Retningslinjer

Retningslinje for betalingsutsettelse ved betalingsproblemer som følge av Covid-19-utbruddet

  • Publisert:
  • Oppdatert: 02.07.2021
  • Avgitt: 12.06.2020

Denne retningslinjen gjelder ved behandling av søknader om betalingsutsettelse etter forskrift om utsettelse av skatteinnbetalinger mv. for å avhjelpe konsekvensene av Covid-19-utbruddet § 6 første ledd og ved avdragsordninger etter § 6 annet ledd.

Innhold

Retningslinjene gjelder fra 12. juni 2020. Sist endret 31. januar 2022.

1. Innledning

Som følge av utbruddet av covid-19 er det vedtatt bestemmelser som åpner for en mer forenklet og fleksibel ordning for betalingsutsettelse. Reglene vil i en begrenset periode supplere eksisterende ordninger for betalingsutsettelse etter skattebetalingsloven og SI-loven.

Bestemmelsene åpner for at personer og virksomheter som har betalingsproblemer som følge av virusutbruddet kan innvilges en kortvarig betalingsutsettelse.

Utsettelsesordningen som ble innført 12. juni 2020 åpnet i første omgang for å søke om utsettelse frem til 31. desember 2020. Ordningen ble imidlertid forlenget en rekke ganger, siste gang frem til 30. juni 2021. Det ble videre åpnet for at kravene som ble utsatt til 30. juni 2021 skulle kunne nedbetales avdragsvis innen 30. desember 2022.

Ved forskriftsendring av 25. januar 2022 ble det innført en ny utsettelsesordning for skatte- og avgiftskrav med forfall i perioden 1. januar – 31. mars 2022. De utsatt kravene kan nedbetales avdragsvis i perioden 31. mai - 30. desember 2022.

Retningslinjens punkt 6-8 omtaler vilkårene for den nye utsettelsesordningen for krav med forfall 1. januar – 31. mars 2022. Punkt 10 omtaler vilkårene for avdragsordningen. Avdragsordningen vil fra 31. mai omfatte både kravene som tidligere ble utsatt til 30. juni 2021, og kravene som nå utsettes etter den nye utsettelsesordningen.  

2. Hjemmel

Skattebetalingsloven § 15-4 og SI-loven § 8 tredje ledd siste punktum gir departementet hjemmel til å gi særlige regler om betalingsutsettelse i økonomiske krisesituasjoner i forskrift. Med hjemmel i disse bestemmelsene er det i forskrift om utsettelse av skatteinnbetalinger mv. for å avhjelpe konsekvensene av Covid-19-utbruddet i § 6 gitt særlige regler om adgang til å innvilge betalingsutsettelse når noen er midlertidig ute av stand til å innfri sine krav som følge av covid-19. Videre er det gitt regler om avdragsordning i § 6 tredje ledd.

3. Anvendelsesområde

I perioden frem til 30. juni 2021 kunne det gis betalingsutsettelse for krav som omfattes av skattebetalingsloven kap. 1 og krav det kan gis betalingsutsettelse for etter SI-loven § 8, med enkelte unntak, se forskriften § 6 første ledd.

For krav med forfall i perioden 1. januar – 31. mars 2022 kan det gis betalingsutsettelse etter forskriften § 6 annet ledd, for krav omfattet av skattebetalingsloven kapittel 1, med unntak av:

  • forskuddstrekk og skattetrekk etter skattebetalingsloven §§ 5-4 og 5-4a, samt ansvarskrav etter skattebetalingsloven §§ 16-20 og 16-21
  • artistskatt etter artistskatteloven § 7
  • krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4
  • særavgifter som forfaller til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår etter skattebetalingsloven § 10-40 første ledd
  • toll og avgifter som forfaller til betaling samtidig med at tollplikten oppstår etter skattebetalingsloven § 10-41 første ledd 
  • erstatningskrav etter skattebetalingsforskriften § 1-2-2

Det kan ikke søkes om betalingsutsettelse dersom det aktuelle kravet allerede er betalt. Dette gjelder likevel ikke 6. termin arbeidsgiveravgift med forfall 15. januar 2022, og særavgift med forfall 18. januar 2022.

Det kan heller ikke søkes om utsettelse av fremtidige krav. For krav som har oppstått, men ikke forfalt kan det søkes om utsettelse. Dette gjelder likevel kun krav med forfall senest 31. mars 2022.

Dersom det søkes om betalingsutsettelse for forskuddsskatt, legges fremskutt forfall til grunn. Det vil si at en innvilgelse også vil omfatte terminer som har opprinnelig forfall etter 31. mars 2022, jf. skattebetalingsloven § 10-20.

Ordningen gjelder ikke for krav som kreves inn etter SI-loven eller bidragsinnkrevingsloven.

Næringsdrivende som har tollkreditt, dagsoppgjør eller kreditt for engangsavgift kan søke om betalingsutsettelse. Innvilgelse av betalingsutsettelse for krav under disse ordningene, vil imidlertid medføre at kredittordningen stenges. Det samme gjelder for frivillig registrerte særavgiftspliktige.

Avdragsordningen etter § 6 tredje ledd er begrenset til de krav som er gitt utsettelse etter første eller andre ledd.

4. Avgrensninger mot annet regelverk

De nye reglene om betalingsutsettelse er ment å tilrettelegge for en mer skjematisk behandling av søknader om betalingsutsettelse. Enkelte skyldnere med betalingsproblemer vil som følge av de objektive vilkårene ikke være omfattet av de nye reglene. Disse kan søke om betalingsutsettelse mv. etter de ordinære reglene i skattebetalingsloven §§ 15-1 eller 15-2, se Retningslinje for lempning av hensyn til skyldner og Retningslinje for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor. Det samme gjelder for krav som forfalt før 1. januar 2022 eller dersom det søkes om hel eller delvis nedsettelse av kravet.

5. Rette myndighet

Det fremgår av forskriften § 6 femte ledd at avgjørelser etter bestemmelsen treffes av den innkrevingsmyndighet i skatteetaten som Skattedirektoratet bestemmer.

Divisjon innkreving gis myndighet til å innvilge og avslå søknader om betalingsutsettelse etter første og annet ledd uavhengig av beløp.

6. Vilkår for betalingsutsettelse

For skatte- og avgiftskrav med forfall i perioden 1. januar – 31. mars 2022 kan det på samme vilkår som etter forskriften § 6 første ledd gis betalingsutsettelse. Frist for å søke om betalingsutsettelse er 10. april 2022.

Det fremgår av første ledd at "(n)år noen er midlertidig ute av stand til å innfri sine krav som følge av Covid-19-utbruddet og smitteverntiltakene, kan det gis utsettelse med betalingen."

Nærmere føringer for hva som ligger i dette vilkåret fremgår av forarbeidene til skattebetalingsloven § 15-4 og SI-loven § 8 tredje ledd, jf. Prop. 107 LS (2019 – 2020) punkt 6.3.2, og er nærmere beskrevet i punktene under.

6.1. Vilkår om betalingsproblemer som følge av covid-19

6.1.1 Næringsdrivende

Med næringsdrivende menes primært selskaper med begrenset og ubegrenset ansvar.

Betalingsutsettelse for krav mot enkeltpersonforetak hvor virksomheten er avsluttet vurderes etter vilkårene for personlige skyldnere, se punkt 6.1.2.

Ordningen gjelder for næringsdrivende som er midlertidig ute av stand til å innfri sine krav som følge av covid-19-utbruddet.

En forutsetning for å få en betalingsutsettelse etter ordningen er med andre ord at virusutbruddet har medført inntektsbortfall og/eller økte kostnader, og at virksomheten av denne grunn har problemer med å innfri sine krav.

Det kreves ikke at den næringsdrivende legger ved dokumentasjon på inntektsbortfall og/eller økte kostnader ved innlevering av søknad, men virksomheten må kunne fremlegge slik dokumentasjon på forespørsel.

6.1.2 Personlige skyldnere

Det følger av forskriften § 6 første ledd at når noen er midlertidig ute av stand til å innfri sine krav som følge av covid-19-utbruddet, kan det gis utsettelse med betalingen.

For personlige skyldnere fremgår det av forarbeidene at dette vilkåret innebærer at det må ha vært en betydelig reduksjon i søkers inntekt, eller i søker og søkers ektefelle/samboers samlede inntekt.

Vilkåret om at det må ha vært en betydelig reduksjon vil i alle tilfeller anses være oppfylt der søker er 100 prosent permittert/arbeidsledig. Der søker har flere arbeidsgivere kreves det at søker er oppsagt eller 100 prosent permittert fra alle stillinger.

Vilkåret vil i andre tilfeller være oppfylt der søkers inntekt er redusert med minst 20 prosent sammenlignet med før 29. februar 2020. Det samme gjelder der søkers og ektefelles/samboers samlede inntekt er redusert med minst 20 prosent.

Vilkåret vil også være oppfylt dersom inntekten er redusert med minst 20 prosent sammenlignet med før 1. desember 2021, som følge av de siste koronarestriksjonene.

Reduksjonen kan ha inntrådt som følge av f.eks. permittering, arbeidsledighet, avtale om lønnsreduksjon eller lavere lønn som følge av redusert arbeidsmengde hos arbeidsgiver. Reduksjon av andre typer inntekt enn arbeidsinntekt kan også være relevant. Dette forutsetter at bortfallet har en klar sammenheng med virusutbruddet. For eksempel redusert inntekt fra enkeltpersonforetak, eller bortfall av leieinntekter for hytte som normalt leies ut til utenlandske turister.

Det er et vilkår at det er utbruddet av covid-19 som er årsaken til søkers betalingsproblemer, det oppstilles derfor et krav om at reduksjonen i inntekt må ha inntruffet etter 29. februar 2020. Der inntektsreduksjonen har skjedd på et tidligere tidspunkt må skyldnere med betalingsproblemer eventuelt søke om betalingsutsettelse etter skattebetalingsloven §§ 15-1 eller 15-2, se punkt 4.

Inntekten må være betydelig redusert på søknadstidspunktet.

6.2 Vilkår om betaling av forskuddstrekk og levering av skattemeldinger

For næringsdrivende er det et tilleggsvilkår for å få innvilget en betalingsutsettelse at alle pliktige meldinger er levert, herunder a-meldinger, næringsoppgaver og skattemeldinger for merverdiavgift og særavgift. Dette gjelder likevel bare pliktige meldinger med leveringsfrist i perioden 1. januar 2021 og frem til søknadstidspunktet.

Det er videre et tilleggsvilkår at søker ikke har noen utestående krav på forskuddstrekk eller skattetrekk etter skattebetalingsloven §§ 5-4 og 5-4a og artistskatteloven § 7. Det samme gjelder ansvarskrav etter skattebetalingsloven §§ 16-20 og 16-21.

Det vil også oppstilles som vilkår ved innvilget betalingsutsettelse at oppgaveplikten og plikten til å innrapportere og betale forskuddstrekk/skattetrekk/utleggstrekk overholdes i utsettelsesperioden, jf. punkt. 8. Betalingsutsettelsen bortfaller dersom disse leverings- og betalingspliktene ikke overholdes i utsettelsesperioden.

6.3 Vilkår om ingen utestående krav med forfall før 1. desember 2021

Det oppstilles et vilkår om at søker ikke kan ha utestående skatte- og avgiftskrav med forfall før 1. desember 2021, med mindre det er innvilget en betalingsavtale for disse kravene. Betalingsavtalen kan være inngått etter skattebetalingsloven §§ 15-1, 15-2 eller 15-4. Vilkåret vurderes ved behandling av søknaden om betalingsutsettelse. Senere mislighold av betalingsavtalen for eldre krav vil ikke medføre at utsettelsen for nye krav faller bort.

Vilkåret gjelder både for virksomheter og personlige skyldnere.

Med forfall menes forfall etter skattebetalingsloven kapittel 10. Dette innebærer blant annet at der det opprinnelige kravet senere er endret, vil forfall for en eventuell økning av kravet være tre uker etter at melding om endringsvedtaket er sendt den skatte- eller avgiftspliktige, jf. skattebetalingsloven § 10-53 første ledd. En tidligere betalingsutsettelse for kravet medfører ikke at forfallet anses som flyttet.

Med skatte- og avgiftskrav menes alle krav som omfattes av skattebetalingsloven kap. 1.

6.4 Særlig om "kan" - vurderingen

Forskriftsbestemmelsen er utformet som en kan-regel, slik at søknader i særlige tilfeller vil kunne avslås selv om vilkårene ovenfor er oppfylt. Terskelen for avslag på dette grunnlag vil imidlertid ligge svært høyt. Det skal ikke foretas en støtendevurdering tilsvarende skattebetalingsloven §§ 15-1 og 15-2, den klare hovedregelen er at betalingsutsettelse skal innvilges der vilkårene er oppfylt.

I noen tilfeller kan imidlertid innkrevingstiltak som er iverksatt for de omsøkte kravene ha kommet så langt at det vil være uhensiktsmessig å innvilge en betalingsutsettelse. Dette vil for eksempel være tilfelle der det er tatt utlegg i konto før søknadstidspunktet. For den delen av kravet som er dekket av et slikt pant skal det ikke innvilges utsettelse. Det vil også kunne være tilfelle der det er begjært konkurs og første rettsmøte allerede er avholdt, eller der det er begjært tvangssalg og salgsprosessen er igangsatt.

Det kan også være aktuelt å avslå der kravet er knyttet til større kontroller/a-krimsaker der det er avdekket grove overtredelser, og hvor en utsettelse innebærer høy risiko for at kravet ikke vil la seg inndrive ved utløpet av betalingsutsettelsen, eksempelvis pga. flytting av midler til utlandet el.

I slike tilfeller bør det som hovedregel ikke innvilges betalingsutsettelse, men det må uansett foretas en konkret vurdering av om det er forhold i den enkelte saken som tilser at det likevel vil være rimelig å gi en utsettelse.

Løpende utleggstrekk er ikke til hinder for at det innvilges en betalingsutsettelse, med den følge at utleggstrekket stanses.

7. Betalingsutsettelsens varighet

Forskriften gir adgang til å innvilge betalingsutsettelse for krav med forfall i perioden 1. januar - 31. mars 2022.

Betalingsutsettelsen løper frem til første avdrag skal betales. Skattedirektoratet har fastsatt at første avdrag skal betales 31. mai 2022, se punkt 10.

8. Adgang til å sette ytterligere vilkår for utsettelsen

Det følger av forskriften § 6 fjerde ledd at det kan settes ytterligere vilkår for å få innvilget en betalingsutsettelse.

Ved innvilgelse av betalingsutsettelse vil det oppstilles som vilkår for utsettelsen at alle oppgaveplikter, og plikten til å innrapportere og betale forskuddstrekk/skattetrekk/utleggstrekk, overholdes i hele utsettelsesperioden. Betalingsutsettelsen bortfaller dersom disse leverings- og betalingspliktene ikke overholdes.

Det skal som det klare utgangspunkt ikke oppstilles andre vilkår enn disse, f.eks. om sikkerhetsstillelse. Krav skal heller ikke rutinemessig sikres ved utleggsforretning før innvilgelse av en utsettelse. Dersom kravet er sikret ved utleggspant før søknadstidspunktet skal pantet ikke slettes selv om det innvilges en utsettelse.

En innvilget betalingsutsettelse er ikke er til hinder for at Skatteetaten kan gjennomføre motregning i eventuelle utbetalinger skyldner får fra det offentlige i perioden.

Betalingsutsettelsen endrer ikke forfallstidspunktet for de krav som omfattes av avtalen og det beregnes forsinkelsesrenter på vanlig måte i utsettelsesperioden. Forsinkelsesrenten for de fleste skatte- og avgiftskrav er redusert til 6 % i perioden 15. januar til 31. mars 2022, jf. forskriften § 7. Fra 1. april gjelder ordinær forsinkelsesrentesats som for tiden er 8,5 %.

9. Saksbehandling

Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder ved behandling av søknader om betalingsutsettelse, jf. skattebetalingsloven § 3-1 første ledd SI-loven § 2 første ledd. Det er likevel gjort unntak fra reglene om klageadgang, jf. forskriften § 6 sjette ledd.

10. Avdragsordning for utsatte krav

Det følger av forskriften § 6 tredje ledd at krav som er gitt en utsettelse etter første og annet ledd kan betales avdragsvis i perioden frem til 30. desember 2022.

Avdragsordningen tilbys automatisk og det er ikke nødvendig å søke.

Krav som er utsatt etter første ledd skal betales 31. oktober, 30. november, 31. mars, 30. april, 31. mai, 30. juni, 31. juli, 31. august, 30. september, 31. oktober, 30. november og 30. desember. Utløper betalingsfristen på en lørdag, søndag eller helligdag eller lovfestet høytidsdag, utskytes fristen til nærmeste virkedag.

Fra og med avdraget 31. mai vil avdragsordningen også omfatte krav med forfall i perioden 1. januar – 31. mars 2022, som er utsatt etter annet ledd.

Retten til å betale i avdrag opphører dersom fastsatte betalingsfrister ikke overholdes. Dersom avdragsordningen blir avsluttet kan den ikke gjenopprettes selv om skyldner betaler de misligholdte avdragene.

Avdragsordningen er ikke til hinder for at Skatteetaten motregner dersom det oppstår tilgodebeløp på skyldners hånd. Ordningen endrer heller ikke forfallstidspunktet for de krav som omfattes av ordningen og det beregnes forsinkelsesrenter på vanlig måte i utsettelsesperioden.

11. Ikrafttredelse

Retningslinjen trer i kraft 12. juni 2020.

12. Definisjoner og forkortelser

Begreper som benyttes i retningslinjen er forklart underveis i teksten.

13. Referanser

Det er henvist til lover, forskrifter og relevante dokumenter underveis i retningslinjen.