Rettledning for utfylling og innlevering av tredjepartsopplysninger for Finansprodukter

Revidert oktober 2023.

1. Kort om formatet Finansprodukter

På dette formatet innrapporteres ulike finansprodukter som skatteetaten ikke får innrapportert via annen ordning. Her skal det blant annet innrapporteres utenlandske aksjer som ikke er på Oslo børs og en rekke andre finansielle instrumenter herunder derivater. Se nærmere under punkt 3.5 om hvilke produkter som skal innrapporteres for 2023 og hvilke finansprodukter man kan innrapportere her for 2023.

Innleveringsfrist for ordinære oppgaver er 10. februar etter inntektsåret. Rapporteringen vil danne grunnlaget for den forhåndsutfylte skattemeldingen og den påfølgende skattefastsettingen. Det er derfor viktig at innleveringsfristen overholdes, og at eventuelle feil som oppdages rettes opp så snart som mulig.

Rettledningen inneholder praktiske, juridiske og datatekniske opplysninger vedrørende beskatning og rapportering av finansprodukter.

Rettledningen med tilhørende formatbeskrivelser (se "Beskrivelse av filformatet") skal gjelde for inntektsåret 2023 og senere år, inntil ny rettledning eller formatbeskrivelse blir utarbeidet.

1.2 Særskilt rapportering for 2023 

Inntektsåret 2022 var siste året det var mulig å rapportere CRS/FATCA-opplysninger gjennom dette formatet.

For 2023 vil det kun være mulig å rapportere CRS/FATCA-opplysninger gjennom formatet Internasjonal rapportering (CRS/FATCA). Format, rettledning og link til innsending finner du her: Internasjonal rapportering (CRS/FATCA) - Skatteetaten

2. Hvem skal levere opplysninger

2.1 Opplysningspliktige

Opplysningsplikten følger av skatteforvaltningslov § 7-3 og ny skatteforvaltningsforskrift § 7-3-1.

Det fremgår av formatbeskrivelsen hvilke opplysninger som skal gis.

Tredjepartsopplysninger skal rapporteres elektronisk via Altinn (se ”Tredjepartsopplysninger via Altinn”).

Tredjepartsopplysninger som ikke er levert innen fristen 10. februar, kan ilegges tvangsmulkt (se ”Tvangsmulkt ved for sent eller ikke leverte oppgaver”).

Ingen dispensasjonsadgang ved opplysningsplikt

Skatteetaten kan ikke gi den enkelte opplysningspliktige dispensasjon fra opplysningsplikten. Tredjepartsopplysninger som ikke er levert innen fristen kan som hovedregel ilegges tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ved for sent eller ikke leverte oppgaver

Opplysningspliktige som ikke har levert oppgaver innen fristen, kan ilegges tvangsmulkt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-1

Opplysninger anses ikke levert når de:

  • er helt uteblitt
  • er sendt eller levert til lokalt skattekontor
  • mangler 11-sifret fødselsnummer eller D-nummer for personlige skattepliktige
  • mangler 9-sifret organisasjonsnummer
  • mangler fullt navn, adresse og landkode til personer som ikke er tildelt fødsels- eller organisasjonsnummer
  • er levert på en måte som ikke følger Skatteetatens bestemmelser

Vedtak om tvangsmulkt sendes ut noen dager etter ordinær frist med orientering om at mulkt vil løpe fra en bestemt fremtidig dato hvis opplysningene ikke blir levert. Tvangsmulkten utgjør ett halvt rettsgebyr per dag opplysningene uteblir og opp til 50 rettsgebyr.

Du unngår tvangsmulkt ved å levere opplysningene innen den nye fristen som er gitt i vedtaket. Da starter ikke den varslede tvangsmulkten å løpe.

Oppdatering av kontaktopplysninger

Skatteetatens oppgavegiverregister henter opplysningspliktiges organisasjonsnavn og adresse automatisk fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Det er derfor viktig at disse opplysningene til enhver tid er oppdatert. Dette gjøres ved å fylle ut samordnet registermelding.

Skatteetaten sender ut informasjonsbrev og vedtak mm. til opplysningspliktige elektronisk i Altinn. Det er derfor svært viktig at den/de som skal motta varsel om nye meldinger på vegne av opplysningspliktig, har registrert sin e-postadresse og mobilnummer for SMS i Altinn. Dette gjøres ved å fylle ut "Din kontaktinformasjon for virksomheten" og "Varslingsadresser for virksomheten" under virksomhetens "profil" i Altinn.

Endringer i Skatteetatens oppgavegiverregister om kontaktinformasjon, dvs. navn og telefon-/mobilnummer og e-postadresse til kontaktperson i forbindelse med innsending av tredjepartsopplysninger, kvitteringer og feilmeldinger, må meldes til Skatteetaten på Altinn-skjema: RF-1312 Nye opplysninger til oppgavegiverregisteret – tredjepartsopplysninger.

3. Hvilken informasjon skal du oppgi

3.1 Organisasjonsnummer og navn til opplysningspliktig

Alle opplysningspliktige som rapporterer tredjepartsopplysninger til Skatteetaten, skal bruke organisasjonsnummeret tildelt fra Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Organisasjonsnummer er et ni-sifret registreringsnummer som tildeles av Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene for en organisasjon (foretak, idrettslag og lignende). Nummeret brukes for å gi organisasjonen og juridiske personer en unik og entydig identifikator overfor offentlige myndigheter og andre organisasjoner.

Enhetsregisteret bør kontaktes dersom det er feil ved organisasjonsnummeret, organisasjonsnummeret skal endres eller dersom organisasjonsnummeret mangler.

Du skal også oppgi navn til opplysningspliktig.

3.2 Identifisering av produkteier

Bruk fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer for å angi hvem som er produkteier.

Et norsk fødselsnummer er et unikt identitetsnummer. Det består av 11 siffer, hvor de seks første sifrene viser fødselsdato. Et D-nummer er et midlertidig identitetsnummer som kan tildeles utenlandske personer som i utgangspunktet skal oppholde seg i Norge mindre enn seks måneder. Det består av 11 siffer, hvor de seks første sifrene viser fødselsdato, men det første sifferet er økt med 4. Utenlandske personer som er skattepliktige til Norge må henvende seg til skattekontoret for å få D-nummer. Se mer om D-nummer.

Oppgaver som rapporteres uten fullstendig fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer anses som uidentifiserte, og oppgavene vil komme på feillisten som opplysningspliktig mottar sammen med tilbakemeldingen.

Du som opplysningspliktig kan kreve at den skattepliktige oppgir sitt fødsels-, D- eller organisasjonsnummer.

Dersom du som opplysningspliktig har behov for å innhente fødselsnummer eller D-nummer fra andre enn eier, må du sende en skriftlig og begrunnet søknad til skattekontoret. Du kan kostnadsfritt få utlevert inntil 4 opplysninger per uke. Har du en lengre liste med opplysninger du ønsker å få utlevert, må du betale for å få opplysningene. Omfatter forespørselen mer enn 4 personer, skal den sendes til:

Skatteetaten
Postboks 9200 Grønland
0134 Oslo

Alle personer som er bosatt i Norge skal ha et elleve-sifret fødselsnummer eller D-nummer.

For personlig skattepliktige som driver selvstendig virksomhet (enkeltpersonforetak) skal oppgaven enten inneholde innehaverens fødselsnummer eller virksomhetens nisifrede organisasjonsnummer, tildelt av Enhetsregisteret i Brønnøysund. Et av disse numrene må alltid benyttes.

Oppgaver for upersonlige skattepliktige (aksjeselskap og lignende) skal rapporteres med ni-sifret organisasjonsnummer.

Dersom skattepliktig har norsk fødselsnummer eller er tildelt et D-nummer skal alltid dette benyttes.

D-nummer må innhentes dersom eier eller finansproduktet ikke er bosatt i Norge, og D-nummer ikke allerede er tildelt.

Dersom upersonlige skattepliktige har et norsk organisasjonsnummer skal dette alltid benyttes.

For personlig skattepliktig skal det oppgis fullstendig navn og bostedsadresse. Navnet oppgis på formen: fornavn, (mellomnavn) og etternavn i tilhørende felter i formatet. Dersom navn ikke er splittet opp kan fornavn, (mellomnavn) og etternavn oppgis i felt for etternavn.

Det er folkeregistrert adresse som skal oppgis. Når folkeregistrert adresse ikke er kjent kan faktisk bosteds- eller forretningsadresse registrert i opplysningspliktiges register oppgis.

For personer bosatt i utlandet skal i tillegg til fullstendig navn og adresse, også personens bostedsland oppgis. Bostedslandets landkode skal også fylles ut.

For upersonlig skattepliktig skal det oppgis fullstendig navn og adresse.

Opplysninger om navn og adresse kreves hvis opplysninger om fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer er ufullstendig.

3.3 Reelle rettighetshavere

Opplysningsplikten omfatter reelle rettighetshavere skattemessig bosatt i Norge, utlandet og/eller som er amerikanske statsborgere. En reell rettighetshaver kan være skattemessig bosatt i flere land, og opplysningsplikten vil da gjelde for hvert av de aktuelle landene. Opplysningsplikten omfatter reelle rettighetshavere i selskap mv som omtalt i Rettledning om undersøkelse av hvor kontohavere er skattemessig bosatt mv.

For inntektsåret 2023 vil aksjeselskaper som anses som finansielle institusjoner etter skatteforvaltningsforskriften § 7-3-6 anses å ha oppfylt sine opplysningsplikter om norske reelle rettighetshavere der disse fremkommer av aksjonærregisteroppgaven. I de tilfeller informasjon om reelle rettighetshavere ikke fremkommer av aksjonærregisteroppgaven fordi kontohaver/eier er et eller flere norske selskaper, vil opplysningsplikten likevel kunne anses oppfylt, der skatteetaten ved å følge selskapene og aksjonærene i aksjonærregisteret, besitter opplysninger om den eller de reelle rettighetshaverne. Dette er f.eks. tilfelle dersom et norsk AS X eies av et annet norsk AS Y som igjen eies av en norsk fysisk person. Dersom det ikke er mulig å spore den eller de reelle rettighetshaverne gjennom aksjonærregisteret, plikter den finansielle institusjonen å levere opplysningene via tredjepartsordningen "Internasjonal rapportering (CRS/FATCA)". Et slikt tilfelle kan være der et alternativt investeringsfond har et norsk selskap som investor og der en stor eierandel av det norske selskapet eies av en utenlandsk trust med norske reelle rettighetshavere (eks norsk benefisient eller stifter).

Aksjeselskaper med utenlandske investorer/kontohavere og reelle rettighetshavere, må alltid rapportere disse via tredjepartsordningen "Internasjonal rapportering (CRS/FATCA)".

3.4 Generelt om beløp som skal oppgis

Alle beløpspostene skal oppgis i hele norske kroner. Beløpet skal avrundes til nærmeste hele krone. Er beløpet i annen valuta skal beløpet omregnes etter valutakursen på transaksjonstidspunktet, eller etter en årlig gjennomsnittskurs.

Valutakurser på Norges Bank hjemmesider

3.5 Finansprodukter

Utenlandske aksjer som ikke er notert på Oslo Børs skal rapporteres til Skatteetaten gjennom ordningen, slik at kunden får disse forhåndsutfylt på sin skattemelding.

For 2023 kan følgende finansielle produkter rapporteres på denne ordningen:

  • Utenlandske aksjer
  • ETNer
  • Warrant
  • Obligasjoner
  • Tegningsretter
  • Utenlandske ETFer -aksjer
  • Utenlandske ETFer-renter
  • Renter ved oppkjøp
  • Garantert inntekt av emisjon

I selve formatet og i taggen <finansprodukttype> skal dere bruke følgende betegnelser på ovennevnte produkter:

  • aksjer
  • ETN
  • warrants
  • obligasjoner
  • tegningsretter
  • ETF-A
  • ETF-R
  • renter ved oppkjøp
  • inntekt emisjonsgaranti

Fullstendig oversikt over felt som skal rapporteres finner du i formatbeskrivelsen. Navn og type på instrumentet, antall, formue, gevinst/tap, skjerming, utbytte og eventuell annen utbetaling er eksempler på elementer som skal rapporteres. Ved realisasjon av utenlandske aksjer skal salgsvederlag oppgis i <salgsvederlag>.

For inntektsåret 2023 er det kun utenlandske aksjer i depot av de ovennevnte som skal rapporteres på denne ordningen. Øvrige finansprodukter nevnt over kan rapporteres på denne ordningen.

Verdipapirfond og ETF skal rapporteres gjennom ordningen Verdipapirfond, med unntak av utenlandske ETF-er som kan rapporteres på dette formatet. Det er dermed valgfritt om man ønsker å rapportere utenlandske ETF-er på finansproduktformatet eller på verdipapirfondformatet. Innsender må klassifisere om ETF-ene er aksjefond (ETF-A) eller rentefond (ETF-R) i formatet (pga. forskjellige skattesatser).

Obligasjoner, ETNer, Warrants og Tegningsretter som er registrert i VPS rapporteres av Euronext VPS.

Folkefinansiering (Crowdfunding) som anses som mengdegjeldsbrev skal rapporteres som Obligasjoner. Se egen artikkel vedrørende Folkefinansiering på skatteetaten.no

4. Når skal du rapportere

Du skal sende opplysningene elektronisk via Altinn til Skatteetaten innen 10. februar i skattefastsettingsåret. Det gis ikke utsettelse på innleveringsfristen.

Dersom du får problemer med å overholde innleveringsfristen må du ta kontakt med Skatteetaten på e-postadresse [email protected].

Endrings- eller erstatningsoppgaver som sendes inn etter 1. mars vil ikke i alle tilfeller automatisk bli forhåndsutfylt i skattepliktiges skattemelding. Håndtering av endringer som oppdages etter 1. mars bør avklares med Skatteetaten.

5. Hvordan skal du rapportere

5.1 Riktig identifisering av oppgaven

Hver oppgave må ha en unik identifikator (nøkkel). Den unike identifikatoren for en oppgave er satt sammen av:

  • Inntektsår
  • Opplysningspliktiges organisasjonsnummer
  • Oppgaveeiers identifiseringsnummer
  • Kontonummer (ISIN eller lignende)

Det er viktig å rapportere nøyaktig på disse feltene. Trenger du senere å korrigere eller slette opplysninger på en tidligere rapportert oppgave, må den nye oppgaven ha samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven (se "Korrigere en oppgave").

Alternativ identifikator benyttes dersom det ikke finnes et fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer for oppgaveeieren. Dette er et nummer som tildeles av den opplysningspliktige. Dette må være et unikt nummer gjennom hele inntektsåret slik at oppgaven kan gjenkjennes ved eventuell erstatning eller sletting. Feltet for fødselsnummer eller organisasjonsnummer angis da med 9 eller 11 nuller.

5.2 Innsending i Altinn

Tredjepartsopplysningene for Finansprodukter kan kun leveres på elektronisk via Altinn ved å benytte Altinn-skjema RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg.

Du kan levere opplysningene elektronisk gjennom Altinn fra 2. januar i skattefastsettingsåret.

Når du åpner ”RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg”, velger du oppgavetype ”Finansprodukter" som oppgavetype i hovedskjema. Deretter går du til fanen ”Oversikt – skjema og vedlegg”. Der kan du laste opp en XML-fil (se "Beskrivelse av filformatet") med oppgaver for Finansprodukter og sende inn.

For å unngå at oppgaver mangler på skattemeldingen, er det meget viktig at fristen overholdes. Endrings- eller erstatningsoppgaver som sendes inn etter 1. mars vil ikke automatisk komme med i skattepliktiges skattemelding.

Hvis opplysningspliktig ikke har tredjepartsopplysninger å levere, skal "ingen oppgaver å levere" benyttes.

5.3 Beskrivelse av filformatet

Formatbeskrivelsen viser hvordan en XML-fil for rapportering av tredjepartsopplysninger for Finansprodukter skal bygges opp. Dokumentene finner du ved å følge denne lenken:

Formater og tekniske spesifikasjoner – Finansprodukter

Formatbeskrivelsen skal benyttes av opplysningspliktige som skal rapportere via Altinn-skjemaet RF-1301 Tredjepartsopplysninger som vedlegg.

5.4 Kontroll av innhold

Før innsending av tredjepartsopplysninger til Skatteetaten, må opplysningspliktig kontrollere at opplysningene i leveransen er korrekte. Tredjepartsopplysninger som ikke er korrekt utfylt vil bli avvist og ansett som ikke levert. Tvangsmulkt kan ilegges.

5.5 Feil på innsendte leveranser

Leveranser som er avvist vises på tilbakemelding og feilliste. Avviste leveranser kan skyldes at det er for mange feil eller avvik på innsendte opplysninger eller at oppgitt leveransetype på leveransen er feil eller mangler. Det er viktig at du setter deg inn i hvordan korreksjoner rapporteres. Ta kontakt for å avklare fremgangsmåte for å korrigere feil hvis du er usikker.

6. Rette feil

6.1 Korrigere opplysninger

Ønsker du å korrigere opplysningene i en oppgave må du sende inn oppgaven på nytt i en ny melding. Den nye oppgaven ha samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven. Vent med å sende inn korreksjoner til du har mottatt tilbakemelding i Altinn fra Skatteetaten på den forrige innsendingen.

Det er bare mulig å korrigere innenfor samme inntektsår.

Når meldingen mottas av Skatteetaten, vil oppgaven erstatte tidligere innsendt oppgave. Den siste oppgaven du sender inn blir altså da den gjeldende oppgaven.

For at skattepliktig skal få riktige beløp forhåndsutfylt i skattemeldingen, må Skatteetaten ha mottatt opplysningene senest innen 1. mars i skattefastsettingsåret.

6.2 Slette eller korrigere opplysninger med feil

Du kan sende en erstatningsoppgave med samme unike identifikator som den opprinnelige oppgaven, og alle beløp satt til 0. Øvrig informasjon i oppgaven er uvesentlig, men obligatoriske felter må fylles ut.

Feil i den unike identifikatoren (nøkkelen) til en oppgave medfører alltid at innsendt oppgave må slettes, og at ny og fullstendig oppgave med korrekt identifikator må sendes inn. Eksempel på sletteoppgave finner du sammen med formatbeskrivelse her.

7. Hva bruker vi opplysningene til

Opplysningene som rapporteres benyttes til forhåndsutfylling av skattemeldingen for personlige kontoeiere, samt til kontroll.

8. Temahenvisninger til Skattemeldingen

Under finner du oversikt over temahenvisning til skattemeldingen:

 

Tema

Undertema

Utenlandske aksjer:

 

 

Utbytte utenlandske aksjer fra norske banker og finansinstitusjoner

Finans

Utenlandske aksjer

Gevinst utenlandske aksjer fra norske banker og finansinstitusjoner

Finans

Utenlandske aksjer

Tap utenlandske aksjer fra norske banker og finansinstitusjoner

Finans

Utenlandske aksjer

Formue utenlandske aksjer fra norske banker og finansinstitusjoner

Finans

Utenlandske aksjer

 

 

 

Obligasjoner:

 

 

Renteinntekter obligasjoner

Finans

Obligasjoner

Gevinst salg obligasjoner

Finans

Obligasjoner

Tap salg obligasjoner

Finans

Obligasjoner

Formue av obligasjoner

Finans

Obligasjoner

 

 

 

ETN, Warrants, Tegningsretter, renter ved oppkjøp, emisjonsgaranti:

 

 

Gevinst andre finansprodukter

Finans

Andre finansprodukter

Annen inntekt, rente eller utdeling

Finans

Andre finansprodukter

Tap andre finansprodukter

Finans

Andre finansprodukter

Formue andre finansprodukter

Finans

Andre finansprodukter

 

 

 

ETF-Aksjer/ETF-Renter:

 

 

Renteinntekter verdipapirfond

Finans

Verdipapirfond

Utbytte/Utdeling verdipapirfond

Finans

Verdipapirfond

Gevinst salg verdipapirfond aksjedel

Finans

Verdipapirfond

Gevinst salg verdipapirfond rentedel

Finans

Verdipapirfond

Tap salg verdipapirfond aksjedel

Finans

Verdipapirfond

Tap salg verdipapirfond rentedel

Finans

Verdipapirfond

Formue andeler i verdipapirfond – aksjedel

Finans

Verdipapirfond

Formue andeler i verdipapirfond – rentedel

Finans

Verdipapirfond

 

 

 

9. Aktuelt regelverk

9.1 Skattesatser og skjerming på aksjer og verdipapirfond med over 20% aksjeandel

For inntektsåret 2023 skal utbytte og gevinster på aksjer og verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel multipliseres opp med en faktor på 1,72, slik at skattesatsen i praksis blir 37,84 prosent. Det er Skatteetaten som beregner denne oppjusteringen.

For verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel foretas det en forholdsmessig fordeling. Dersom fondet har 60 prosent aksjer og 40 prosent andre verdipapirer blir det i praksis 37,84 prosent skattesats på 60 prosent av gevinsten og 22 prosent på 40 prosent av gevinsten.

Tap er fradragsberettiget med samme satser.

Skjermingsrenten beregnes og kunngjøres av Skattedirektoratet i januar i året etter inntektsåret. Skjermingsrentene for alle år finner du her.

Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid.

Skjermingsfradraget viser hvor stort utbytte som kan mottas skattefritt.

Skjermingsfradraget settes til skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten.

Skjermingsfradraget beregnes for hver aksje/verdipapirandel eiet per 31. desember i inntektsåret. Dersom eiendeler er realisert i løpet av inntektsåret skal det ikke beregnes noe skjermingsfradrag for selgeren (avhender). Det vil i stedet være den som eier aksjen per 31. desember som har krav på fradraget (kjøperen).

Dersom utbytte er mindre enn skjermingsfradraget det enkelte år, kan resterende skjermingsfradrag fremføres på denne aksjen/verdipapirandelen. Skjermingsfradrag mellom ulike aksjer/aksjeerverv kan ikke samordnes. Skjermingsfradraget kan ikke være negativt.

Dersom utbytte er større enn skjermingsfradraget, vil det overskytende bli beskattet som alminnelig inntekt.

Les mer om aksjonærmodellen og skjermingsfradrag på www.skatteetaten.no

9.2 Skattesatser og skjerming på øvrige finansprodukter

For andre finansielle produkter, som for eksempel obligasjoner, derivater og opsjoner, skal disse skattlegges med    22 prosent.

Tap er fradragsberettiget med samme sats. For en nærmere beskrivelse av de ulike finansielle produktene og regelverket, se skatte-ABC under emnene om finansielle instrumenter.

Det beregnes ikke skjermingsfradrag for andre finansielle produkter, dette beregnes kun for aksjer og verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel.

9.3 Særlig om FIFU (regel som gjelder ved aksjesalg)

Når en aksje realiseres, skal gevinst eller tap som hovedregel beregnes i henhold til FIFU på følgende måte:

Aksjene som er ervervet først anses som hovedregel også realisert først, jf. sktl. § 10-36 (først inn først ut – FIFU-prinsippet)

9.4 Opplysninger ved rapportering

I hovedsak er det følgende som skal rapporteres til Skatteetaten:

  • Finansproduktets type
  • Finansproduktets navn
  • Finansproduktets ID (normalt ISIN)
  • Finansproduktetts organisasjonsnummer
  • Finansproduktets GIIN
  • Antall
  • Formuesverdi
  • Skattepliktig utbytte
  • Renteinntekt
  • Annen inntekt eller utbetaling
  • Skattepliktig gevinst/tap
  • Anvendt skjerming
  • Salgsvederlag
  • Utdelt utbytte

Det er også åpnet for å gjøre internasjonal rapportering gjennom denne ordningen.

Kunden må selv kreve kreditfradrag for eventuell trukket kildeskatt (RF-1147).

9.5 Spesifikasjon av utvalgte felter i formatet

9.5.1 Formuesverdi

Markedsverdi ved årets utgang. Gjelder det utenlandsk ikke-børsnotert aksje brukes antatt salgsverdi eller skattemessig formuesverdi.

9.5.2 Skattepliktig utbytte

I dette feltet skal utbytte på utenlandske aksjer føres. Det er sum utbytte fra hvert selskap i løpet av inntekståret som skal føres her. I tillegg skal dere her føre eventuelt utbytte fra utenlandske ETFer (ETF-A).

9.5.3 Skattepliktig gevinst/tap

Her føres netto gevinst per selskap/finansielt produkt. Dersom du for eksempel har foretatt 15 salg av aksjer i et amerikansk selskap, føres netto gevinst for alle salgene i dette selskapet her. Har du beregnet skjermingsfradrag, reduserer du gevinsten med dette før du fører opp netto gevinst.

Dersom opplysningspliktig ikke har tilstrekkelig informasjon om f.eks. inngangsverdi til å kunne beregne korrekt skattepliktig gevinst/tap, skal det rapporteres "0" i dette feltet. Dette for å indikere at det har vært foretatt en skattepliktig realisasjon i løpet av året. Dersom det ikke har vært foretatt en realisasjon i produktet skal feltet være blankt.

9.5.4 Renteinntekt

Her føres renteinntekter kun fra obligasjoner og utenlandske ETFer (ETF-R).

9.5.5 Annen inntekt eller utbetaling

Her føres inntekter/avkastning eller annen utbetaling som ikke naturlig defineres som utbytte, renteinntekt eller gevinst, men som følger av produktet/avtalen. Feltet kan ikke brukes på aksjer.

9.5.6 Anvendt skjerming

Kun aktuelt for aksjer og ETFer (ETF-A). Anvendt skjerming er summen av skjermingsfradrag som har redusert skattepliktig inntekt på samtlige salg og/eller utbytte i samme selskap. Er f.eks. Tesla-aksjer solgt 10 ganger i løpet av inntektsåret skal sum anvendt skjerming på alle 10 salgene føres her. Skjermingsfradrag kan kun brukes på de realisasjonene som har gitt gevinst (FIFU gjelder).

9.5.7 Salgsvederlag

Ved nasjonal rapportering skal salgsvederlag angis på oppgaven hvis det mangler datagrunnlag for å kunne gjøre en korrekt gevinst/taps beregning. For utenlandske aksjer skal det i alle tilfeller angis salgsvederlag dersom verdipapiret er solgt i løpet av inntektsåret.

9.5.8 Utdelt utbytte

Utdelt utbytte er et obligatorisk felt ved internasjonal rapportering (CRS/FATCA). Kan også brukes ved nasjonal rapportering, og skal brukes ved rapportering på utenlandske aksjer.

9.5.9 Renter ved oppkjøp

Her rapporteres renter som mottas av aksjonærer som selger/innløser aksjer ved oppkjøp.

9.5.10 Garantert inntekt av emisjon

Her rapporteres inntekt som mottas av markedsaktører som garanterer for emisjoner.

9.6 Internasjonal rapportering – CRS/FATCA-opplysninger

Andelshavere og reelle rettighetshavere som er identifisert etter reglene beskrevet i "Rettledning om undersøkelse av hvor kontohavere er skattemessig bosatt mv. – OECD's Common Reporting Standard (CRS) – Avtale med USA om gjennomføring av FATCA", skal rapporteres til Skatteetaten.

Hvis dere har andelseiere som er skattepliktige til andre land og skal rapportere til CRS/FATCA, ber vi dere lese rettledningen til Internasjonal rapportering CRS/FATCA.

Kontaktinformasjon for leveransen

Ved innsending må du oppgi kontaktinformasjon for leveransen, dvs. navn og telefonnummer for kontaktperson for den spesifikke leveransen. Du bør i tillegg oppgi en e-postadresse og et mobilnummer hvor varsel (SMS) om meldinger (kvitteringer/feilmeldinger) kan sendes.

Tilbakemelding fra Skatteetaten

Den opplysningspliktige får en tilbakemelding i innboksen i Altinn når Skatteetaten har behandlet opplysningene. Har du oppgitt mobilnummer eller e-post i innsendingen, får du varsel på SMS/e-post når tilbakemeldingen har kommet.

Det er viktig at du kontrollerer tilbakemeldingen ved mottak, slik at eventuelle feil i de innleverte oppgavene kan rettes opp snarest mulig. Har du ikke mottatt tilbakemeldingen innen et par dager, må du kontakte oss på e-post: [email protected]

Feil på innsendte leveranser

Leveranser som er avvist vil vises på tilbakemelding og feilliste. Avviste leveranser kan skyldes at det er for mange feil eller avvik på innsendte oppgaver eller at oppgitt leveransetype på leveransen er feil eller mangler. Det er derfor viktig at du setter deg inn i hvordan korreksjoner rapporteres. Ta kontakt for å avklare fremgangsmåte for å korrigere feil hvis du er usikker.

Annullering av leveranser

Dersom du har behov for å annullere en leveranse, må Skatteetaten kontaktes.

Testing

For å avdekke mulige feil slik at selve rapporteringen blir mest mulig korrekt, anbefaler Skatteetaten at opplysningspliktig sender inn testoppgaver. Les mer om innsending av testoppgaver her.

Roller og rettigheter i Altinn

Når du skal sende inn tredjepartsopplysninger via Altinn, må du ha en Altinn-rolle på vegne av virksomheten du skal rapportere for. For å logge inn på Altinn må du ha et norsk fødselsnummer eller D-nummer.

For å fylle ut skjemaet trenger du Altinn-rollen Regnskapsmedarbeider, Revisormedarbeider eller Regnskapsfører uten signeringsrett.

Signering krever rollen Begrenset signeringsrettighet, Utfyller/Innsender eller Regnskapsfører med signeringsrett.

Om selskapet er revisorpliktig kreves rollen Revisorrettighet eller Ansvarlig revisor.

Dersom du ikke har noen av disse rollene, må du få en annen person i virksomheten til å delegere den til deg. I Altinn kan man administrere roller og rettigheter ut over de delegeringer som allerede er gjennomført via Enhetsregisteret.

Dersom du ikke har et norsk fødselsnummer eller D-nummer, kan virksomhetssertifikat brukes. For å bruke virksomhetssertifikat kreves det et norsk organisasjonsnummer.

Ta kontakt med Altinn brukerstøtte dersom du har problemer med roller, rettigheter eller pålogging.

Innhenting av fødsels- og organisasjonsnummer

Dersom du som opplysningspliktig har behov for å innhente fødselsnummer eller D-nummer fra andre enn eier, må du sende en skriftlig og begrunnet søknad til skattekontoret. Du kan kostnadsfritt få utlevert inntil 4 opplysninger per uke.

Har du en lengre liste med opplysninger du ønsker å få utlevert, må du betale for å få opplysningene. Omfatter forespørselen mer enn 4 personer, skal den sendes til:

Skatteetaten
Postboks 9200Grønland
0134 Oslo

Du kan også bruke vårt kontaktskjema.

Organisasjonsnummer kan innhentes hos:

Brønnøysundregistrene
Enhetsregisteret
Postboks 900
8910 Brønnøysund

www.brreg.no

Skatteetaten minner om at registrering av opplysninger om eier kan utløse meldeplikt til Datatilsynet.

Tildeling av D-nummer

Tildeling av D-nummer er regulert i forskrift 14. juli 2017 nr. 1201 til folkeregisterloven. Det fremgår av forskriften hvem som fysisk kan tildeles et D-nummer og hvem som kan rekvirere D-nummer, se § 2-2-3 og § 2-2-4

Skattepliktige som ikke har/kan få fødselsnummer skal ha D-nummer. De skattepliktige kan henvende seg til spesifikke skattekontor for tildeling av D-nummer. For mer informasjon om fremgangsmåten for å rekvirere D-nummer, se her. 

Årsoppgave til skattepliktig

Den skattepliktige skal ha kopi av de opplysningene som er sendt til Skatteetaten innen 15. februar året etter inntektsåret. Det skal alltid komme frem av årsoppgaven at opplysningene også er sendt skattemyndighetene.

Det er ikke gitt spesielle formkrav til årsoppgaven, men den skal inneholde de samme opplysninger om identifikasjon og oppgitte beløp som er gitt til Skatteetaten.

Tredjepartsopplysningene brukes i produksjon av skattemeldingen. I den nye skattemeldingen er poster erstattet med temaer.

Årsoppgaven skal inneholde:

  • navn og fødselsnummer/organisasjonsnummer på skattepliktig
  • navn og organisasjonsnummer på den opplysningspliktige
  • oversikt over rapporterte opplysninger om skattepliktig
  • melding om at opplysningene også er sendt til Skatteetaten
  • temahenvisning til skattemeldingen