1.  Innledning

Midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven) trådte i kraft 11. mai 2020.

Hovedformålet med loven er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet. Rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale forhold er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.

Rekonstruksjonsloven utvider adgangen til gjeldsforhandlinger og tvangsakkord som ligger i konkurslovens første del. Så lenge den midlertidige loven gjelder, vil det ikke kunne begjæres gjeldsforhandlinger eller tvangsakkord etter konkursloven.

For å komme inn under rekonstruksjonslovens regler er det, der det er skyldneren som står bak begjæringen, tilstrekkelig at skyldner «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer», jf. rekonstruksjonsloven § 2 første ledd første punktum. Der det er en kreditor som begjærer åpning av rekonstruksjonsforhandling, må det sannsynliggjøres at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, jf. rekonstruksjonsloven § 2 første ledd annet punktum og § 3 tredje ledd nr. 3. I motsetning til konkursloven inneholder rekonstruksjonsloven ikke krav til minimumsdividende ved tvangsakkord.

Tvangsakkord etter rekonstruksjonsloven er ikke bindende for krav på forskuddstrekk og andre krav med lovbestemt fortrinnsrett, jf. § 54.

I rekonstruksjonsloven § 61 annet ledd er det gitt forskriftshjemmel til å gi særlige regler for små foretak med sikte på forenklet rekonstruksjonsforhandling. Ny midlertidig forskrift om forenklet behandling for små foretak trer i kraft fra 1. juli 2020. Formålet med forskriften er å forenkle og forkorte rekonstruksjonsprosessen for små foretak, og dermed begrense rekonstruksjonskostnadene for denne gruppen skyldnere.

2.  Rette myndighet

Myndighetsgrensene i saker om rekonstruksjon er de samme som i saker om lempning etter skattebetalingsloven § 15-2/SI-loven § 8 første ledd bokstav b, se Retningslinje for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor punkt 2.

3.  Vurderingen av forslag til rekonstruksjon

Når det fremsettes forslag til rekonstruksjon etter rekonstruksjonsloven, vil skattebetalingsloven § 15-2/SI-loven § 8 første ledd bokstav b om lempning av hensyn til det offentlige som kreditor gi rammene for vår vurdering av det fremsatte forslaget, se Retningslinje for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor.

Vilkårene som fremgår av skattebetalingsloven § 15-2 må imidlertid vurderes noe annerledes i en rekonstruksjonssituasjon enn ved en ordinær søknad om lempning etter § 15-2. Den nye loven har et klart formål om å unngå unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en økonomisk krisesituasjon, og vurderingen av forslag til rekonstruksjon må foretas i lys av dette.

3.1 Særlig om vilkåret " bedre dekning enn fortsatt innfordring"
Forslag til rekonstruksjon etter rekonstruksjonsloven behandles på innfordringsgrunnlag. Dette innebærer at det fremsatte forslaget må vurderes opp mot alternative innfordringstiltak. I mange tilfeller vil alternativet til å akseptere forslaget til rekonstruksjon være at det åpnes konkurs.

For å øke muligheten for å oppnå rekonstruksjon, er det i medhold av nytt fjerde ledd i dekningsloven § 9-4 gitt en forskriftsbestemmelse som innebærer at fortrinnsretten for de fleste skatte- og avgiftskrav ikke skal gjelde ved rekonstruksjoner etter rekonstruksjonsloven. Det er bare fortrinnsretten for ansvar for skattetrekk som er opprettholdt.

Skatte- og avgiftskravenes prioritet ved konkurs er imidlertid opprettholdt. Dette innebærer at våre dekningsutsikter i en konkurs i mange tilfeller vil være bedre enn et forslag til rekonstruksjon.

Ved vurderingen av vilkåret om at forslaget må gi bedre dekning enn fortsatt innfordring skal det ikke legges avgjørende vekt på at vi, som følge av prioritetsreglene, vil kunne få bedre dekning ved en eventuell konkurs enn etter forslaget til rekonstruksjon. En slik praksis ville undergrave formålet bak den nye loven og unntaket fra prioritetsreglene.

3.2 Særlig om støtendevurderingen
Selv om et forslag isolert sett vil medføre bedre dekningsutsikter, kan det også i rekonstruksjonssituasjoner foreligge forhold som gjør at forslaget ikke bør aksepteres. På samme måte som ved ordinære lempesøknader etter skattebetalingsloven § 15-2 må det foretas en helhetsvurdering av om en aksept av forslaget vil kunne virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.

Ved denne vurderingen skal det i utgangspunktet ses hen til omtalen av støtendevilkåret i retningslinjen for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor. I en rekonstruksjonssituasjon vil imidlertid terskelen for å avslå på grunnlag av støtende forhold være høyere enn ved en ordinær lempesøknad etter § 15-2. Innfordringshensyn skal i utgangspunktet tillegges større vekt enn eventuelle støtende forhold.

Et moment ved støtendevurderingen etter skattebetalingsloven § 15-2 er kravenes alder og sammensetning. Det skal i utgangspunktet mer til å lempe nye krav enn gamle krav som har vært gjenstand for innfordring over lengre tid. Ved vurderingen av et forslag til rekonstruksjon etter den nye loven kan det ikke legges avgjørende vekt på at skyldner også har nyere krav. Det må antas at mange av virksomhetene som er i "målgruppen" for den nye rekonstruksjonsloven også vil ha nyere restanser som er opparbeidet som følge av virusutbruddet. Rekonstruksjonslovens formål er å unngå unødige konkurser i virksomheter som er rammet av virusutbruddet. Nyere restanser kan derfor ikke være til hinder for å akseptere et rekonstruksjonsforslag.

Rekonstruksjonslovens tittel henviser til koronasituasjonen, loven er imidlertid gjort generell ved at den midlertidig erstatter konkurslovens regler om gjeldsforhandling og tvangsakkord. Det fremgår heller ikke av vilkårene for rekonstruksjon at skyldners betalingsproblemer må skyldes utbruddet av koronavirus. Det kan derfor ikke legges vekt på at foretakets betalingsproblemer ikke har sammenheng med koronasituasjonen ved vurderingen av om forslaget skal aksepteres.

Det følger også av retningslinjene for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor at krav som hovedregel ikke bør lempes overfor virksomheter i fortsatt drift. Bakgrunnen for dette er at lempning i slike tilfeller vil innebære en konkurransevridning sammenlignet med andre virksomheter som betaler ved forfall. Det åpnes likevel for lempning overfor foretak i fortsatt drift gjennom utenrettslig gjeldsordning, jf. retningslinjene pkt. 6. Det samme må gjelde ved forslag til rekonstruksjon etter ny rekonstruksjonslov, likevel slik at det ikke oppstilles noe krav til dekningsgrad etter rekonstruksjonsloven. Et forslag til rekonstruksjon kan altså ikke avslås med henvisning til at det gjelder et foretak i fortsatt drift.

Ved støtendevurderingen bør det legges vekt på om skyldner oppfyller sine plikter til å levere pliktige meldinger og betale løpende skatte- og avgiftskrav i perioden fra rekonstruksjonsforhandlinger er åpnet og frem til forslaget om rekonstruksjon skal vurderes.

3.3 Omgjøring av gjeld til egenkapital (tvangsakkord ved konvertering)
Det følger av rekonstruksjonsloven § 34 første ledd nr. 3 at en rekonstruksjon med tvangsakkord kan gå ut på at gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital (tvangsakkord ved konvertering).

Det følger imidlertid av § 34 tredje ledd at en slik ordning med omgjøring av gjeld til egenkapital i utgangspunktet bare kan omfatte fordringshavere som samtykker til dette. Retten kan likevel beslutte at ordningen skal omfatte alle kreditorer dersom tungtveiende hensyn taler for det, og den eller de av fordringshaverne som har nektet samtykke, åpenbart ikke har rimelig grunn til dette.

Skatteetaten skal ikke samtykke til omgjøring av gjeld til egenkapital.

4.  Rettens adgang til å nekte stadfestelse av rekonstruksjonsforslaget

Selv om et flertall av fordringshaverne aksepterer et rekonstruksjonsforslag kan det være grunner som tilsier at forslaget likevel ikke bør stadfestes. Rettens adgang til å nekte stadfestelse av rekonstruksjonsforslaget er regulert i rekonstruksjonsloven §§ 47 - 49.

Det som er særlig aktuelt her er at retten på eget initiativ kan nekte stadfestelse av forslaget "når det vil virke støtende å stadfeste rekonstruksjonsforslaget skyldneren har fremsatt, eller retten finner at rekonstruksjonsforslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor fordringshaverne", jf. § 48 første ledd nr 1.  

Forarbeidene til rekonstruksjonsloven gir liten konkret veiledning når det gjelder hva det skal legges vekt på ved denne "støtendevurderingen" etter § 48. Det fremgår imidlertid at støtendekriteriet i § 48 er tenkt å tilsvare støtendekriteriet i gjeldsordningsloven § 5-4 (1) a. Domstolpraksis knyttet til støtendekriteriet i gjeldsordningsloven legger listen for hva som anses som støtende vesentlig høyere enn etter støtendekriteriet i skattebetalingsloven § 15-2. Det skal med andre ord forholdsvis mye til før retten nekter stadfestelse av et rekonstruksjonsforslag på denne bakgrunn. Der Skatteetaten ved vurderingen av forslaget til rekonstruksjon mener at det foreligger støtende forhold som klart faller inn under støtendekriteriet i § 48 bør dette fremgå av vedtaket.

En kjennelse som stadfester rekonstruksjonsplanen med tvangsakkord kan ankes, jf.  rekonstruksjonsloven § 51 annet ledd. Skatteetaten skal imidlertid ikke anke en stadfestelse med henvisning til støtende forhold, med mindre de støtende forholdene er av en så alvorlig/grov karakter at stadfestelse burde ha vært nektet etter § 48 første ledd nr. 1.

5.  Ikrafttredelse

Retningslinjen trer i kraft 30. juni 2020.