Utdrag av brev fra Skattedirektoratet av  21. mars 2006 til et regnskapskontor.

I brev av 2. juni 2005 påpeker de enkelte problemstillinger knyttet til salg av kunst/kunsthåndverk som gjør det problematisk å følge reglene om kassaapparat i bokføringsforskriften § 5-3-2. Fra brevet gjengis følgende eksempel:

”En kunsthåndverker (for eksempel keramiker) har et galleri / butikk som fast utsalgssted. Der har hun sitt kasseapparat. Samtidig som dette utsalgsstedet er i drift, kan hun også ha en utstilling annensteds i samme by, gjerne sammen med andre kunstnere. Skal man følge lovens bokstav, må hun derfor ha med et ekstra kasseapparat til denne salgsutstillingen. Dette må også de andre utstillerne ha.

På samme tid vil keramikeren delta på utstillinger flere steder i landet, hvor galleristen står for salget i keramikerens navn. Keramikeren kan da ikke sende kasseapparatet sitt rundt i landet sammen med salgsvarene. Det vanlige er at galleristen lager en liste til keramikeren over de solgte varene, og denne listen brukes som salgsdokumentasjon. Dette bilaget vil, etter hva vi forstår, ikke være god nok dokumentasjon.”

I brevet ber De om en uttalelse om ”hvordan denne yrkesgruppen kan innrette seg for å følge loven, uten å måtte investere i flere kassaapparat og uten å måtte frakte med seg kassaapparatet i løpet av året.”

Nærmere om kravet til kassaapparat Bokføringsforskriften definerer kontantsalg slik, jf. § 5-3-1:

"Med kontantsalg menes salg der kjøpers betalingsforpliktelse overfor selger gjøres opp ved levering."

Iht. forskriften § 5-3-2 plikter bokføringspliktige som har kontantsalg å registrere salget fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system og dokumentere kontantsalget ved daterte, nummererte summeringsstrimler (kassaruller) eller tilsvarende rapport, med mindre annet er bestemt i forskriften. Forskriften § 5-1-1 angir generelle krav til salgsdokumentets innhold. Et av disse kravene er at leveringstidspunktet (datoen) skal angis. Når det gjelder kontantsalg er det i § 5-3-2 stilt krav om at summeringsstrimlene også skal angi klokkeslett for hvert enkelt salg.

Bokføringspliktige som driver ambulerende eller sporadisk kontantsalg som ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (3 G), p.t. kr 182 097 + ev. merverdiavgift, kan alternativt dokumentere kontantsalget fortløpende i innbundet bok der sidene er forhåndsnummerert, eller ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag, jf. forskriften § 5-4 første ledd.

Skattedirektoratet har lagt til grunn at ambulerende virksomhet er virksomhet som ikke drives fra fast tilrettelagt utsalgssted.

Skattedirektoratets vurdering

En kunstner (ev. kunsthåndverker) som selger kunst fra eget galleri / butikk mot kontant betaling, herunder kortbasert betaling, har kontantsalg og dermed plikt til å benytte kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system på utsalgsstedet. Dersom kunstneren også reiser rundt og deltar på utstillinger, messer eller lignende, driver hun ambulerende salg og unntaket i bokføringsforskriften § 5-4 første ledd kan komme til anvendelse. Dersom det ambulerende kontantsalget overstiger 3 G, må kunstneren, i likhet med andre som driver ambulerende kontantsalg, benytte kassaapparat. Dette kan for eksempel være små tradisjonelle kassaapparat, eller en bankterminal med kassafunksjonalitet.

Når det gjelder kontantsalg som skjer i eget navn og for egen regning, men via en mellommann (for eksempel en gallerist), er dette, så langt vi kan se, ikke drøftet i forarbeidene til bokføringsloven. Etter Skattedirektoratets oppfatning kommer slikt salg i en særstilling.

I slike tilfeller kan galleristen selv ha kontantsalg (salg av kunstverk eller andre salgsvarer i eget navn, herunder kommisjon), og gjennom dette være forpliktet til å benytte kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system, jf. bokføringsforskriften § 5-3-2. En mulig løsning kan da være at også salg på vegne av de forskjellige kunstnerne registreres på dette apparatet, eventuelt at galleristen anskaffet et kapparat for å registrere slikt salg. Kassaapparatet må uansett ha en funksjonalitet som gjør at salget kan registreres på den enkelte kunstneren, slik at det kan foretas individuelle dagsoppgjør, jf. bokføringsforskriften § 5-3-3, samtidig som at dokumentasjonen for hvert enkelt salg (kassarullen) må kunne ”kjøres ut” på den enkelte kunstneren. Det vises til at dokumentasjon av dagsoppgjør og salgstransaksjonene er oppbevaringspliktig regnskapsmateriale for den enkelte kunstneren iht. bokføringsloven § 13.

Ovennevnte stiller særskilte krav til kassasystemet, og Skattedirektoratet er usikker på i hvilken grad slik funksjonalitet finnes på markedet. I tillegg bemerkes at en slik løsning trolig innebærer at det må det skje omprogrammeringer for hver gang det tilkommer nye kunstnere (skifte av utstilling mv). Det er som nevnt også slik at de generelle kravene til et salgsdokumentets innhold, jf. bokføringsforskriften §§ 5-1 flg., også gjelder ved kontantsalg.   Kvitteringen fra et kassaapparat skal da inneholde bl.a. selgernes navn og organisasjonsnummer, eventuelt, hvis avgiftspliktig salg, etterfulgt av bokstavene MVA, jf. forskriften § 5-1-1 nr. 2, jf. § 5-1-2 tredje ledd. Selv om dette muligens kan løses ved programmering av kassaapparatet, antar Skattedirektoratet at dette ikke er en særlig praktisk løsning.  I mange tilfeller må derfor en eventuell kassakvittering suppleres med en manuelt utferdiget kvittering hvor kunstnerens navn mv. fremgår.

På bakgrunn av ovennevnte har Skattedirektoratet kommet til at det ikke bør kreves at slike salg registreres på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system.

Konklusjon

En kunstner / kunsthåndverker skal benytte kassaapparat ved kontantsalg fra eget utsalgssted, samt ved ambulerende salg som overstiger 3G, jf. ovenfor.

Når det gjelder salg av kunst / kunsthåndverk gjennom en gallerist eller annen mellommann (formidler), legger Skattedirektoratet til grunn at slikt salg kan dokumenteres med daterte forhåndsnummererte salgsbilag, utferdiget i samsvar med bokføringsforskriften §§ 5-1 flg. Det kan benyttes en felles nummerserie på slike salgsbilag, forutsatt at mellommannen i sitt salgsdokument vedrørende provisjon, eller i vedlegg til dette, anfører grunnlaget for provisjonsavregningen, med henvisning til aktuelle salgsdokument. I tillegg skal det angis hvilket nummer den aktuelle provisjonsavregning utgjør for vedkommende mottaker (nr/år). Mellommannen må oppbevare kopi av salgsdokumentene som underlag for sin provisjonsavregning.

En provisjonsavregning vedrørende ikke avgiftspliktig salg av kunstverk, kan da se slik ut:

FAKTURA   Fakturanr. 48 Avregning nr. 1/2006 31.1.2006   (Angivelse av partene)   Salg av kunstverk, fakturanr. 1, 15 og 26 vedlagt,  kr 200.000 Provisjon, 10 % herav kr 20.000   Til utbetaling: kr 180.000, overført banknr. xx

I en del tilfeller skjer salget gjennom en aktør som ikke er bokføringspliktig, for eksempel en ideell organisasjon som arrangerer en kunstutstilling. Kunstnerens plikt til å dokumentere sin omsetning som nevnt ovenfor gjelder også i slike tilfeller. Det er da viktig at kunstneren informerer vedkommende arrangør om de rutiner som skal følges i forhold til dokumentasjon.