Viktig informasjon
Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.
Crowdfunding (folkefinansiering)
Du må oppgi utbytte, gevinst, renteinntekter og formue fra crowdfunding i skattemeldingen. Noen typer gaver eller tap gir rett til fradrag.
Gjelder det meg?
Dette gjelder deg som donerer, låner ut eller investerer penger gjennom crowdfunding-plattformer og er skattemessig bosatt i Norge.
Crowdfunding, eller folkefinansiering, er en finansieringsmodell der personer, organisasjoner eller selskap kan hente inn økonomisk støtte (funding/kapital) fra et stort antall givere (crowd) via en digital plattform.
Former for crowdfunding
Donasjonsbasert crowdfunding starter som oftest med at noen oppretter et crowdfunding-prosjekt og så kan givere donere et valgfritt beløp. Disse prosjektene er oftest rettet mot privatpersoner eller foreninger.
Eksempler på donasjonsbasert crowdfunding kan være innsamling til:
- katastrofehjelp ved flom og jordskjelv
- privatpersoner ved sykdom
- tursti i et nabolag
Spleis og Bidra er eksempler på norske donasjonsbaserte plattformer.
Belønningsbasert crowdfunding vil typisk være at en giver donerer et beløp for å hjelpe et selskap til å finansiere et nytt produkt.
Noen selskaper tilbyr gjerne en rabatt på produktet de ønsker å produsere, en spesiell utgave av produktet eller andre fordeler ved å donere. Fordelen avhenger av hvilken sum man gir.
Eksempler på belønningsbaserte plattformer er Spleis, Bidra, Kickstarter og IndieGoGo.
Crowdlending går ut på at mange personer eller selskaper låner penger til et prosjekt, formidlet gjennom en crowdfunding-plattform.
En vanlig form for crowdlending i Norge, er lån til eiendomsprosjekter.
Ved crowdlending søker selskapet først om å få markedsføre sitt prosjekt gjennom en plattform. Plattformen gjør en risikoanalyse av prosjektet og selskapet som står bak, og bestemmer en rente basert på risikoanalysen. Plattformen markedsfører prosjektet og risikoanalysen, og du kan gi lån til prosjektet.
Når du låner ut penger til prosjektet, mottar du løpende renteinntektene som er bestemt av plattformen. Lånet tilbakebetales i sin helhet når løpetiden på prosjektet, eller delprosjektet, er slutt.
Plattformen håndterer inn- og utbetalinger mellom långiver og prosjekt, men har ikke noe ansvar utover dette.
Eksempler på crowdlending-plattformer er Kameo, Oblinor og Kredd.
Et aksjesleskap kan hente inn mer penger for å vokse, eller investere, ved å utstede nye aksjer som de selv verdsetter. Selskapet lager et prospekt som begrunner hvorfor aksjene er verdt det selskapet ber om. Deretter tilbyr de aksjene til potensielle, nye og eksisterende, investorer.
Aksjene selges gjennom en crowdfunding-plattform. Selskapets prospekt deles digitalt på plattformen, slik at det når ut til et stort antall mulige små investorer.
Denne formen for finansiering er gunstig for oppstarts- og vekstselskaper, ettersom det ikke stilles like høye krav som når selskapet selger aksjer på Oslo Børs eller andre tilsvarende markedsplasser.
Eksempler på plattformer for aksjebasert crowdfunding er Folkeinvest og Dealflow.
Dette må du gjøre
Du må oppgi utbytte, gevinst, renteinntekter og formue i skattemeldingen.
Du kan ha rett til fradrag for donasjoner til noen typer organisasjoner, eller når du taper penger ved mislighold av lån.
Donasjonsbasert crowdfunding regnes som en gave og er ofte rettet mot privatpersoner eller foreninger. Du har vanligvis ikke krav på fradrag for slike pengegaver.
Du kan likevel få fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til visse frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn som er godkjent av Skatteetaten. For å kunne kreve fradrag må du ha gitt minimum 500 kroner til hver organisasjon.
Ved belønningsbasert crowdfunding kan prosjektet bli dyrere og mer komplekst enn først antatt, og det kan skje at varen aldri blir levert.
Når du har investert i slike prosjekter, kan du risikere at pengene går tapt. Du vil ikke ha krav på fradrag for tapet.
Hvis prosjektet ikke når finansieringsmålet, vil du ofte få tilbakebetalt summen du har investert.
Hvis du investerer gjennom internasjonale crowdlending-plattformer må du selv oppgi lån til prosjekter som krav eller fordringer i skattemeldingen. Du må også oppgi renteinntektene du mottar fra plattformen.
Hvis lånet misligholdes og pengene går tapt, har du har rett til fradrag for tapet.
Aksjer du har kjøpt gjennom en crowdfunding-plattform kan gi avkastning i form av utbytte eller gevinst ved salg av aksjene. Du skal oppgi utbyttet eller gevinsten som skattepliktig inntekt i skattemeldingen.
Du skal oppgi verdien av aksjene som formue i skattemeldingen.
Hvis du har fått andre fordeler ved å investere i aksjer i selskapet, må du skatte av verdien på fordelen. Du må for eksempel skatte av verdien på eventuelle rabatter du har fått.
Hvis du investerer gjennom internasjonale plattformer, må du selv oppgi verdien av aksjer, utbytte og gevinst ved salg i skattemeldingen.
Norske crowdlending-plattformer og banker har plikt til å rapportere inn opplysninger om henholdsvis lån og renteinntekter til Skatteetaten. Du som investerer, har også en selvstendig plikt til å sørge for at riktige opplysninger er oppgitt i skattemeldingen og korrigere dersom de er feil.