A AS ønsket å opprette et SICAV paraplyfond som skulle inndeles i underfond, som igjen skulle inndeles i aksjeklasser. Spørsmålet direktoratet skulle ta stilling til var på hvilket nivå man skal måle norsk kontroll etter skatteloven § 10-62. Skattedirektoratet konkluderte med, på bakgrunn av det presenterte faktum, at en aksjeklasse i denne saken ikke hadde de kjennetegn som er typiske for en selvstendig formuesmasse eller innretning og at norsk kontroll måtte måles på underfondsnivå. A AS skulle derfor ikke NOKUS-beskattes etter skatteloven §§ 10-60 flg. selv om selskapet, sammen med andre norske investorer, innehadde over 50 % av aksjene i en av aksjeklassene.

(Skatteloven §§ 10-60 og 10-62)

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at det i forbindelse med at det skal etableres et SICAV paraplyfond (heretter kalt A 1 SICAV) med flere underfond i EU-landet, ønsker A AS en avklaring av anvendelsesområdet for NOKUS-reglene og vilkåret for norsk kontroll, jf. skatteloven §§ 10-60 og 10-62.

Anmodningen om en bindende forhåndsuttalelse gjelder spørsmålet om på hvilket nivå det skal vurderes om norske investorer har kontroll over fondet. Konkret dreier saken seg om det kreves at norske skattytere kontrollerer hele paraplyfondet, det enkelte underfondet eller en aksjeklasse for at NOKUS-beskatning vil kunne være aktuelt.

A AS ønsker å tilby denne type fond til massemarkedet, det vil i hovedsak si privatkunder. Det er organisasjonsmessige og praktiske årsaker til at man ønsker å etablere fondet i EU-landet fordi man da kan tilby disse fondsproduktene til kunder utenfor Norge. Det vil imidlertid være svært upraktisk dersom fondet blir underlagt NOKUS-beskatning i Norge ettersom det kan komme til å være et betydelig antall andelshavere med mindre eierandeler. Administrasjon og koordinering i forbindelse med NOKUS-beskatning vil derfor være svært upraktisk og lite ønskelig for A AS.

1 Faktum

1.1 Generelt om SICAV
A AS planlegger å etablere A 1 SICAV med flere underfond som igjen skal ha flere aksjeklasser. Det er planlagt at fondet skal være registrert i EU-landet.

SICAV (“Société d’lnvestissement á Capital Variable”) er en type investeringsselskap som har en variabel aksjekapital. Aksjekapitalen vil til enhver tid være lik selskapets netto verdi. Et SICAV er et selvstendig rettssubjekt etter EU-landets rett, noe som gjør at selskapet ikke trenger å bli forvaltet av et forvaltningsselskap. For å falle inn under EUs UCITS-direktiver må imidlertid fondet enten engasjere et forvaltningsselskap eller selv oppfylle krav som stilles til et forvaltningsselskap vedrørende infrastruktur, ledelse og minimumskapital.

Underfondene i et SICAV vil igjen kunne inndeles i ulike aksjeklasser, noe som er planlagt i denne saken. De ulike aksjeklassene i det planlagte fondet skal organiseres slik at hver enkelt aksjeklasse vil være denominert i en enkelt valuta (NOK, SEK, DKK, EUR etc.). Dette innebærer at tegnings- og innløsningskurser i den enkelte aksjeklassen vil fastsettes i den valutaen aksjeklassen er denominert i. I tillegg vil den enkelte aksjeklasse også kunne være sikret ved hjelp av ulike sikringsinstrumenter, se nærmere under pkt. 1.5 nedenfor.

1.1 Juridisk organisering av fondet
I henhold til generell informasjon innhentet vedrørende SICAV i EU-landet, skal SICAV ha en selskapsform som tilsvarer et norsk allmennaksjeselskap. Det er imidlertid bestemt at slike selskaper i EU-landet skal benevnes SICAV. Dette innebærer at eierne ikke hefter overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Eierne er heller ikke forpliktet til å gjøre innskudd i selskapet i større utstrekning enn det som gjelder tegningen av andeler.

Et SICAV vil være underlagt de bestemmelser som gjelder for (offentlige) allmennaksje-selskaper i EU-landet, men med noen unntak. Selskapet må blant annet ha en minimumskapital på EUR 1,25 millioner. Det er heller ingen restriksjoner på kapitalnedsettelser foruten at minimumsaksjekapitalen på EUR 1,25 millioner alltid må være oppfylt etter en kapitalnedsettelse. Faller kapitalen (da også nettoverdien) under 2/3 av minimumskapitalen, må styret/styremedlemmene innkalle til generalforsamling og fremsette forslag om oppløsning av selskapet.

Lovgivningen i EU-landet åpner for at et SICAV kan organiseres som et paraplyfond, dvs. et fond med underfond/avdelinger. Det er paraplyfondet som sådant som utgjør rettssubjektet. Selskapets stiftelsesdokumenter kan bestemme at hvert underfond skal ugjøre en atskilt enhet overfor aksjeeierne/andelshaverne. Tilsvarende vil gjelde overfor kreditorene.

Underfondene i et SICAV vil igjen kunne inndeles i ulike aksjeklasser, noe som nevnt er tilfellet i denne saken. De ulike aksjeklassene kan organiseres slik at hver enkelt aksjeklasse vil være denominert i en enkelt valuta (NOK, SEK, DKK, EUR etc.). Dette innebærer at tegnings- og innløsningskurser i den enkelte aksjeklassen vil fastsettes i den valutaen aksjeklassen er denominert i.

Det åpnes også for at aksjene i de forskjellige klassene av andre grunner kan ha forskjellig verdi, både i tilfeller med og uten angitt aksjekapital på aksjen. Dette kan skyldes at noen aksjer blir belastet med gebyrer/kommisjon ved salg mens andre ikke eller bare for en lavere beløp. Ulike aksjeklasser benyttes pr. i dag i hovedsak av fire grunner:

• Ulik valuta (kunden kan gjøre tegninger og innløsninger i sin lokale valuta, f.eks. NOK for en norsk kunde)
• Ulik honorarstruktur (en aksjeklasse kan være innrettet mot privatkundesegmentet, mens en annen aksjeklasse er innrettet mot institusjonskundemarkedet)
• Ulik valutasikring (noen aksjeklasser kan være valutasikret til lokale valutaer, mens andre aksjeklasser ikke er valutasikret)
• Ulik rett til utbytte (noen aksjeklasser kan dele ut utbytte (utbytteaksjer), mens andre aksjeklasser ikke utdeler utbytte (akkumuleringsaksjer))

De fire alternativene kan også kombineres på forskjellige måter.

Det vedlagte prospekt beskriver at A 1 SICAV kan opprette forskjellige aksjeklasser (utbytteaksjer og akkumuleringsaksjer), se bl.a. side 5 for definisjonen av Class og beskrivelsen av de forskjellige aksjeklassene i hvert enkelt underfond.

1.2 Porteføljeforvaltning og -investering
Verdipapirporteføljen i hvert enkelt underfond vil være felles for alle aksjeklassene i det enkelte underfondet. Alle transaksjoner knyttet til verdipapirporteføljen vil således skje på underfondnivå og ikke aksjeklassenivå. Alle porteføljerelaterte transaksjoner og resultater vil være felles for det enkelte underfondet og normalt bli splittet proporsjonalt på alle aksjeklassene. Verdiendringer på porteføljen vil dermed i utgangspunktet berøre alle aksjeklassene proporsjonalt.

Risikoen knyttet til porteføljeinvesteringen vil dermed være knyttet til aksjen i underfondet og ikke spesifikt til den aksjeklassen man har tegnet seg i. I tillegg kan som nevnt den enkelte aksjeklasse også være sikret ved hjelp av ulike sikringsinstrumenter, se nærmere under pkt. 1.5 nedenfor.

1.3 P&L/NAV
Hver aksjeklasse vil ha sin egen P&L (Profit & Loss account), men denne vil kun benyttes til beregning av NAV (Net Asset Value)/tegnings- og innløsningskurs og ikke inngå i noe offisielt regnskap. Dette vil være en forholdsmessig del av underfondets P&L, men tillagt eventuelt valutasikringselement for den enkelte aksjeklassen.

Det vil beregnes særskilt NAV for hver aksjeklasse. Dette vil skje ved at NAV for hele underfondet blir beregnet i hovedvalutaen for fondet og deretter fordelt mellom aksjeklassene. Deretter vil resultatet bli konvertert til den respektive valutaen basert på den sikrede kursen i hver aksjeklasse. NAV for hver aksjeklasse må imidlertid anses som teknisk beregnet NAV som inkluderer sikringsresultatene. NAV for hver aksjeklasse vil bli publisert slik at det er mulig for en aksjeeier å vite hva fondsandelene er verdt.

Hver aksjeklasse vil dermed i prinsippet ha både felles og selvstendige regnskaper som blir satt opp med ulike ISIN koder og ulike CSSF identifikasjons koder (fra EU-landets kredittilsyn).

1.4 Valutasikring av hver enkelt aksjeklasse
Den enkelte aksjeklasse kan imidlertid berøres av valutaendringer mellom porteføljen og den valuta den enkelte aksjeklassen er denominert i. For i størst mulig grad å eliminere denne valutaeffekten kan hvert enkelt underfond benytte ulike derivater som valutasikring av den forholdsmessige andelen av porteføljen som kan henføres til de ulike aksjeklassene. Særskilte sikringsresultater blir kun tilordnet den tilhørende, særskilte aksjeklassen. Hver valutasikringstransaksjon må dermed kobles til en relevant aksjeklasse og påvirker ikke de øvrige aksjeklassene. Målsetningen er å oppnå opp mot 100% sikring i hver valuta.

En gitt andel (den delen som skal valutasikres til f.eks. NOK) av et underfond (f.eks. 30 %) vil bli valutasikret ved å selge porteføljevalutaene mot NOK på termin. Valutasikrings-kontraktene vil ikke tas med når underfondets felles NAV blir beregnet, men tas inn når felles NAV gjøres om til NOK.

2 Skattemessige problemstillinger
Saken reiser spørsmål om norske investorer i et SICAV i EU-landet, som beskrevet ovenfor, kan bli underlagt NOKUS-beskatning i henhold til skatteloven §§ 10-60 flg.

Problemstillingen som ønskes avklart i den forbindelse er på hvilket nivå det skal vurderes om norske investorer har kontroll over fondet, jf. skatteloven § 10-62. Med andre ord, kreves det at norske skattytere kontrollerer hele paraplyfondet, det enkelte underfondet eller en aksjeklasse for at NOKUS-beskatning vil kunne være aktuelt.

En rekke øvrige vilkår utover kravet om norsk kontroll må også være oppfylt for at NOKUS-beskatning kan finne sted. Etter innsenders oppfatning vil flere av disse vilkårene ikke være oppfylt i denne saken. Det dreier seg for eksempel om kravet om at EU-landet må anses som et lavskatteland. I tillegg kan det reises spørsmål om EØS avtalen og/eller skatteavtalen mellom Norge og EU-landet forhindrer NOKUS-beskatning.

Innsender vil ikke gå nærmere inn på de øvrige vilkårene for NOKUS-beskatning i denne anmodningen, og ber i denne omgang kun om en avklaring av spørsmålet om hvilket nivå det skal vurderes om det foreligger  norsk kontroll.

Nedenfor redegjøres det for innsenders vurdering av på hvilket nivå kravet om eierandel må oppstilles.

3 På hvilket nivå oppstilles kravet om eierandel?
3.1 Utgangspunktet
Et sentralt vilkår for NOKUS-beskatning er at det må foreligge norsk kontroll over den utenlandske enheten. I korte trekk foreligger norsk kontroll hvor minst halvparten av den utenlandske enhetens aksjer eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere, jf. skatteloven § 10-62.

I og med at norske skattytere i denne saken forutsetningsvis verken vil eie eller kontrollere 50 % eller mer av andelen i selve paraplyfondet eller i det enkelte underfondet, så vil det avgjørende spørsmålet være om aksjeklassene i underfondet må anses som separate skattesubjekter etter norsk skatterett.

3.2 Definisjonen av skattesubjekt
Skatteloven har en egen bestemmelse som lister opp hvilke enheter som skal anses som egne skattesubjekter. Foruten å liste opp en del kjente selskapsformer som for eksempel aksjeselskap, nevner også bestemmelsen selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra og hvor ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital. Det sentrale vilkåret for at en enhet skal kunne anses som et eget skattesubjekt synes derfor å være om ansvaret for enhetens forpliktelser er begrenset til enhetens kapital, eller sagt på en annen måte, om enheten gir begrenset ansvar for enhetens eiere. Dette stemmer også godt med oppramsingen av de selskapsformene som skal anses som egne skattesubjekter og de selskapsformene som ikke skal anses som egne skattesubjekter.

Denne oppfatningen er også lagt til grunn i bl.a. Finansdepartementets brev av 4. september 2001 (Utv. 2001 s. 1641):

“Spørsmålet gjelder opprettelsen av et LLC-selskap i USA. For skatteformål vil man velge å opprette dette selskapet i USA som et transparent selskap. Skatten beregnes på eierne og ikke på selskapsnivå. Det er opplyst at et slikt LLC-selskap i USA ikke behandles som et aksjeselskap etter skatteavtalen, og at det således ikke trekkes kildeskatt i USA på utdelinger til personer bosatt i Norge.

I og med at deltakernes ansvar i selskapet er begrenset til aksjeinnskuddet, antar Finansdepartementet at beskatningen i Norge, både etter skattelovens § 2-2 første ledd og skatteavtalen med USA av 19.9.1980, skal baseres på at LLC-selskapet er et eget skattesubjekt [innsenders utheving).”

Uttalelsen viser at det avgjørende for Finansdepartementet ved vurderingen var spørsmålet om ansvarsbegrensningen. Det samme bør etter innsenders oppfatning også gjelde ved vurderinger av andre selskapsformer i utlandet.

3.3 På hvilket nivå oppstilles kravet om eierandel? Som det fremgår av punkt 2 ovenfor, er det paraplyfondet som sådant som utgjør rettssubjektet. Selskapets stiftelsesdokumenter kan bestemme at hvert underfond skal utgjøre en atskilt enhet overfor aksjeeierne/andelshaverne og kreditorer og dette vil bli gjennomført for det aktuelle fondet. I et slikt tilfelle må det være klart at eventuelle krav som gjøres gjeldende mot et enkelt underfond kun kan kreves dekket av dette underfondet og ikke av de andre underfondene eller for så vidt andelshaverne i fondet. Oppdelingen i aksjeklasser vil ikke ha noen betydning for ansvarsbegrensningen.

På samme måte vil verdipapirporteføljen i hvert enkelt underfond være separat for det enkelte underfondet. Denne porteføljen vil være felles for alle aksjeklassene. Alle transaksjoner knyttet til verdipapirporteføljen skjer således på underfondnivå og ikke aksjeklassenivå. Verdiendringer på porteføljen vil dermed i utgangspunktet berøre alle aksjeklassene proporsjonalt. Risikoen og fortjenestemuligheten knyttet til porteføljeinvesteringene er dermed knyttet til aksjen i underfondet og ikke spesifikt til den aksjeklassen man har tegnet seg i.

Slik innsender ser det taler disse forholdene klart for at det er hvert enkelt underfond som må anses som skattesubjekt i relasjon til NOKUS-beskatningen. Det at hver enkelt aksjeklasse er gjenstand for særskilt vatutasikring (og at den valutajusterte innløsningskursen dermed kan være forskjellig) kan etter innsenders syn ikke medføre at det er den enkelte aksjeklasse som skal anses som eget skattesubjekt.

Sentralskattekontoret for storbedrifter avga 11. desember 2002 følgende uttalelse:

“Spørsmålet er om de norske andelshaverne i SICAV-fond i Luxemburg skal NOKUS-beskattes. SICAV er betegnelsen på en type investeringsfond i Luxemburg med variabel aksjekapital. I foreliggende tilfelle er det organisert som et paraply-fond, hvor selskapet er sammensatt av forskjellige typer underfond. Hvert underfond investerer i egne porteføljer av verdipapirer i tråd med underfondets investeringsprofil. Investor kan velge hvilken type investeringer han vil satse på ved å velge hvilket underfond han vil kjøpe sine aksjer i.

SICAV-fondet eller selskapet som sådant har et eget styre som er ansvarlig for driften, og som kan opprette nye eller slette gamle underfond. Som aksjonær i et underfond har investor innflytelse over SICAV-fondet gjennom generalforsamlingen eller “General Shareholders Meeting”. Aksjonæren har også en særlig innflytelse i saker som angår rettighetene for aksjonærer i det underfond han har aksjer i gjennom “Shareholders Meeting of the Sub-Fund”.

[…]

Kontoret antok bl.a. under henvisning til Lignings-ABC 2001 side 1172 at vurderingen av norsk eierinteresse måtte foretes på grunnlag av aksjonærsammensetningen i det enkelte underfond [vår utheving]. Aksjonærene er bare berettiget til andel av resultat i vedkommende underfond, og hvert underfond representerer således en egen økonomisk enhet i forhold til sine respektive aksjonærer. Et underfond berøres ikke av de økonomiske resultatene i andre underfond.”

I Lignings-ABC 2006 “Verdipapirfond — skattlegging av andelshavere”, punkt 1.2 uttales imidlertid følgende:

“1.2 Spesielt om utenlandske paraplyfond Utenlandske paraplyfond er selvstendige innretninger som selskapsrettslig kan være organisert annerledes enn norske verdipapirfond, jf. verdipapirfondloven. Paraplyfond vil gjerne være organisert på den måte at skattyter kjøperen andel i fondet hvoretter investeringen, etter skattyters ønske, tilordnes en bestemt avdeling eller aksjeklasse i selskapet. De ulike avdelingene/ aksjeklassene anses som særskilte enheter. Hver avdeling/aksjeklasse vil ha en mer eller mindre ulik investeringsprofil, dvs. skattyters andel vil gi rett til en portefølje av ulike underliggende objekter alt etter hvilken avdeling/klasse han velger.

Hvorvidt fondet utdeler utbytte eller om utbytte akkumuleres og tilordnes skattyters andel kan variere med avdelingene/aksjeklassene.

Andelene kan kreves innløst, men andelene kan også være gjort omsettelige. Paraplyfondet fastsetter til enhver tid de ulike avdelingenes/aksjeklassenes innløsningsverdi.

Skattyter kan kreve at hans andel byttes fra en avdeling/aksjeklasse til en annen. Bytte skjer ved innløsning av andel i en avdeling/aksjeklasse mot nytegning av andel i en annen avdeling/aksjeklasse i fondet, basert på et bytteforhold lik skattyters andel av nettoverdiene i paraplyfondet.

[…]

Hver enkelt avdeling/aksjeklasse i et paraplyfond må betraktes som et eget verdipapirfond.”

Etter innsenders syn er ikke uttalelsen fra Lignings-ABCen dekkende for de faktiske forhold idet den synes å blande begrepene underfond, avdeling og aksjeklasse. Uttalelsen må dermed etter innsenders oppfatning tolkes i lys av dette, og lest på denne måten støtter den da opp om det synet som fremkommer i uttalelsen fra Sentralskattekontoret for storbedrifter. Slik sett virker det også som det er ligningsmyndighetenes oppfatning at vurderingen av norsk eierinteresse i forhold til NOKUS-reglene må foretas på grunnlag av aksjonær-sammensetningen i det enkelte underfond, og ikke i forhold til hver enkelt aksjeklasse.

På bakgrunn av redegjørelsen ovenfor ber innsender om at Skattedirektoratet avgir en bindende forhåndsuttalelse om på hvilket nivå det skal vurderes om norske investorer har kontroll over det planlagt etablerte SICAV paraplyfondet (underfondsnivå eller aksjeklassenivå), jf. skatteloven § 10-62.

Etter forespørsel er det opplyst at A AS skal investere paraplyfondet A1 SICAV, i underfondet ”A 1” og i aksjeklassen ”X NOK-aksjer”.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om det kan medføre NOKUS-beskatning for A AS at selskapet sammen med andre norske investorer eier mer enn 50 % av aksjeklassen ”X NOK-aksjer” i underfondet ”A 1” av paraplyfondet A1 SICAV, jf. skatteloven §§ 10-60 flg.

Direktoratet gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål og problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner utover de spørsmål som er drøftet i det følgende.

NOKUS-reglene gjelder for aksjeselskap og likestilte selskap eller sammenslutning, jf. skatteloven § 10-60. Reglene også gjelder ”for skattyter som alene eller sammen med andre direkte eller indirekte kontrollerer annen selvstendig innretning eller formuesmasse hjemmehørende i lavskatteland, …” 

Spørsmålet er her om en aksjeklasse i underfondet utgjør en ”selvstendig innretning eller formuesmasse”.

Det følger av forarbeidene, Ot.prp. nr. 16 (1991-92) side 74 at:

 ”… Med likestilt sammenslutning menes sammenslutning der ingen andre har fullt ansvar for sammenslutningens forpliktelser, og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsdeler av. Reglene omfatter også skattyter som alene eller sammen med andre kontrollerer annen selvstendig innretning eller formuesmasse som skattyter direkte eller indirekte har fordeler av. Det siktes her først og fremst til selveiende innretninger og formuesmasser som kontrolleres av norske skattytere. Et eksempel på en slik formuesmasse kan være såkalte truster. Dersom skattyteren selv, …, mottar fordeler fra den norsk-kontrollerte utenlandske innretningen eller formuesmassen, må vilkårene for skatteplikt anses å være oppfylt. …”

I Skatterett 1993 s 291 flg. sier Liv Torill Evenrud bla. at ”(b)egrepet selvstendige innretninger eller formuesmasser omfatter enhver innretning eller formuesmasse som er opprettet som en egen juridisk enhet”. 

I Revisjon og Regnskap nr. 7/95 skriver Pål Svartberg at selvstendig innretning eller formuesmasse kan være ”truster, fonds, selveiende stiftelser, institusjoner eller foreninger.”

I lignings-ABC 2006 side 1276 flg. legges til grunn at:

”Utenlandske paraplyfond er selvstendige innretninger som selskapsrettslig kan være organisert annerledes enn norske verdipapirfond, jf. verdipapirfondloven. Paraplyfond vil gjerne være organisert på den måte at skattyter kjøper en andel i fondet hvoretter investeringen, etter skattyters ønske, tilordnes en bestemt avdeling eller aksjeklasse i selskapet. De ulike avdelingene/aksjeklassene anses som særskilte enheter. Hver avdeling/aksjeklasse vil ha en mer eller mindre ulik investeringsprofil, dvs. skattyters andel vil gi rett til en portefølje av ulike underliggende objekter alt etter hvilken avdeling/klasse han velger.

Hvorvidt fondet utdeler utbytte eller om utbytte akkumuleres og tilordnes skattyters andel kan variere med avdelingene/aksjeklassene.

Andelene kan kreves innløst, men andelene kan også være gjort omsettelige. Paraplyfondet fastsetter til enhver tid de ulike avdelingenes/aksjeklassenes innløsningsverdi. ….. Hver enkelt avdeling/aksjeklasse i et paraplyfond må betraktes som et eget verdipapirfond. …”

Sentralskattekontoret for storbedrifter la i sin uttalelse fra 11. desember 2002 til grunn at vurderingen av norsk eierinteresse måtte foretas på grunnlag av aksjonærsammensetningen i det enkelte underfond. Kontoret la vekt på at aksjonærene bare var berettiget til andel av resultat i vedkommende underfond, og hvert underfond representerte således en egen økonomisk enhet i forhold til sine respektive aksjonærer. Et underfond ble ikke berørt av de økonomiske resultatene i andre underfond.

Oppsummeringsvis er det bl.a. av betydning om formuesmassen har egne styringsorganer og økonomisk er en egen enhet som erverver rettigheter og plikter.

A 1 SICAV er et selskap stiftet i EU-landet, organisert som et kollektivt selskap for investeringer i omsettelige verdipapirer, med variabel kapital og flere underfond. Det er opplyst at det er begrenset ansvar i selskapet og at selskapsformen tilsvarer et norsk allmennaksjeselskap. Eierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser, og er ikke forpliktet til å gjøre større innskudd enn det som gjelder tegning av aksjer. Paraplyfondet som sådant utgjør et rettssubjekt.

Selskapet har et eget styre som er ansvarlig for driften, og som kan opprette nye eller slette gamle underfond. Som aksjonær i et underfond har investor innflytelse over SICAV-fondet gjennom generalforsamlingen i selskapet. Aksjonæren har også en særlig innflytelse i saker som angår rettighetene for aksjonærer i det underfond han har aksjer i gjennom “Shareholders Meeting of the Sub-Fund”.

Hvert underfond investerer i egne porteføljer av verdipapirer i tråd med underfondets investeringsprofil. Investor kan velge hvilken type investeringer han vil satse på ved å velge hvilket underfond han vil kjøpe sine aksjer i. Hvert underfond skal utgjøre en atskilt enhet overfor aksjonærene. Tilsvarende vil gjelde overfor kreditorene, dvs. underfondet er ansvarlig for sin egen gjeld og forpliktelser. En investor kan risikere å tape sin investering dersom underfondet han har investert i går dårlig, men er uberørt av hvordan det går med de andre underfondene.

Aksjene som utstedes i relasjon til de enkelte underfond kan utstedes med forskjellige rettigheter for forskjellige typer investorer. Avhengig av hvilke rettigheter investorene får defineres aksjene i forskjellige aksjeklasser. For eksempel gir A-aksjer rett til utbytte dersom dette blir besluttet. AP-EUR-aksjer er utbytteaksjer forbeholdt private investorer pålydende euro, etc. Alle aksjene er imidlertid aksjer i samme underfond, og porteføljen i underfondet er uberørt av hva slags aksjer som er utstedt i underfondet.

Ulike aksjeklasser benyttes pr. i dag i hovedsak av fire grunner:

• Ulik valuta (kunden kan gjøre tegninger og innløsninger i sin lokale valuta, f.eks. NOK for en norsk kunde)
• Ulik honorarstruktur (en aksjeklasse kan være innrettet mot privatkundesegmentet, mens en annen aksjeklasse er innrettet mot institusjonskundemarkedet)
• Ulik valutasikring (noen aksjeklasser kan være valutasikret til lokale valutaer, mens andre aksjeklasser ikke er valutasikret)
• Ulik rett til utbytte (noen aksjeklasser kan dele ut utbytte (utbytteaksjer), mens andre aksjeklasser ikke utdeler utbytte (akkumuleringsaksjer))

De fire alternativene kan også kombineres på forskjellige måter.

Hver aksjeklasse vil ha sin egen P&L (Profit & Loss account), men denne vil kun benyttes til beregning av NAV (Net Asset Value)/tegnings- og innløsningskurs og ikke inngå i noe offisielt regnskap. Dette vil være en forholdsmessig del av underfondets P&L, men tillagt eventuelt valutasikringselement for den enkelte aksjeklassen.

Det vil beregnes særskilt NAV for hver aksjeklasse. Dette vil skje ved at NAV for hele underfondet blir beregnet i hovedvalutaen for fondet og deretter fordelt mellom aksjeklassene. Deretter vil resultatet bli konvertert til den respektive valutaen basert på den sikrede kursen i hver aksjeklasse. NAV for hver aksjeklasse må imidlertid anses som teknisk beregnet NAV som inkluderer sikringsresultatene. NAV for hver aksjeklasse vil bli publisert slik at det er mulig for en aksjeeier å vite hva fondsandelene er verdt.

Den enkelte aksjeklasse kan imidlertid berøres av valutaendringer mellom porteføljen og den valuta den enkelte aksjeklassen er tegnet i. For i størst mulig grad å eliminere denne valutaeffekten kan hvert enkelt underfond benytte ulike derivater som valutasikring av den forholdsmessige andelen av porteføljen som kan henføres til de ulike aksjeklassene. Særskilte sikringsresultater blir kun tilordnet den tilhørende, særskilte aksjeklassen. Hver valutasikringstransaksjon må dermed kobles til en relevant aksjeklasse og påvirker ikke de øvrige aksjeklassene. Målsetningen er å oppnå opp mot 100 % sikring i hver valuta.

I denne saken vil aksjeklassene i ett underfond ha samme investeringsprofil,  aksjeklassene har ingen selvstendighet i forhold til investeringsprofilen, dvs. underfondet investerer sin formuesmasse helt uavhengig av aksjeklasser. Aksjeklassene har ikke egne styringsorganer. Formuesmassen knyttet til de enkelte aksjeklasser fremstår ikke som en egen enhet og heller ikke som en avgrenset formuesmasse i relasjon til forpliktelser og gjeld som pådras. Den samlede formuesmassen ligger i underfondet. Formuesmassens størrelse vil være variabel etter hvor mange investorer som velger akkurat det underfondet.  Det enkelte underfond skal utgjøre en atskilt enhet overfor aksjeeierne og kreditorene. Underfondet har egen generalforsamling. Eventuelle krav mot det enkelte underfond dekkes av dette og kan ikke rettes mot øvrige underfond eller investorer, og heller ikke mot for eksempel bare aksjonærene i en aksjeklasse. Oppdelingen i aksjeklasser vil ikke ha noen betydning for ansvarsbegrensningen.

Skattedirektoratet er på denne bakgrunn kommet til at en aksjeklasse i denne saken ikke har de kjennetegn som er typiske for en selvstendig formuesmasse eller innretning og at A AS derfor ikke skal NOKUS-beskattes etter skatteloven §§ 10-60 flg. selv om selskapet, sammen med andre norske investorer, innehar over 50 % av aksjene i aksjeklassen ”X NOK-aksjer” i underfondet ”A 1 ” av paraplyfondet A 1 SICAV. 

Konklusjon

Basert på det presenterte faktum og de forutsetninger som er tatt, skal ikke A AS NOKUS-beskattes etter skatteloven §§ 10-60 flg., selv om selskapet sammen med andre norske investorer innehar over 50 % av aksjene i aksjeklassen ”X NOK-aksjer” i underfondet ”A 1” av paraplyfondet A 1 SICAV.