Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Domskommentar

Krav til kassaapparat – annet likeverdig system

  • Publisert:

Dom fra Oslo tingrett, avsagt 31. august 2006. Dommen er rettskraftig.

I en enstemmig dom fra Oslo tingrett, avsagt 31. august 2006, er et serveringssted ilagt en bot på kr 100 000 for å ha overtrådt kravet til å registrere kontantsalget fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system. Daglig leder ble ilagt en bot på kr 10 000. Retten la til grunn at å registrere kontantsalget i ettertid på bakgrunn av ulike tellesystem ikke var et likeverdig system i forhold til fortløpende registrering på kassaapparat eller terminal.

Saken gjelder overtredelse av merverdiavgiftsloven § 72 nr. 2, jf. § 45, jf. forskrift 12.12.2002 nr. 1491 (Nr. 126) om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder, § 4. Etter forskriften § 4 første ledd skal kontantomsetning registreres fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system og dokumenteres, ved daterte, nummererte summeringsstrimler (kassaruller) eller tilsvarende rapporter. Det er videre bl.a. et krav om at summeringsstrimlene skal angi klokkeslett for hvert enkelt salg. Forskriften ble opphevet fra 1. januar 2005 som følge av ny bokføringslov. Tilsvarende bestemmelse fremgår nå av forskrift 1.12.2004 nr. 1558 om bokføring § 5-3-2 og gjelder alle som har kontantsalg.

Av dommen fremgår at foretaket, som drev restaurant/cafe/bar/nattklubb, i pressede perioder hadde etablert en avvikende praksis i forhold til å registrere salgene fortløpende på pc-terminal. Denne praksisen medførte at salget for enkelte varegrupper ble registrert i ettertid på bakgrunn av ulike tellesystem. Dette gjaldt for eksempel salg av øl fra fat, der hver enhet på 0,4 liter ble telt, salg av sprit fra såkalte spritpistoler, som målte opp og porsjonerte ønsket mengde sprit ved hvert salg, samt mineralvann. Salget av disse varene ble registrert på pc-terminalen ved skiftets slutt, noe som var mulig ved å sammenholde oversikten fra tellesystemene over hva som var solgt med det som faktisk var slått inn.

Tingretten mente at den avvikende praksisen ikke utgjorde et ”annet likeverdig system” som oppfyller forskriftens krav. Om dette uttaler retten følgende:

”Retten finner det klart at Tellesystemene og den avvikende muntlige praksisen som var etablert ikke utgjør ”annet likeverdig  system” som oppfyller Forskriften. Retten viser til at kontantomsetningene ved registrering i hht Forskriften skal dokumenteres ”ved daterte, nummererte summeringsstrimler (kassaruller) eller tilsvarende rapportert” og at disse skal ”angi klokkeslett for hvert enkelt salg”, noe som ikke ivaretas ved den avvikende praksis som ble etablert, der alle salg som ikke registreres forløpende slås inn etter stengetid i en bolk, f eks kl 03.30. Videre må det for at forskriftens krav skal oppnås, etter rettens oppfatning ligge i kravet til likeverdig system at slikt system må være tilsvarende enkelt å kontrollere som det system som beskrives i Forskriften. Selv om det avvikende systemet i stor grad lar seg etterprøve, og vanskelig kan manipuleres, er kontroll mye mer resursskrevende enn kontroll av systemet som beskrives i Forskriften. Også av denne grunn har retten kommet til at Forskriftens krav ikke er oppfylt. At enkel kontroll er et bærende hensyn bak regler av denne art fremkommer i NOU 2002:20 Ny bokføringslov pkt 9.6.2, der det om strengere krav om salgsdokumentasjon ved kontant- enn ved kredittsalg uttales: ”Hensikten med slike krav er altså (…) å forhindre bruk av tilfeldige, vanskelig kontrollerbare manuelle systemer”.”