Nedenfor beskrives reglene om når en person skal anses skattemessig bosatt i Norge i forbindelse med inn- og utflytting. Reglene ved innflytting og utflytting er ulike og er derfor beskrevet hver for seg.

For å avgjøre hvor en person skal anses skattemessig bosatt, må det

• først tas stilling til om vedkommende er skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett, se nedenfor, og
• hvis dette er tilfelle, og skattyter godtgjør at han også anses bosatt i et annet land etter dette landets internrett, må det tas stilling til hvor skattyter skal anses som bosatt etter eventuell skatteavtale, se pkt. 2.5. Dette kan føre til at skattyter skal anses bosatt i Norge etter intern norsk rett og i det andre landet etter skatteavtalen.

Er det ikke inngått skatteavtale, avgjøres bostedstilknytningen til Norge bare etter norsk internrett.

Den skattemessige bostedstilknytningen til Norge må avgjøres særskilt for hver person. Dette gjelder også for ektefeller og barn. Reglene i sktl. § 3-1 om skattemessig bosted i Norge for ektefeller og barn, gjelder ikke i forhold til utlandet.

Statsborgerskap er ikke avgjørende for bostedstilknytningen. En person med statsborgerskap i et annet land, kan like fullt være bosatt i Norge etter skatteloven og skatteavtalen.

En person som ved utflytting er registrert som utflyttet av folkeregisteret, kan likevel være bosatt i Norge etter skatteloven og skatteavtalen.

En person som anses bosatt i Norge, og som har et arbeidsopphold i utlandet, kan på visse vilkår få nedsettelse av skatten på lønnsinntekt opptjent i utlandet etter ettårsregelen i sktl. § 2-1 tiende ledd, se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 2. Om unngåelse av dobbeltbeskatning for øvrig for person bosatt i Norge, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning».