Norge, kan du kreve at inngangsverdien for aksjer mv. som du eide da du ble skattemessig bosatt i Norge, skal fastsettes til markedsverdien på dette tidspunkt. Inngangsverdien kan likevel ikke settes høyere enn utgangsverdien.

Utgangsverdien skal settes til markedsverdi den dagen aksjene mv. anses realisert, dvs. dagen før opphør av full skatteplikt til Norge. For børsnoterte aksjer benyttes denne dagens gjennomsnittlige omsetningskurs. For ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler uten kjent markedsverdi må verdien fastsettes ved skjønn.

Utsettelse med innbetaling av skatten

Du kan få utsettelse med betalingen av skatten på den latente gevinsten fram til du faktisk realiserer aksjene mv., forutsatt at du stiller betryggende sikkerhet for skatten. Du kan få utsettelse uten sikkerhetsstillelse når du flytter til et EU/EØS-land og Norge har en avtale om at det landet du flytter til kan utlevere opplysninger om dine inntekts- og formuesforhold og gi bistand til innfordring av skattekrav. Du kan også få utsettelse med betalingen uten sikkerhetsstillelse når du flytter til Svalbard. Du må kreve utsettelse med betalingen i skjemaet RF-1141 eller i skattemeldingen om du kan benytte denne for å sende oss opplysninger.

Realisasjon etter utflytting

Er du omfattet av bestemmelsen om utflyttingsskatt og realiserer aksjer mv. innen 5 år etter at din skatteplikt har opphørt etter intern rett eller skatteavtale, må du levere skjemaet RF-1314 "Realisasjon av aksjer og andeler etter opphør av skattemessig bosted i Norge" innen to måneder etter at realisasjon fant sted. Hvis utflyttingen eller overføringen skjedde 29. november 2022 eller senere, gjelder ikke tidsbegrensningen på fem år slik at du alltid skal levere RF-1314 ved realisasjon.   

Endring av beregnet latent gevinst

Den beregnede latente gevinsten som er skattepliktig i Norge, kan settes ned når du realiserer aksjene mv. til en lavere verdi enn den utgangsverdi som er fastsatt i forbindelse med utflyttingen. Du kan gi opplysninger om dette i skjemaet RF-1314.

Den beregnede skatten faller bort når:

• du ikke har realisert aksjene mv. innen 5 år etter at din skatteplikt har opphørt etter intern rett eller skatteavtale
• du flytter tilbake til Norge og blir skattemessig bosatt her etter intern rett før du selger aksjene mv.
• du blir skatteavtalemessig bosatt i Norge før du selger aksjene mv.

Skatteetaten kan gi nærmere opplysninger.

Er du bosatt i et annet EU/EØS-land og er begrenset skattepliktig til Norge, kan du kreve å bli skattlagt som om du er skattemessig bosatt. Forutsetningen er at minst 90 prosent av inntekten din fra arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet blir skattlagt i Norge. 

Dette innebærer at du kan kreve de fleste ordinære fradrag. Du har blant annet rett til fullt minstefradrag/personfradrag, som ellers begrenses basert på hvor lenge du har oppholdt deg i Norge i inntektsåret. Du kan også ha rett på blant annet foreldrefradrag for pass og stell av barn.

Dersom du er gift, skal også ektefellen din sin inntekt være med i vurderingen av om minst 90 prosent av inntektene blir skattlagt i Norge. Dersom du har felles barn med samboer, skal samboerens inntekt være med dersom du krever foreldrefradrag.

Du må dokumentere at minst 90 prosent av dine (og ektefellen din sine) inntekter blir skattlagt i Norge.