Eksempler fra rettspraksis og praksis i skatteklagenemnda om fastsetting av uttaksfordel og/eller utbyttefordel

• HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS). (Et aksjeselskap lot eneaksjonæren med familie bo vederlagsfritt i en bolig som tilhørte selskapet, se nærmere ovenfor pkt. 4.)
• HRD i Utv. 2014/1225 (Rt. 2014/614) (Elysée AS). (Et aksjeselskap hadde kjøpt en leilighet i Spania. Retten kom til at eneaksjonærens private interesser hadde vært motiverende for transaksjonen samlet sett. Selskapet ble uttaksbeskattet i henhold til sktl. § 5-2, jf. sktl. § 13-1.)
• LRD 5. november 1993 (Gulating) i Utv. 1994/1160. (Bolig ble solgt fra hovedaksjonær til eiendomsselskap og brukt som selgers bolig etter overdragelsen. Ved skattleggingen ble aksjonæren utbyttebeskattet for differansen mellom en forrentning av kjøpesummen, med tillegg av vedlikeholdsutgifter, og en fastsatt leie for fordel av bolig i arbeidsforhold (lønn). Retten fastholdt skattleggingen og bemerket at skjønnsutøvelsen verken var vilkårlig eller åpenbart urimelig.)
• LRD 18. mai 2007 (Hålogaland) i Utv. 2007/1083. (Aksjeselskap oppførte tre eneboliger hvorav to ble bebodd av aksjonærene med familie. Det forelå ingen inntektsreduksjon, fordi boligene ble oppført for å sikre nøkkelpersoner for virksomheten.)
• LRD 4. juli 2007 (Agder) i Utv. 2007/1280. (Det var adgang for skattemyndighetene til skjønnsmessig fastsetting av leieverdi for eneaksjonær som benyttet selskapets boligeiendom.)
• LRD 5. juni 2009 (Eidsivating) i Utv. 2009/971. (Selskap hadde ervervet en tomt og bygd hytte på tomten. Skattemyndighetene hadde uttaksbeskattet selskapet for rentekostnader og driftskostnader, men lagmannsretten fant at hytta måtte anses som en investering for selskapet og at det ikke var grunnlag for uttaksbeskatning. Det ble vektlagt at hytta var blitt brukt av selskapet, som sted for arbeid med nye tekster, melodier og innspillinger.)
• LRD 12. januar 2010 (Gulating) i Utv. 2010/224 (Yris Eiendom AS). (Kjøp av båt ble ansett som en selskapsfremmed disposisjon for et høyfjellshotell.)
• LRD 6. august 2010 (Borgarting) i Utv. 2010/1303. (Far og datter eide 50 % hver av aksjene i et eiendomsselskap. Selskapet kjøpte to ridehester som ble brukt av datteren sine to mindreårige døtre som begge var aktive ryttere. Kun døtrene hadde fordel av hesteholdet. Spørsmålet var hvordan utbyttefordelen skulle verdsettes. Fordelen ble satt til de utgifter selskapet hadde hatt ved hesteholdet. Retten viste i den forbindelse til HRD i Utv. 2003/819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest AS)).
• LRD 28. mai 2013 (Frostating) i Utv. 2013/1247 (Handelshuset Rønneberg AS). (Selskapet leide ut en yacht til aksjonærer. Selskapet ble skjønnsmessig skattlagt for uttak i henhold til «Storhaugen Invest-prinsippet» og aksjonærene ble beskattet for utbytte.)
• LRD 3. oktober 2013 (Borgarting) i Utv. 2013/1668 (Vikholmen AS). (Selskapet leide ut en luksusyacht til eneaksjonæren til eget bruk, og selskapet ble skjønnsmessig skattlagt for uttak i henhold til armlengdepris og aksjonæren beskattet for utbytte.)
• LRD 27. mars 2015 (Borgarting) i Utv. 2015/1224 (Canica AS). (Selskapet ble av skatteklagenemda nektet tapsfradrag ved salg av en seilyacht, med begrunnelse i at investeringen skyldtes interessefellesskap med hovedaksjonæren. Lagmannsretten opphevet skattleggingen da deler av investeringen ble vurdert å være forretningsmessig begrunnet.)
• URD 25. november 1998 (Sandefjord byrett) i Utv. 1999/650. (Saken gjaldt fordelsbeskatning av bolig i arbeidsforhold. Boligen var meget kostbar og hadde et boligareal på ca. 550 kvm. Det var ikke noe leiemarked for tilsvarende bolig i distriktet, og fordelen kunne ikke da begrenses til en antatt utleieverdi. Ved den skjønnsmessige fastsettingen av fordelen ble det sett hen til selskapets investering og kostnader knyttet til boligen, herunder forrentning av investert kapital.)
• Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 35/2020 (Nemnda (i motsetning til skattekontoret og sekretariatet) fant ikke tilstrekkelige holdepunkter for å kunne anse kjøpet av eiendommen som en selskapsfremmed investering, og/eller at anskaffelsen var gjort av hensyn til aksjonærene og deres private behov. Det var dermed ikke grunnlag for å uttaksbeskatte selskapet)