Innsenders fremstilling av faktum og jus

kattyter og hans familie er fullstendig avhengig av å ha en egen bil til privat bruk når skattyter hele tiden er ute og reiser. De trenger bare én bil til privat bruk. Skattyter mener at fordelsbeskatning av en bil som han ikke bruker privat virker urimelig.

Skattyter har tatt dette opp med A og de har laget en instruks som skal gjelde for kjøring med varebil. Instruksen fulgte vedlagt ved anmodningen om forhåndsuttalelse.

Hovedendringen fra den nåværende situasjonen er at bilen skal ombygges fra stasjonsvogn til varebil ved at baksetene demonteres.

Av instruksen følger det bl.a. at bilen skal registreres som varebil klasse 1 med ombygging av baksete og grind mellom passasjersete og varerom. Ved passasjersetet skal det monteres en PC-arm (ev. kassett) som gjør at selger har et bilkontor. Denne plassen skal med enkle grep kunne gjøres om til passasjersete når sambesøk med salgssjef og lignende finner sted. Brudd på bestemmelsene i instruksen anses som et brudd på ansettelsesavtalen.

A har også satt som vilkår for å unnlate å trekke skatt på fordel ved privat bruk av bilen at Skattedirektoratet avgir en bindende forhåndsuttalelse om forholdet. Skattyter ber derfor om en forhåndsuttalelse.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i den følgende vurdere om det skal foretas beskatning av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil etter skatteloven § 5-13 med tilhørende forskriftsbestemmelser etter planlagte endring.

Etter skatteloven § 5-13 første ledd skal fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes sjablonmessige på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde på 13 000 km med tillegg av kjøring mellom hjem og arbeidssted.

I Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 (FSFIN) § 5-13-1 er det fastsatt unntak fra de sjablonmessige reglene for beregning av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil for enkelte typer biler. Følgende typer biler er unntatt etter bestemmelsen:

"a. lastebiler med totalvekt på 7.500 kg eller mer og busser med mer enn 15 passasjerplasse.r b. biler som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og heller ikke ment for privat bruk og som ikke brukes privat utover arbeidsreise.

c. biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise.

d. biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise".

Bilen er ikke av en slik karakter at den kan omfattes bokstavene a, c eller d. Det som vil være aktuelt å vurdere er om den omfattes av bokstav b.

Bilen i denne saken vil være en ombygget stasjonsvogn. Den vil ikke ha bakseter. Ved passasjersetet skal det monteres en PC-arm (ev. kassett) som gjør at selger har et bilkontor. Denne plassen skal med enkle grep kunne gjøres om til passasjersete. Bilen vil til enhver tid være fylt med et varelager.

Når det gjelder praksis vedrørende hvilke biler skal anses som i liten grad egnet til privat bruk vises det til Lignings-ABC 2001 s. 153. Etter praksis anses ikke varevogner i seg selv som lite egnet til privat bruk. Det må foreligge andre momenter som taler for at den i liten grad er egnet til privat bruk. Bil som etter ombygging har færre enn to sitteplasser vil som utgangspunkt anses som i liten grad å være egnet til privat bruk.

Bilen i denne saken vil i utgangspunktet bare ha en sitteplass. Passasjersetet foran vil imidlertid med enkle grep kunne omgjøres til sitteplass. Dette forholdet taler dermed ikke for at den i liten grad er egnet til privat bruk. Heller ikke det at det i bilen medbringes et varelager kan tale avgjørende for at bilen anses som i liten grad egnet til privat bruk, selv om det å medbringe dette eller fjerne det vil kunne vanskeliggjøre den private bruken noe. Skattedirektoratet har på denne bakgrunn kommet til at bilen ikke kan anses som i liten grad egent til privat bruk.

De standardiserte regler for beregning av fordel ved privatkjøring skal imidlertid bare nyttes såfremt skattyter faktisk har brukt bilen til privatkjøring i løpet av inntektsåret.

Som privatkjøring regnes all kjøring som ikke godtas som yrkeskjøring, herunder kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og besøksreise til hjemmet.

Skattyter har opplyst at bilen ikke skal brukes privat. Det er imidlertid opplyst at skattyter kjører bilen hjemmefra til de byggeplasser hvor han demonstrerer og selger verktøy og festemidler. Det må vurderes om denne kjøringen skal anses som arbeidsreise eller yrkesreise. Kan den skatterettslig karakteriseres som en yrkesreise vil bilen ikke bli gjenstand for fordelsbeskatning. Gjelder bruken det som skatterettslige kan karakteriseres som arbeidsreise, så utløses fordelsbeskatning.

Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 § 6-44-12 anses følgende som arbeidsreise:

• reise mellom bolig og fast arbeidssted
• reise mellom faste arbeidssteder.

Etter § 6-44-11 skal fast arbeidssted forstås som:

"a. Sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid. Det skal særlig legges vekt på om skattyters arbeid på stedet skjer regelmessig og med en viss hyppighet. Dersom skattyter i det samme arbeidsforhold arbeider på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte av periodene som nevnt i skattebetalingsloven § 12 nr. 1 som sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid i perioden.

b. Sted hvor skattyter ikke normalt utfører sitt arbeid, jf. bokstav a, men som likevel er det samme i en periode på mer enn to uker.

c. Oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til arbeid når oppmøtestedet er det samme i en periode på mer enn to uker.

d. Oppmøtested for transport til eller fra arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet."

Slik det er beskrevet reiser skattyter rundt på byggeplasser i arbeidstiden. Han reiser rett hjemmefra til første byggeplass. Han kan således ikke anses å ha et sted han normalt utfører arbeidet etter bokstav a. Det forutsettes videre at han ikke er på en og samme byggeplass i mer enn to uker slik at han omfattes av bokstav b. Han har heller ikke noe fast oppmøtested og omfattes ikke av bokstavene c eller d.

Reisen fra hjemmet til byggeplassene må etter dette anses som en reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted, som skal anses som yrkesreise etter FSFIN § 6-44-13 bokstav a.

Det legges dermed til grunn at bilen ikke anses som brukt privat. Det skal dermed ikke beregnes fordel ved privat bruk av bilen. Det understrekes at Skattedirektoratet ikke har foretatt noen bevismessige vurdering av om bilen faktisk benyttes privat. Skattyter må kunne sannsynliggjøre overfor ligningskontoret at bilen ikke benyttes privat i de enkelte inntektsår han har bilen til disposisjon.

Konklusjon

Skattyter skal ikke beskattes etter skatteloven § 5-13 for fordel ved privat bruk av den beskrevne bil som er stilt til disposisjon av arbeidsgiver, idet det legges til grunn at bilen ikke benyttes til privat bruk.