Personinntekt i enkeltpersonforetak

Når du har et enkeltpersonforetak, må du beregne og oppgi personinntekt fra foretaket ditt. Personinntekten er grunnlaget for beregning av trygdeavgift, som gir deg pensjonspoeng og sykepenger.

Gjelder det meg?

Dette gjelder deg som driver enkeltpersonforetak.

Dette må du gjøre

Du skal beregne og oppgi personinntekt av netto næringsinntekt fra foretaket ditt i skattemeldingen.

Det er viktig at du oppgir personinntekt, ettersom det er grunnlaget for beregning av trygdeavgiften. Trygdeavgiften gir deg pensjonspoeng og rett til sykepenger.

Se opplysninger om dine pensjonspoeng hos Nav.

Mer om skattepliktig inntekt i enkeltpersonforetak

Skatt i enkeltpersonforetak

Du får ikke dobbelt skatt på næringsinntekten.

Du skattlegges med 22 prosent inntektsskatt (2023) av din netto næringsinntekt (inntekt etter fradrag). Netto næringsinntekt og annen skattepliktig netto inntekt, reduseres med et personfradrag før skatten beregnes.

Trygdeavgift beregnes av personinntekten din og kommer i tillegg til inntektsskatten.

Trinnskatt (tidligere toppskatt) beregnes av personinntekten din dersom du har en inntekt på 198 350 kroner (2023) eller mer. Trinnskatten kommer i tillegg til inntektsskatten og trygdeavgiften. Trinnskatten er en prosentandel som endrer seg etter hvor mye du har tjent.

Enkeltpersonforetak skattlegges et sted mellom 33,1 og 50,6 prosent.

For mange små enkeltpersonforetak vil personinntekt og netto næringsinntekt ofte være samme beløp, eller omtrent samme beløp.

Beregne personinntekt fra foretaket

Når du beregner personinntekten din, tar du utgangspunkt i foretakets netto næringsinntekt. Du må korrigere for inntekter og kostnader som ikke gjelder virksomheten.

 
+/-   Beløp
-
  • Kapitalinntekter (avkastninger og gevinster) som inngår i næringsinntekten, for eksempel gevinst ved salg av obligasjoner, gjeldsbrev eller krav/fordringer.
  • Kapitalinntekter som leieinntekter av realobjekt som ikke har virket i virksomheten, for eksempel inntekt ved utleie av tidligere kårbolig eller utleie av fallrettigheter.
  • Inntekter fra selskap med deltakerfastsetting og gevinst/tap ved salg av selskapsandel

Disse korrigeringene reduserer personinntekten.

Du skal ikke korrigere for:

  • renteinntekter og valutagevinster knyttet til kundefordringer
  • gevinster ved realisasjon av driftsmidler (salg av eiendeler), inkludert gevinst fra gevinst- og tapskonto.

-
  • rentekostnader på gjeld som foretaket ditt har for eksempel til finansinstitusjoner og mengdegjeldsbrev
  • rentekostnader på drifts-/kassakreditt
  • rentekostnader på lån som er tatt opp og tilbakebetalt i løpet av inntektsåret

Disse korrigeringene reduserer personinntekten.

Du kan ikke la være å korrigere for rentekostnader for å øke beregnet personinntekt.

-

Eier du andel eller aksje i boligselskap, med leierett til lokaler som du selv bruker i din virksomhet, kan du korrigere for et fastsatt reduksjonsbeløp i virksomhetsinntekten.

Det samme gjelder også når du eier obligasjon med bruksrett til slike lokaler, og når leien utgjør maksimalt 50 prosent av markedsleien.

Du fastsetter reduksjonsbeløpet, som her regnes som en kapitalavkastning, til differansen mellom brutto avkastning av innskuddet og faktisk leie.

Denne korrigeringen reduserer personinntekten.

+
  • kapitalkostnader og tap som inngår i næringsinntekten, for eksempel tap ved salg av obligasjoner, gjeldsbrev eller krav/kundefordringer
  • vedlikeholdskostnader knyttet til utleid bygning som ikke inngår i virksomheten

Dette øker personinntekten.

Du skal ikke korrigere for rentekostnader eller valutatap på kundefordringer.

-

 

Korrigeringen reduserer personinntekten.

+

 

Korrigeringen øker personinntekten.

-

Du kan velge å redusere personinntekten med et skjermingsfradrag hvis det er eiendeler i virksomheten, og verdien av eiendelene er høyere enn gjelden i virksomheten.

Verdien av eiendeler og gjeld ved årets begynnelse og slutt, utgjør et skjermingsgrunnlag. Disse verdiene summeres og deles på to for å finne en gjennomsnittsverdi.

Skjermingsfradraget ganges med en skjermingsrente, som i 2023 var maksimalt 3,2 prosent.

Skjermingsfradraget vil gi en lavere personinntekt.

=   Beregnet personinntekt (før samordning/fremføring)
 

Hvis ektefeller driver felles virksomhet, kan de kreve positiv personinntekt fordelt mellom seg etter samme andel som de skal ha av netto næringsinntekt.

-

Hvis du hadde negativ personinntekt et tidligere år, kan du redusere årets positive personinntekt ved å korrigere for det. Hvis du velger å ikke fremføre tidligere års negative personinntekt, taper du retten til fremføring av det du kunne ha krevd.

=   Beregnet personinntekt

 

 

Eksempler på hvordan personinntekt beregnes

Eksempel med salg av aksjer med gevinst som øker personinntekten

Otto er tømrer, og har et driftsresultat på kr 350 000. Han har også en aksjegevinst på kr 50 000. Netto næringsinntekt blir da kr 400 000. Beregnet personinntekt blir kr 350 000 (kr 400 000 – kr 50 000).

Aksjegevinsten trekkes fra ved beregning av personinntekten. Dette skyldes at aksjegevinsten ikke er inntekt fra Ottos tømrervirksomhet.

Eksempel ved salg av aksjer med tap som øker personinntekten

Maria er elektriker, og har en netto næringsinntekt på
kr 350 000. Hun har solgt aksjer med tap på kr 50 000. Netto næringsinntekt blir da kr 300 000 (350 000 – 50 000), men beregnet personinntekt blir kr 350 000 (kr 300 000 + kr 50 000).

Aksjetapet er ikke en kostnad i Marias elektrovirksomhet, og beløpet må derfor legges til når hun skal beregne personinntekten sin.

Eksempel med skjermingsfradrag

Skjermingsgrunnlaget er gjennomsnittsverdien av eiendeler og gjeld ved årets begynnelse og slutt. 

Knut har en netto næringsinntekt på kr 400 000. Som kjøpmann har Knut en varebil i virksomheten. 1. januar har varebilen en verdi på kr 200 000 og 31. desember har den en verdi på kr 150 000. Bilens gjennomsnittsverdi for året blir da kr 175 000.

Knut har også gjeld i virksomheten. 1. januar er gjelden på kr 100 000 og 31. desember er gjelden på kr 50 000. Gjennomsnittlig gjeld for året blir da kr 75 000.

For å finne skjermingsgrunnlaget, må Knut trekke gjennomsnittlig gjeld fra gjennomsnittlig verdi av bilen:
kr 175 000 – kr 75 000 = kr 100 000.

For å finne ut hvilket skjermingsfradrag han kan få, må han gange skjermingsgrunnlaget (kr 100 000) med en skjermingsrente. Skjermingsrenten for 2023 er på 3,2 %.

Skjermingsfradraget blir da:
kr 100 000 x 3,2 % = kr 3 200.

Med en netto næringsinntekt på kr 400 000, vil beregnet personinntekt bli kr 396 800 (kr 400 000 – kr 3 200).