Ved gevinst- og tapsberegningen i forbindelse med realisasjon av lånte verdipapirer settes utgangsverdien til vederlaget ved realisasjonen.

Inngangsverdien for de lånte verdipapirene settes etter sktl. § 9-12 annet ledd bokstav b til summen av

• kostnaden ved senere anskaffelse av et identisk verdipapir (dekningskjøpet). Dersom det i tiden etter salget, men før dekningskjøpet, for eksempel gjennomføres en splitt eller spleis i det aktuelle verdipapiret, må inngangsverdien settes til kostnaden ved å anskaffe et tilsvarende antall verdipapirer som de solgte har gitt opphav til ved splitten/spleisen
• premie (vederlag) som innlåneren etter låneavtalen betaler for å få disponere verdipapiret, og
• kompensasjon for annen avkastning enn utbytte utdelt på de lånte verdipapirene i låneperioden

Dersom innlåneren har egen beholdning av samme type aksjer som lånes inn, skal den aksjen som først var anskaffet anses realisert først (FIFU-prinsippet), jf. sktl. § 10-36 første ledd. Egenbeholdningen ervervet før lånet av aksjer skal da anses å være de aksjene som er realisert først. Eventuell realisasjon av aksjer ut over denne egenbeholdningen anses å gjelde de innlånte aksjene.