Verdien av arbeidsgivers besørgelse av arbeidstakers befordring mellom hjem og arbeidssted er skattepliktig som lønnsinntekt. Arbeidstakeren skal ha fradrag for arbeidsreiser etter vanlige regler. Om særlige regler for transporttjenester som omsettes i arbeidsgivers eller konsernselskaps virksomhet, se pkt. 2.5.2.

Hvis arbeidsgiveren eller konsernselskap yter persontransporttjenester, og reisene skjer ved at arbeidstaker benytter disse tjenestene, er fordelen skattefri fram til utgangen av 2020, jf. overgangsregelen til FSFIN § 5-15-3.

Reisestrekning hvor arbeidsgiver har besørget transporten skal i slike tilfeller ikke regnes med i den avstanden som gir rett til avstandsfradrag, jf. FSFIN § 6-44-1 fjerde ledd. Denne strekningen skal imidlertid tas med ved beregningen av om avstanden er mer eller mindre enn 2,5 km i forhold til bestemmelsen om minsteavstand, se pkt. 3.

Betaler arbeidstakeren noe for å benytte arbeidsgivers eller konsernselskaps transporttjenester på arbeidsreisene, gis det fradrag for betalingen begrenset oppad til avstandsfradraget, beregnet etter hovedregelen, normalt kr 1,56 per km. Selv om skattyters reiselengde overstiger 50 000 km i året inklusiv den reiselengden som arbeidsgiveren har besørget mot betaling, og skattyters egenbetaling overstiger kr 0,76 per km, skal fradraget for betaling av reise over 50 000 km per år i utgangspunktet begrenses til kr 0,76 per km. Dette gjelder likevel ikke hvis skattyteren dokumenterer de totale transportkostnadene til arbeidsreiser og eventuelle besøksreiser for hele året. Om fremgangsmåten og begrensninger når transportkostnadene dokumenteres, se pkt. 2.10.

Ved kombinasjon av egentransport og transport som arbeidsgiver besørger, kan total reiselengde bli lengre enn om skattyteren ikke hadde benyttet seg av arbeidsgivers transporttilbud. Avstandsfradraget skal likevel beregnes etter korteste reisevei i samsvar med hovedregelen.