Saken reiser spørsmål om skattlegging av ansattes erverv av aksjer til underpris og utbytte.

De ansatte har i kraft av sitt ansettelsesforhold i A Shipping Ltd. fått tilbud om erverv aksjer til underpris i B Shipping Ltd. Det vil etter avtaleinngåelsen bli registrert et sertifikat som representerer det antall aksjer avtalen omfatter. Aksjene overføres til depot i bank i navnet til mottaker. Den ansatte har fra dette tidspunktet rett til å stemme for sine aksjer og motta utbytte.

Det knytter seg betingelser til aksjene: dersom den ansatte slutter i selskapet innen bestemte tidspunkter, skal aksjene tilbakeleveres og mottatt utbytte tilbakebetales til arbeidsgiver. Betingelsene faller bort over en periode på 4 år. De første 25 % blir frigjort etter ett år, ytterligere 25 % etter to år og tilsvarende. Mottaker må være ansatt på tidspunktet aksjene blir frigjort, dvs. at dersom den ansatte slutter 1 ½ år etter å ha mottatt aksjene, vil vedkommende måtte levere tilbake 75 % av aksjene samt tilbakebetale motsatt utbytte til disse aksjene. 

Erverv av aksjer til underkurs skal skattlegges som arbeidsinntekt etter reglene i sktl. § 5-12 jfr. § 5-10. Tidspunkt for skattlegging av arbeidsinntekter følger reglene i sktl. § 14-3, og første ledd første punktum av bestemmelsen lyder:

Arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, underholdsbidrag o.l. tas til inntekt det året da beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfeller på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt.

Hva skattemyndighetene legger til grunn ved tidfesting av ansattes erverv av aksjer til underkurs går fram av Lignings-ABC 2006 s 2 hvor det bl.a. står:

Fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs skal føres til inntekt det året aksjene mottas eller på et tidligere tidspunkt aksjene kunne vært mottatt (kontantprinsippet).

Aksjene regnes som mottatt på det tidspunkt den ansatte får råderett over eller rettigheter etter aksjene for eksempel rett til å stemme, selge aksjer mv. Dette vil være regulert av de aktuelle bestemmelsene i asl./aasl.

Aksjene blir i dette tilfellet overført til de ansatte i forbindelse med avtaleinngåelsen. Mottaker vil være registrert som eier og inneha aksjonærrettigheter.

Mottaker har i følge avtalen med arbeidsgiver forpliktet seg til å levere tilbake aksjene og betale mottatt utbytte til arbeidsgiver, dersom vedkommende slutter før aksjene er frigjort. Det vil si at så lenge mottaker er ansatt hos arbeidsgiver som har gitt aksjene, har mottaker aksjonærrettighetene i behold unntatt retten til å selge før aksjene er frigjort.

På denne bakgrunn legger Skattedirektoratet til grunn at aksjene er ervervet fra det tidspunkt de ble overført til mottaker og at tidfestingen skal skje på dette tidspunktet.

Det kan forekomme tilfeller hvor mottaker i liten grad kan utøve sine økonomiske eller organisatoriske rettigheter som aksjonær, noe som kan tale for utsatt tidfesting til eierbegrensningene er falt bort, se Finansdepartementets uttalelse 6.2.2007 om erverv av andel i ansattefond. Skattedirektoratets har i forhold til en slik vurdering kommet til at det her ikke er grunnlag for utsatt tidfesting. Det er i denne sammenheng lagt vekt på at mottakeren har både utbytte- og stemmerett til aksjene.

Utbytte skattlegges som fordel vunnet ved kapital etter reglene jfr. sktl. § 5-20. Skattemessig tidfesting av utbytte følger realisasjonsprinsippet slik det er uttrykt i sktl. § 14-2 første ledd andre punktum:

Fordel som innvinnes ved overføring til andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen.

Utbytte tidfestes ved bindende vedtak om utbytteutdeling på generalforsamlingen, det vil si i forkant av utdelingstidspunktet.

Den ansatte mottar utbytte tilsvarende som for andre aksjonærer. I henhold til avtalen med arbeidsgiver, plikter den ansatte å betale mottatt utbytte til arbeidsgiver dersom vedkommende slutter før aksjene er frigjort. Skattedirektoratet har kommet til at dette ikke utsetter tidfestingen av utbytte. Det er i vurderingen lagt vekt på at den ansatte har mottatt ytelsen. 

Til slutt ber innsender Skattedirektoratet om å ta stilling til om rådighetsbegrensningene på aksjene skal kunne redusere inngangsverdien og dermed størrelsen på fordelen.

Når det gjelder fastsettelse av salgsverdi på aksjer i børsnoterte selskaper uttaler Lignings-ABC 2006 side 2 flg.:

For børsnoterte aksjer vil normalt salgsverdien være kursverdien på tidspunktet aksjen erverves.

Skattedirektoratet legger til grunn at kursverdien som hovedregel skal legges til grunn for verdifastsettelsen. Det kan i visse unntakstilfelle vurderes om rådighetsbegrensningene er så omfattende at det gir grunnlag for å korrigere salgsverdien på ervervstidspunktet, se vedtak i Oslo ligningsnemnd inntatt i Utv. 1997 side 702. Den konkrete vurderingen av verdifastsettelsen tilligger ligningsmyndighetene.