Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Bindende forhåndsuttalelse

Spørsmål om treningsordning faller inn under reglene for skattefrie velferdstiltak (FSFIN § 5-15-6 første ledd)

  • Publisert:
Saksnummer BFU 12/2003

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, avgitt januar 2003 (BFU 12/03)

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Innsender ber om en bindende forhåndsuttalelse som avklarer den skattemessige behandling av en ordning som i hovedsak omfatter skadeforebyggende trening for bedriftens ansatte. Det er lagt ved et utkast til kontrakt mellom Treningssenteret, og Selskapet AS, heretter kalt arbeidsgiver, datert 17. september 2002. Fra avtalen siteres:

”Avtalen vil gjelde samtlige ansatte hos Selskapet AS, avd. Byen A. Avtalen vil ha en varighet på minimum ett (1) år fra og med signert dato. Kontrakten skal evalueres og reforhandles i løpet av juli 2003.

Treningssenteret, tilbyr Deres ansatte følgende:

Avtalens ordlyd og prosjektets formål i henhold til Skattedirektoratets uttalelser og godkjennelser, skadeforebyggende velferdstiltak prosjekt ”helse i fokus” (se vedlegg, spesielt punkt 3e)

Treningssenteret, (er) et kompetansesenter for Et fylke med egen fysikalsk avdeling.

Treningssenterets, instruktører vil sørge for at hver enkelt ansatt får et personlig og skreddersydd program utformet etter den enkeltes form og ambisjonsnivå. For å sikre resultater på lengre sikt vil treningsprogrammet endres slik at det til enhver tid står i forhold til den enkeltes utvikling.

  • Fysikalsk avdeling (ved akutt behandling etc.)
  • Fri bruk av alle Treningssenterets avdelinger
  • Førstegangsrapport
  • Tilstandsrapport
  • Gratis barnepass
  • Gratis frokost (tirsdag og torsdag)
  • Gratis trening ved (mange) andre senter i Norge
  • Eget parkeringshus

I tillegg til dette vil Treningssenteret tilby Deres bedrift følgende:

  • Gratis innmelding: ord. pris kr. 600,00
  • Gratis T-trøye: ord. pris kr. 100,00
  • Premiering for oppmøte

Ovennevnte kontraktsforslag er basert på at samtlige personer tegner medlemsskap og at hver og en underskriver på en kontrakt med en varighet på minimum 12 måneder, som faktureres Selskapet AS.

Bedriftens treningstilbud til de ansatte blir som utregnet nedenfor. (Utgangspunkt 50 ansatte)

Kontraktsforslag ville/vil koste(t):

Totalt pris ordinært : Kr. 3.840,- + Kr. 749,- = 4589,- x 50 personer = 229 450,- Pris for Selskapet AS. 120 000,-

I tillegg til dette ble vi enige om at Treningssenteret vil oversende lister for fremmøte, med det tidsintervallet Selskapet AS bestemmer.

…………….

Arbeidstakers plikter:

  • Personlig kontrakt inngås ved første fremmøte
  • Arbeidstaker må levere passbilde ved første fremmøte
  • Trene minimum en gang per uke
  • Kun ha lov til et –1 – opphold på 3 ukers sammenhengende, dette med tanke på ferieavvikling
  • Har plikt til å informere Treningssenteret ved all uteblivelse. Treningssenteret har rett til å informere Selskapet AS, ved uteblivelse av treningsavtalen.

Innsender opplyser at utkastet til kontrakt gjelder trening for alle ansatte ved Arbeidsgivers avdeling i Byen. Intensjonen er at det også skal inngås slike kontrakter for bedriftens øvrige avdelinger.

Første kulepunkt i utkastet viser til punkt 3 e i et vedlegg. Vedlegget er i flg. innsender Skattedirektoratets uttalelse av 7. oktober 1999 som er gjengitt i Utv. 2000 s. 251.

Arbeidsgiver betaler kontraktssummen kr 120 000 til Treningssenteret. Arbeidsgiver subsidierer den enkelte ansatte med kr 1000 per år-totalt kr 50 000 for de 50 ansatte ved avdelingen i Byen A. Det resterende beløp skal dekkes ved at den enkelte trekkes i bruttolønn for sin forholdsmessige andel. Den enkeltes skattepliktige inntekt (trekkgrunnlaget) reduseres med beløpet som trekkes i bruttolønn.

Innsender har deretter vist til deler av punkt 2 i ovennevnte uttalelse fra Skattedirektoratet:

"-Dette gjelder også i de tilfeller tilbudet gjelder for alle ansatte i bedriften. Vi antar at bestemmelsen om skattefrie velferdstiltak ikke kommer til anvendelse i slike tilfeller, fordi ytelsen ofte er av betydelige verdi, og fordi utdeling av personlige kort med fri bruk i utgangspunktet ikke kan anses som et "velferdstiltak" i forskriftens forstand. Vi viser i denne sammenheng til Finansdepartementets kommentarer til forskriften, inntatt i Utv. 1977 s. 625, samt Lignings-ABC 1998 s. 1121 hvor et velferdstiltak karakteriseres som tiltak som skal øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen. De typiske velferdstiltak vil ha større eller mindre preg av fellesarrangement for de ansatte. Utdeling av personlige kort med fri bruk, vil etter direktoratets oppfatning i stor grad være en ytelse fra arbeidsgiver for å dekke den ansattes egne behov for trening og mosjon…."

Innsender legger til grunn at punkt 2 ikke kommer til anvendelse. I stedet vises det til samme uttalelse punkt 3 e om skadeforebyggende tiltak hvor det står:

Etter Skattedirektoratets oppfatning vil treningsordninger som på et profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader og sykdom, samt å forebygge belastningslidelser blant de ansatte i en bedrift, kunne gjennomføres uten at dette medfører noen form for fordelsbeskatning for de ansatte. For bedrifter som har yrkesgrupper med spesielt belastende arbeidsoppgaver, vil slike opplegg ofte gjennomføres i samarbeid med fysioterapeuter e l. For at slike ordninger ikke skal innebære noen skattepliktig fordel for de ansatte, er det en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjon og treningsopplegg mv.

Innsender viser til at det i avtalen mellom Treningssenteret og arbeidsgiver er sagt eksplisitt at prosjektet har som formål å være et skadeforebyggende tiltak. På bakgrunn av dette er de ansatte pålagt å trene minimum en gang per uke. Det anføres at treningsordningen på et profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader og sykdom, samt forebygge belastningslidelser. Dette ivaretas ved at den enkelte ansatte får et personlig skreddersydd program. Videre anføres at det er en reell sammenheng mellom den enkeltes arbeidssituasjon og treningsopplegget. Den enkelte følges også opp med tilstandsrapport. Treningssenteret har også egen fysikalsk avdeling som kan benyttes ved behov.

Innsender viser videre til Skattedirektoratets uttalelse punkt 4 om reduksjon av bruttolønn hvor det står:

Skattedirektoratet har mottatt henvendelser om hvordan den skattemessige behandling skal gjennomføres i tilfeller hvor kostnaden ved medlemskap i helsestudioer/treningssentre helt eller delvis finansieres gjennom reduksjon av de ansattes bruttolønn. Skattemessig vil en slik reduksjon av bruttolønn gjennom endret arbeidsavtale ikke få noen betydning. Som nevnt under pkt 2 kan personlige medlemskap ikke anses som et skattefritt velferdstiltak etter naturalytelsesforskriften § 6. En reduksjon av bruttolønn vil ikke i noe tilfelle anses som betaling for naturalytelsen. Den ansatte vil derfor bli skattlagt for naturalytelsens verdi etter gjeldende regler, samt for den lønn som følger av arbeidsavtalen.

Når Skattedirektoratet her uttaler at reduksjon av bruttolønn gjennom endret arbeidsavtale ikke får noen skattemessig betydning, så antar innsender at dette henspeiler på det tilfelle hvor naturalytelsen anses som skattepliktig fordi den ikke er et rimelig velferdstiltak. Når treningsordningen skattemessig må anses som et rimelig velferdstiltak som er skattefritt, vil det etter innsenders syn ikke ha noen betydning at deler av kostnaden finansieres ved reduksjon av eller trekk i bruttolønn. Det vil da være den reduserte lønnen som utgjør trekk- og skattepliktig lønn. Dette følger etter innsenders syn av siste setning punkt 4.

Innsender oppsummerer med at ordningen faller innenfor reglene for skattefrie velferdstiltak og at det er lønnen etter fradrag for den enkeltes andel av kontraktssummen som utgjør skattepliktig inntekt. Videre anføres det at arbeidsgivers subsidiering av kontraktssummen ikke er skattepliktig for (den ansatte NN, (skattyter)). Det anmodes om en bindende forhåndsuttalelse som avklarer disse spørsmål.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal nedenfor ta stilling til om treningsordningen som er beskrevet i ovennevnte utkast til kontrakt kan sies å falle innenfor reglene for rimelige velferdstiltak etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-15-6 for så vidt gjelder skattyter.

Det foreliggende utkast til kontrakt viser at samtlige 50 ansatte ved Arbeidsgiver, avdeling Byen A skal få et såkalt personlig medlemsskap hos Treningssenteret for minimum ett år. Fremforhandlet kontraktssum for dette er kr 120 000. Fordelt på de ansatte utgjør dette kr 2 400 per ansatt. Arbeidsgiver vil subsidiere den enkelte ansatte med kr 1000 per år – totalt kr 50 000. Det resterende beløp skal dekkes ved at den enkelte trekkes i bruttolønn for sin forholdsmessige andel av kontraktssummen. Ordinær pris for 50 tilsvarende medlemsskap er av Treningssenteret satt til kr 229 450.

Medlemsskapet gir bl.a. den enkelte tilgang til fysikalsk avdeling (ved akutt behandling etc.) som vedkommende kan benytte ved behov, fri bruk av alle Treningssenterets avdelinger, gratis frokost (tirsdag og torsdag) og gratis trening ved over 100 andre treningssentre i Norge. Det er et uttalt mål med prosjektet at det skal virke som et skadeforebyggende tiltak. På bakgrunn av dette er den enkelte ansatte pålagt å trene minimum en gang per uke. Det er videre opplyst at treningsordningen på et profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader og sykdom, samt å forebygge belastningslidelser. Dette vil ivaretas ved at den enkelte får et personlig skreddersydd program, som igjen innebærer at det blir en reell sammenheng mellom den enkeltes arbeidssituasjon og treningsopplegg.

Slik ordningen er beskrevet vil den etter Skattedirektoratets syn falle utenfor det som i skattemessig forstand kan aksepteres som et rimelig velferdstiltak. En viser her til at arbeidsgiver vil dekke deler av kostnaden ved et personlig medlemsskap samtidig som tiltaket etter det opplyste ikke har preg av fellesarrangement for de ansatte, jf. punkt 2 i Skattedirektoratets uttalelse i Utv. 2000 s. 251 og Lignings ABC 2001 side 1167 punkt 3.12.

I den samme uttalelsen fra Skattedirektoratet er det imidlertid i punkt 3 bokstav e åpnet for at visse skadeforebyggende tiltak likevel kan tilbys uten at det anses skattepliktig for ansatte. Det forutsettes da at treningsordningen på et profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader, sykdom og belastningslidelser blant de ansatte i en bedrift og videre at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjon og treningsopplegg mv.

Slik saken er opplyst skal ansatte ved Treningssenteret gi skattyter (og alle de øvrige ansatte hos Arbeidsgiver tilbud om et skadeforebyggende og individuelt tilpasset program. Skattedirektoratet er av den oppfatning at det aktuelle tilbudet ikke kan anses som et skadeforebyggende tiltak som kan unntas fra beskatning. Tilbudet omfatter elementer som går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta det skadeforebyggende aspekt. Det vises her til at tilbudet også omfatter behandling ved fysikalsk avdeling ved behov, fri bruk av alle Treningssenterets avdelinger, gratis frokost (tirsdag og torsdag) og gratis trening ved over 100 andre sentre i Norge.

Utkastet til avtale hvor den ansatte forutsettes å bli personlig medlem går således lenger enn det Skattedirektoratets uttalelse i Utv. 2000 s. 251 punkt 3 bokstav e åpner for. Slik ordningen er beskrevet kan den heller ikke anses som et rimelig velferdstiltak etter FSFIN § 5-15-6 første ledd, jf. ovennevnte uttalelse punkt 2. Arbeidsgivers subsidiering av ordningen med kr 1 000,- vil således være skattepliktig som alminnelig inntekt etter skatteloven § 5-10 og som personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav a. Den ansattes skattepliktige inntekt vil ikke påvirkes av at en forholdsmessig del av kostnaden finansieres ved reduksjon av eller trekk i vedkommendes bruttolønn. En slik reduksjon/et slikt trekk innebærer bare en disposisjon over innvunnet inntekt, jf. skatteloven § 14-3 første ledd.

Konklusjon

Ordningen beskrevet i utkast til kontrakt over kan ikke anses som et rimelig velferdstiltak etter FSFIN § 5-15-6 første ledd. Ordningen kan heller ikke regnes som et skadeforebyggende tiltak i skattemessig forstand. Arbeidsgivers subsidiering av ordningen med kr 1000 ,- vil være skattepliktig som alminnelig inntekt etter skatteloven § 5-10 og som personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav a for skattyter.