Dersom omgåelsesregelen kommer til anvendelse skal skattleggingen skje som om disposisjonen var gjennomført på en måte som reflekterer det økonomiske innholdet, jf. sktl. § 13-2 fjerde ledd. I forbindelse med skattleggingen etter omgåelsesregelen må skattemyndighetene beskrive et rettsforhold som reflekterer den økonomiske realiteten bedre enn det rettsforholdet som skattyteren har lagt til grunn (også kalt rekarakterisering av rettsforholdet). Skattleggingen skal da som utgangspunkt foretas med basis i det rekarakteriserte rettsforholdet. F.eks. kan det i et tilfelle med salg og tilbakekjøp tenkes at skattyteren blir skattlagt som om salg og tilbakekjøp ikke har funnet sted. Hvis f.eks. en aksjegevinst er blitt rekarakterisert til aksjeutbytte, anvendes utbyttereglene på det rekarakteriserte forholdet.

Dersom skattlegging på grunnlag av disposisjonens økonomiske innhold ikke lar seg gjennomføre, kan skattleggingen skje ved analogisk anvendelse av aktuelle skatteregler som er ufordelaktige for skattyteren, jf. sktl. § 13-2 femte ledd. Skattleggingen kan også skje ved innskrenkende tolkning av skatteregler som er fordelaktige for skattyteren.

Skattleggingen som er beskrevet ovenfor gjennomføres bare så langt det er nødvendig for å hindre at skattyteren oppnår den skattefordelen som omgåelsesregelen er ment å ramme, jf. sktl. § 13-2 sjette ledd. Virkningen skal være den samme som etter § 13-3, hvor det f.eks. ved en fusjon med et nærmest tomt selskap bare vil være skatteposisjonen som faller bort, men at fusjonen som sådan får virkning. Rekarakteriseringen av rettsforholdet skal innebære at skattyter skal få de begunstigende skatteposisjoner som han ville fått, om disposisjonen hadde blitt gjennomført i samsvar med det rekarakteriserte rettsforhold. Blir f.eks. en aksjegevinst rekarakterisert til et utbytte, skal skattyter behandles som om det var delt ut et lovlig utbytte.