Aksjer i næring – selskapets aksjer

Selskap som eier aksjer i andre selskaper fritas som hovedregel for beskatning av gevinst og utbytte på aksjer. Dette kalles fritaksmetoden. Tap er tilsvarende ikke fradragsberettiget.  

Gjelder dette meg?

Dette gjelder for aksjeselskap som eier eller har solgt aksjer.

Dette er aksjer og utbytte

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Det betyr at når selskapet kjøper aksjer, eier selskapet en andel av et annet selskap.

Hvis selskapet har én aksjeklasse, har alle aksjonærene like rettigheter i selskapet, det vil si lik rett til delta og stemme på generalforsamlingen, lik rett til å motta utbytte og lik rett til å omsette aksjene.

Selskapet kan opprette ulike aksjeklasser som gir ulike rettigheter.

A-aksjer inneholder som regel de opprinnelige rettighetene som stemmerett og rett til utbytte. B-aksjer gir ofte rett til utbytte, men ingen eller mindre stemmerett.

Utbytte er en overføring av overskudd fra et aksjeselskap til aksjonærene. Utbytte kan være utbetaling av penger, eller overføring av eiendom eller andre verdier.

Aksjeloven har regler om utbytteutdeling, formelle og materielle regler. De formelle reglene sier noe om hvem som kan vedta utbytte. De materielle reglene om hvor mye som kan utdeles som utbytte. 

Utbytte etter skatteloven omfatter enhver utdeling av verdier fra selskap til aksjonær.

Inngangsverdien på aksjen er det du i utgangspunktet betalte for aksjen. Dette inkluderer omkostninger. 

Ved kjøp

Inngangsverdi er det du betalte ved kjøpet. Dette inkluderer eventuelle megleromkostninger, verdien av gjeldsovertakelse, naturalytelser og tjenester. 

Ved stiftelse av aksjeselskap 

Inngangsverdien for aksjene er det som er betalt. Dette inkluderer innbetaling av aksjekapital og overkurs.

Ved konvertering av lån til selskap

Konvertering(ombytting) av fordring på et aksjeselskap til aksjer i samme eller andre selskap anses som en realisasjon av fordringen. Inngangsverdien på aksjene som mottas tilsvarer utgangsverdien på fordringen. 

Inngangsverdien for aksjene er fordringens omsetningsverdi på tidspunktet for ombytting. Er omsetningsverdien på fordringen 100 000 kroner, er aksjenes inngangsverdi 100 000 kroner.

Tilbakebetaling av innbetalt kapital

Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og overkurs anses ikke som skattemessig utbytte. Tilbakebetaling reduserer aksjens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag.

Ved arv, gave eller gavesalg

Arv og gaver

Noen hendelser i selskapet du har aksjer i kan føre til endringer av inngangsverdien:

 

Skattelegging av utbytte og aksjer

Skattlegging av utbytte innenfor fritaksmetoden

Selskap som eier aksjer i annet selskap fritas som hovedregel for beskatning av utbytte på aksjer.

En andel tilsvarende 3 prosent av lovlig utdelt utbytte, beskattes likevel som ordinær skattepliktig inntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt er 22 prosent, så i praksis betyr det at utbyttet blir beskattet med 0,66 prosent.

Eier selskapet 90 prosent eller mer av aksjene i selskapet som utbetaler utbytte, anses selskapene i denne sammenhengen for å være et konsern. Da gjelder regelen om skattefritt utbytte mellom konsernselskaper, og utbyttet skal ikke beskattes.

Reglene for skattelegging av utbytte gjelder også for selskaper i EØS.

Skattelegging av utbytte utenfor fritaksmetoden

Utbytte fra et selskap som hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS, skal beskattes som alminnelig inntekt med ordinær skattesats det året utbyttet blir vedtatt av generalforsamlingen. Her gjelder ikke fritaksmetoden.

Selskapet får heller ikke skjermingsfradrag. Skjermingsfradrag er et skattefradrag for privatpersoner og ikke selskap.

Skattlegging ved salg av aksjer innenfor fritaksmetoden

Selskap som eier aksjer i annet selskap fritas som hovedregel for beskatning av gevinst ved salg av aksjer. Tap er tilsvarende ikke fradragsberettiget.

Skattelegging ved salg av aksjer utenfor fritaksmetoden

Salg av aksjer i et selskap som er hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS, skal betale skatt av gevinst ved salg av aksjer, og et eventuelt tap er fradragsberettiget. Her gjelder ikke fritaksmetoden.

Gevinst og tap tas til inntekt eller fradrag i salgsåret.

Selskapsaksjonærer mottar en egen oppgave på PDF i Altinn (RF-1088S – Selskap). Denne inneholder blant annet formuesverdi på aksjer i norske aksjeselskaper og utenlandske selskaper registrert på Oslo Børs og som er registrert i Skatteetatens aksjonærregister. Denne er kun til orientering og skal ikke leveres.

Selskap skal oppgi formuen av aksjer selv om selskapet ikke betaler formuesskatt. Aksjer eid av aksjeselskap er ikke omfattet av rabattordningen ved formuesverdsettingen som gjelder for personlige skattytere. Dersom eierselskapet har personlige aksjonærer, så vil de få verdsettingsrabattsine aksjer.    

Formuesverdi ikke-børsnoterte aksjer

  • Aksjer i norske selskaper (full verdi) 

Eier selskapet aksjer i et annet ikke-børsnotert selskap, er det den fulle verdien av aksjene ved utgangen av inntektsåret, altså 31. desember, som skal benyttes.  

Dette kan medføre at verdiene må fastsettes skjønnsmessig, dersom de skattemessige formuesverdier i det eide selskapet ikke er fastsatt på dette tidspunkt.  

Dersom aksjene eies i et selskap som er nystiftet i inntektsåret, skal verdien av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året etter inntektsåret legges til grunn ved skattefastsettingen. 

Eksempel 

Selskap A er et ikke-børsnotert selskap som eier aksjer i et annet ikke-børsnotert selskap, selskap B. 
Når selskap A leverer skattemeldingen for 2022, så har ikke selskap B levert sin skattemelding for inntektsåret 2022. 
Selskap A må derfor fastsette en skjønnsmessig formuesverdi for sin eierpost i selskap B. 
Selskap A kan sende inn korrigert skattemelding med endrede formuesverdier når selskap B har levert sin skattemelding. 
Det er samme fremgangsmåte hvis selskap A eier aksjer i et nystiftet selskap. 
  • Aksjer i utenlandske selskaper (antatt salgsverdi /omsetningsverdi) 

Aksjer i utenlandske selskaper skal føres opp til antatt salgsverdi 1. januar året etter inntektsåret. Aksjen skal verdsettes til selskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar i inntektsåret når skattyter krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

  • Formuesverdi børsnoterte aksjer – norske og utenlandske

Formuesverdien av aksjer i børsnoterte selskap settes til 100 prosent av kursverdien 1. januar året etter inntektsåret.

Som børsnoterte aksjer anses aksjer som er notert på norsk eller utenlandsk børs. Er selskapet notert både på norsk og utenlandsk børs, brukes den norske kursverdien. 

Dersom aksjene eies i et selskap som er nystiftet i inntektsåret, skal verdien av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året etter inntektsåret legges til grunn ved skattefastsettingen. 

Dette må du gjøre

Selskapet mottar en egen oppgave i Altinn (RF-1088S – Selskap) i mars–april. Denne inneholder mottatt utbytte, gevinst/tap og formuesverdi på for selskaper registrert på Oslo Børs, og som er registrert i Skatteetatens aksjonærregister.

Aksjeoppgaven inneholder kun opplysninger om utenlandske aksjer som er registrert på Oslo Børs. Alle norske banker og finansinstitusjoner skal innrapportere beholdninger i andre utenlandske aksjer herunder formue, gevinst og tap samt utbytte til Skatteetaten.

Når du leverer skattemeldingen for selskapet skal du gi informasjon om aksjer som ikke står i aksjeoppgaven.

Satser og nøkkeltall

Hvis aksjeutbytte er innenfor fritaksmetoden, skal det foretas en inntektsføring med 3 prosent av utbytte eller utdeling fra disse selskapene. Dette utgjør 0,66 prosent skatt. 

Dersom investeringene faller utenfor fritaksmetoden må selskapet betale alminnelig inntektsskatt på inntektene, og kan trekke fra eventuelle tap ved salg.

Datoer og frister

Skattemeldingen for aksjeselskap skal leveres elektronisk innen 31. mai.

Dokumentasjon

Du trenger ikke sende oss dokumentasjon på dette, men du må kunne legge den fram hvis vi spør.