Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Korrigere fra resultat i regnskapet til skattemessig næringsinntekt

Regnskapsloven og skatteloven har forskjellige måter å beregne verdier og fastsette inntekter og fradrag på. Når du skal beregne skattegrunnlaget, må du korrigere for disse forskjellene.

Forskjellene kan enten være permanente eller midlertidige.

Gjelder det meg?

Dette gjelder deg som er næringsdrivende og har regnskapsplikt.

Permanente forskjeller

Permanente forskjeller oppstår i det enkelte inntektsåret og blir ikke rettet opp over tid. Slike forskjeller kan være skattefrie inntekter eller kostnader som ikke gir rett til fradrag.

Eksempel: Forskjell som reduserer skattegrunnlaget:

I regnskapet har selskapet ført utbytte av aksjer som inntekt. Hvis utbyttet er innenfor fritaksmetoden, skal kun 3 prosent være med i skattegrunnlaget. Den skattemessige inntekten må derfor reduseres med 97 prosent av utbyttet.

Eksempel: Forskjell som øker skattegrunnlaget:

I regnskapet har selskapet ført skattene som kostnad. Selskapet har ikke rett på skattemessig fradrag for disse kostnadene, og må derfor legge dem til på skattegrunnlaget.

Midlertidige forskjeller

Midlertidige forskjeller oppstår på grunn av ulike regler for når inntekter og kostnader skal føres som inntekt eller fradrag. Slike forskjeller jevner seg ut over tid, og er derfor kun midlertidige.

Det er en egen metode for hvordan du skal regne om det regnskapsmessige resultatet til det skattemessige resultatet. Da må du se på forskjellene mellom de regnskapsmessige og de skattemessige verdiene ved årets begynnelse og ved årets slutt.

Positiv forskjell

Det er en positiv forskjell hvis den skattemessige verdien er lavere enn den regnskapsmessige verdien. Dette betyr at selskapet skattemessig får fradrag for en kostnad på et tidligere tidspunkt enn det den fører i regnskapet. Vi får også en positiv forskjell hvis selskapet får skattemessig inntekt senere enn den gjør i regnskapet.

Negativ forskjell

Det er en negativ forskjell hvis den skattemessige verdien er høyere enn den regnskapsmessige verdien. Dette betyr at selskapet får skattemessig fradrag på et senere tidspunkt enn det den fører i regnskapet. Vi får også en negativ forskjell hvis selskapet får skattemessig inntekt tidligere enn det den gjør i regnskapet.

Korriger med endringene av forskjellene for å finne skattegrunnlaget

Når du skal korrigere det regnskapsmessige resultatet til skattemessig resultat, skal du legge til eller trekke fra endringene av forskjeller fra årets begynnelse til årets slutt.

Hvis den positive forskjellen er blitt større, får du fradrag for denne endringen. Hvis den positive forskjellen er blitt mindre, må du legge endringen til inntekten.

Hvis den negative forskjellen er blitt større (enda mer negativ), må du legge endringen til inntekten. Hvis den negative forskjellen er biltt mindre (mindre negativ), får du fradrag for denne endringen.

Du avskriver et driftsmiddel i regnskapet med et lavere beløp, enn det du kan kreve fradrag for skattemessig. Denne ekstra avskrivingen må trekkes fra skattegrunnlaget. Økningen i forskjellen fra årets begynnelse til forskjellen ved årets slutt reduserer skattegrunnlaget.

Eksempel:

Hvis du avskriver en bil med 10 000 kroner i regnskapet og du krever skattemessig avskriving for 30 000 kroner, er forskjellen du trekker fra skattegrunnlaget 20 000 kroner.

Eksempel ved kjøp av driftsmiddel (pdf)

Eksempel ved salg av driftsmiddel (pdf)

Avskriving av driftsmiddel

Du avskriver et driftsmiddel i regnskapet med et høyere beløp, enn det du kan kreve fradrag for skattemessig. Denne mindre avskrivningen må derfor redusere skattemessig fradrag. Nedgangen i forskjellen fra årets begynnelse til årets slutt øker skattegrunnlaget.

Eksempel:

Hvis du har en næringseiendom som du avskriver i regnskapet med 200 000 kroner, men du kun krever skattemessig avskriving for 150 000 kroner, er forskjellen du legger til skattegrunnlaget 50 000 kroner.
Nedskriving av varelager som gir negativ forskjell

Du nedskriver verdien av varelageret i regnskapet. Denne reduksjonen har økt selskapet sin regnskapsmessige varekostnad. Varekostnaden som gjelder nedskrivningen, kan imidlertid ikke trekkes fra den skattemessige inntekten. Når den skattemessige verdien av varene er høyere enn den regnskapsmessige verdien, oppstår det en negativ forskjell. Endringen av den negative forskjellen fra årets begynnelse til en større negativ forskjell ved årets slutt øker skattegrunnlaget.

Eksempel:

Et selskap har kjøpt varer for videresalg for 1 000 000 kroner. Halvparten er solgt i året, slik at selskapet har et skattemessig varelager per 31/12 på 500 000 kroner og en skattemessig varekostnad på 500 000 kroner. Varen har blitt mindre verdt i løpet av året og selskapet har nedskrevet varene ved utgangen av året med 200 000 kroner. Regnskapsmessig varelager har nå en verdi på 300 000 kroner og den regnskapsmessige varekostnaden blir 700 000 kroner.
  1/1       31/12  Endring  
Regnskapsmessig verdi 0   300 000  
Skattemessig verdi  0   500 000  
Forskjell  0 - - 200 000 200 000

Fradrag i regnskapet: - kr 700 000
Endring av forskjell:      kr 200 000
Skatteessig fradrag:   - kr 500 000

Korrigere fradrag for tap når kunden ikke har betalt (tap på fordring)

Detaljert eksempel på korrigering for ulik vurdering av fradrag for tap på fordring (pdf)

Du selger en næringseiendom med gevinst. Den regnskapsmessige gevinsten føres i sin helhet til inntekt i regnskapet. Når du skal korrigere til skattemessig inntekt av gevinsten, må du først korrigere for forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig gevinst.

I tillegg kan du føre den skattemessige gevinsten som inntekt over flere år, ved hjelp av en gevinst og tapskonto. I salgsåret vil den delen av den skattepliktige gevinsten som ikke skal føres som inntekt dette året, redusere skattegrunnlaget.

Senere år vil du ikke føre noen gevinst i regnskapet. Endringen av størrelsen på gevinst og tapskontoen fra årets begynnelse til årets slutt, vil da øke skattegrunnlaget.

Eksempel: Salg av næringseiendom som overføres til gevinst og tapskonto

Et selskap selger en næringseiendom for 7 000 000 kroner. I regnskapet er verdien nedskrevet til 5 000 000 kroner. Selskapet fører derfor en gevinst i regnskapet på 2 000 000 kroner.

I tråd med skattereglene er eiendommen avskrevet til 4 000 000 kroner, slik at den skattemessig gevinsten blir 3 000 000 kroner.

Selskapet ønsker å overføre den skattemessige gevinsten til gevinst- og tapskonto, hvor de fører 600 000 kroner som inntekt det første året. Gjenstående skattemessig gevinst på 2 400 000 kroner føres til inntekt i senere inntektsår.

Detaljert oppstilling av eksempelet for år 1 og 2 (pdf)