Et driftsmiddel som er brukt utenfor norsk beskatningsområde av skattyteren, er tatt inn i norsk beskatningsområde når det senere gis en slik tilknytning til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter og kostnader knyttet til driftsmidlet, jf. sktl. § 14-60 annet ledd. Dette kan skje i følgende tilfeller

• inntreden av alminnelig skatteplikt for eieren etter sktl. § 2-1 første ledd eller § 2-2 første ledd
• driftsmidlets tilknytning til et fast driftssted i utlandet opphører, eller det faste driftsstedet som sådant opphører, og dobbeltbeskatning har vært forebygget ved fordelingsmetoden
• skatteavtalen med det aktuelle land går over fra fordelingsmetoden til kreditmetoden
• driftsmidlet knyttes til virksomhet som har begrenset skatteplikt i Norge etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav b, eller petroleumsskatteloven § 2
• inntekt knyttet til driftsmidlet blir skattepliktig i Norge etter sktl. § 2-3 første ledd eller petroleumsskatteloven § 2

Reglene om når et selskap anses hjemmehørende i Norge ble endret med virkning fra og med inntektsåret 2019, se sktl. § 2-2 syvende og åttende ledd. For selskap som ble hjemmehørende i Norge fra 1. januar 2019 som følge av lovendringen, er det gitt overgangsregler om at inngangsverdien for driftsmidler tilhørende selskapet skal fastsettes etter sktl. §§ 14-60 til 14-62.

Et driftsmiddel er også tatt inn i norsk beskatningsområde når eierselskapet i et lavskatteland blir norsk-kontrollert og deltakerne mv. beskattes løpende for selskapets resultat. Om norsk-kontrollerte selskaper i lavskatteland (NOKUS), se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)». Et driftsmiddel som har vært avskrevet i Norge, omfattes av disse reglene dersom det i en periode har vært utenfor norsk beskatningsområde og tas inn igjen.

Driftsmiddel som anskaffes til bruk i Norge og ikke senere tas ut, eksempelvis importerte gjenstander, omfattes ikke av disse reglene.