Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Prinsipputtalelse

Skattemessig behandling av inntekter fra oddstipping

  • Publisert:
  • Oppdatert: 15.06.2020
  • Avgitt 12.06.2020

Inntekt fra sportsbetting (oddstipping) vil normalt være skattepliktig etter skatteloven § 5-50. Det kan likevel oppstå situasjoner der det er kunnskap, ferdigheter og snarrådighet som hovedsakelig er avgjørende for om det oppnås gevinst eller ikke. Dette må vurderes konkret, og i sammenheng med vilkårene for om det foreligger en virksomhet i skattemessig forstand. Hvor det kan sannsynliggjøres at spillingen er innrettet på en måte som gjør at spillingen er egnet til å gå med overskudd over tid, må det legges til grunn at inntekten ikke er tilfeldig. Skattedirektoratet antar at kravet til virksomhet, jf. sktl. § 5-1 og § 5-30, vanligvis vil være oppfylt i de tilfellene. 

Innledning og konklusjon

I prinsipputtalelse avgitt 19. mars 2014 (Utv. 2014/575) legger Skattedirektoratet til grunn at inntekter fra oddstipping skal behandles konsekvent som tilfeldig inntekt etter skatteloven § 5-50 første ledd.

Skattedirektoratet har vurdert uttalelsen på nytt i lys av senere tids rettsavgjørelser og avgjørelser fra Skatteklagenemnda. Direktoratet er kommet til at hvert tilfelle må vurderes konkret, og i sammenheng med vilkårene for om det foreligger en virksomhet i skattemessig forstand. Det kan dermed ikke legges til grunn at inntekt fra sportsbetting alltid vil falle inn under § 5-50, slik det fremgår av uttalelsen av 2014.

Skattedirektoratets vurdering

I dom 26. mai 2016 (Utv. 2016/1314) kommer lagmannsretten til at kunnskap, ferdigheter og snarrådighet vil være avgjørende ved hjemmelsvalg for skattlegging av pokerspill som drives på et høyt nivå over tid. Gevinsten vil da ikke være skattepliktig etter skatteloven § 5-50, men kan være skattepliktig etter skatteloven § 5-1 jf. § 5-30. Skatteklagenemnda legger i vedtak 11. desember 2019 (Stor avdeling NS 01 149/2019) tilsvarende vurdering til grunn for gevinst fra sportsbetting (oddstipping). Nemnda skriver at en aktivitet hvor omfanget oppfyller de kravene til omfang som normalt stilles for å drive virksomhet etter skatteloven, naturlig bør subsumeres under virksomhetsbestemmelsen. For å kunne gjøre et subsumsjonsvalg i denne typen saker mener nemnda det ikke er riktig å se på spillets karakter isolert sett, men at man må ha en bredere tilnærming, basert på faktum i den konkrete saken. Også i et tidligere vedtak (Stor avdeling 01 NS 81/2017) kom Skatteklagenemnda til at deler av skattyters inntekter fra sportsbetting måtte anses som virksomhetsinntekt.

Skattedirektoratet legger til grunn at inntekt fra sportsbetting (oddstipping) i normaltilfellene vil være skattepliktig etter skatteloven § 5-50. På bakgrunn av lagmannsrettens dom (Utv. 2016/1314) og de nevnte avgjørelsene fra Skatteklagenemnda legger direktoratet likevel til grunn at det kan oppstå situasjoner der inntekt fra spill ikke kan skattlegges som tilfeldig inntekt etter sktl. § 5-50, fordi det er kunnskap, ferdigheter og snarrådighet som hovedsakelig er avgjørende for om det oppnås gevinst eller ikke. Dette må vurderes konkret, og i sammenheng med vilkårene for om det foreligger en virksomhet i skattemessig forstand. Det kan dermed ikke legges til grunn at inntekt fra sportsbetting alltid vil falle inn under § 5-50, slik det fremgår av uttalelsen av 2014.

Ved valg av hjemmel må man vurdere i hvor stor grad skattyterens aktivitet kan påvirke utfallet av spillet, og sette dette inn i en kontekst hvor det er relevant å vurdere både spillet og spillerens egenskaper. Det er Skattedirektoratets oppfatning at sportsbetting i utgangspunktet er et spill som faller inn under kjerneområdet til § 5-50, siden det hovedsakelig vil være tilfeldigheter som avgjør om man oppnår gevinst eller ikke. Sportsbetting skiller seg fra poker, hvor deltakerne konkurrerer mot hverandre, og hvor det over tid i hovedsak vil være erfaring, kunnskap og snarrådighet som vil være avgjørende for om og i hvilken grad man tjener penger på spillet.

For at inntekt ved slik spillaktivitet ikke skal anses som tilfeldig inntekt, må spillingen utføres på en metodisk måte. Tilfeldighetene må reduseres slik at gevinstene i hovedsak genereres av erfaring, kunnskap og snarrådighet. Dette kan sannsynliggjøres blant annet ved å vise at aktiviteten går med overskudd over en viss tidsperiode. Skattedirektoratet forutsetter at dette vil kreve en forutgående målrettet innsats av et visst omfang. Etter Skattedirektoratets syn vil det være tilfeller hvor skattyteren har skaffet seg gode kunnskaper om spillet og om måter han kan øke vinnersjansene, og bruker mye tid på spillingen, uten at han i tilstrekkelig grad har klart å redusere graden av tilfeldighet. Slike tilfeller faller inn under sktl. § 5-50. Hvor det kan sannsynliggjøres at spillingen er innrettet på en måte som gjør at spillingen er egnet til å gå med overskudd over tid, må det legges til grunn at inntekten ikke er tilfeldig. Skattedirektoratet antar at kravet til virksomhet, jf. sktl. § 5-1 og § 5-30, vanligvis vil være oppfylt i de tilfellene.