Stor avdeling 01

NS 72/2017

 

1      Saksforholdet

1.1      Saksgangen

Saken har sin bakgrunn i et bokettersyn som Skatt X har avholdt i selskapet A i perioden [...]. B (heretter også kalt skattepliktige eller aksjonæren) er eneaksjonær, styreleder og daglig leder i A. Han var også selskapets kontaktperson under kontrollen.

På bakgrunn av kontrollen utarbeidet skattekontoret et notat på B datert dd.mm.åååå. Den dd.mm.åååå ble skattepliktige varslet om inntektsøkning for inntektsårene [...] med til sammen kr 251 507 i økt arbeidsinntekt (lønn) og kr 228 000 i økt kapitalinntekt (utbytte). Det ble også varslet om alminnelig og skjerpet tilleggsskatt.

Selskapet kom med tilsvar, ved [advokat], i brev datert dd.mm.åååå.

Skatt X fattet den dd.mm.åååå vedtak om å øke Bs arbeidsinntekt (lønn) med tilsammen kr 228 273 for årene [...], og å øke kapitalinntekt (utbytte) med tilsammen kr 228 000 for årene [...]. Økningen i arbeidsinntekten gjaldt fordel ved privat bruk av As bil. Økningen i skattepliktig kapitalinntekt gjaldt fordel ved vederlagsfri privat bruk og disponering av selskapets skjærgårdsjeep med kr 48 000 og av [båt] med kr 180 000.

Skattepliktige ble i vedtaket også ilagt 30 % tilleggsskatt av skatt på økning i arbeidsinntekt og skatt på økning i kapitalinntekt knyttet til fordel ved å ha skjærgårdsjeep til privat bruk/disposisjon. I tillegg ble det ilagt skjerpet tilleggsskatt med 15 % av skatt på økning i arbeidsinntekten.

Etterberegnet skattepliktig inntekt og tilleggsskatt utgjør etter dette:

Inntektsår	Bil-arbeidsinntekt (lønn)	Skjærgårdsjeep-kapitalinntekt (utbytte	(Båt)-kapitalinntekt (utbytte)	Grunnlag ordinær tilleggsskatt (30%)	Grunnlag skjerpet tilleggsskatt (15%)
åååå	0	12 000	45 000	12 000	0
åååå	54 530	12 000	45 000	66 530	54 530
åååå	109 570	12 000	45 000	121 570	109 570
åååå	64 173	12 000	45 000	76 173	64 173
Sum	228 273	48 000	180 000	276 273	228 273

Etter utsatt klagefrist er klage fra [advokat], på vegne av skattepliktige, mottatt dd.mm.åååå.

Skattekontorets redegjørelse til sekretariatet for Skatteklagenemnda med sakens dokumenter, ble mottatt i sekretariatet den dd.mm.åååå.

Til informasjon har Skatt X også fattet et vedtak på selskapet A. Det er fattet vedtak om korrigering av [...] merverdiavgift [...] og økt grunnlag for arbeidsgiveravgift. Den økte arbeidsgiveravgiften tilsvarer Bs fordel ved privat bruk av selskapets bil. I tillegg er selskapet ilagt 30 % tilleggsavgift av den økte arbeidsgiveravgiften. Samlet korrigert merverdiavgift [...] utgjør kr 653 289 for [...], og knytter seg til selskapets [eiendom], skjærgårdsjeep, [båt] og bil. Selskapet er ikke uttaksbeskattet etter skatteloven § 5-2.

A har, som B, påklaget skattekontorets vedtak. Når det gjelder selskapets klage på [...]. Klagen over arbeidsgiveravgiften med tilhørende tilleggsavgift behandles som en egen sak i Skatteklagenemnda, men de to sakene må ses i sammenheng med hverandre og behandles derfor samtidig i samme avdeling.

Skattepliktige har fått innsyn i sekretariatets utkast til innstilling ved brev datert dd.mm.åååå. Skattepliktiges tilbakemelding, ved [advokat], er at det er riktig å gi medhold i denne saken. Klageren har ikke videre kommentarer utover det som tidligere er fremført.

 

1.1      Nærmere om saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. lov av 27. mai 2016 nr.14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"A er et privat foretak som startet i åååå som et samarbeidsprosjekt med [...]. A ble registrert i Enhetsregisteret dd.mm.åååå med næringskode [...]. Selskapet var tidligere registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men ble slettet [...].

Aksjene i selskapet eies 100 % av B. Han er også styreleder og daglig leder i selskapet. Bs ektefelle, C, kom inn som styremedlem dd.mm.åååå. I tillegg til arbeidet for A, jobber B [...] i Y.

As forretningsadresse og postadresse var Bs bostedsadresse i [...] i Y kommune fra [...]. Fra dd.mm.åååå endret selskapet postadresse til [...] i Z kommune (Bs bostedsadresse fra [...]), og fra dd.mm.åååå er også selskapets forretningsadresse endret til [...] i Z."

 

1.2.1       Selskapets nøkkeltall og lønnsutbetalinger

Fra selskapet As offisielle årsregnskap fremkommer følgende nøkkeltall:

[...]

I følge årsregnskapene foretok selskapet følgende lønnsutbetalinger i [...]:

[...]

Eneaksjonær B og hans ektefelle har ikke mottatt lønn for arbeidet i A.

1.2.2       Selskapets hovedvirksomhet

Om selskapets hovedvirksomhet uttaler skattekontoret:

[...]

 

1.2.3       Utleie av D-[eiendom]

A eier en [eiendom]. Denne benyttes til turene selskapet arrangerer for [...]. I tillegg er den blitt leid ut. I [...] var [eiendom] utleid til eksterne ca. 5 uker pr. år (ca. 35 dager), primært i juli måned. Selskapet har hatt følgende leieinntekter i perioden [...].

1.2.4 Bil – skattepliktig arbeidsinntekt og tilleggsskatt (ordinær og skjerpet)

Selskapet eide i perioden [...] en [bil]. Skattekontoret uttaler følgende om bilen, inntektsøkningen knyttet til bilen og ilagt tilleggsskatt på Bs hånd:

"A kjøpte den dd.mm.åååå en [...] med registreringsnummer [...]. Bilen ble registrert som varebil klasse 2. Den dd.mm.åååå ble bilen omregistrert fra A til B. Deretter ble bilen ombygd til vanlig personbil med 5 (7) seter, med omregistrering til personbil dd.mm.åååå. B betalte bilen først dd.mm.åååå som er etter at skattekontoret i brev av dd.mm.åååå ba om opplysninger om kjøpesummen.

Bokettersynet i A avdekket at bilen ble benyttet privat av B og hans familie i den perioden selskapet eide bilen [...] uten at han hadde gitt opplysninger om dette eller oppgitt denne fordelen til beskatning i sine selvangivelser for [...]. Med hjemmel i skatteloven § 5-1, jf. § 5-13, Finansdepartementets forskrift av 19.11.1999 §§ 5-13 følgende og Skattedirektoratets forskrift av 22.11.1999 § 5-13-1 følgende, fattet skattekontoret vedtak om å øke Bs arbeidsinntekt (lønn) med kr 54 530 for [...], kr 109 570 for [...] og kr 64 173 for [...]. Skattekontoret la til grunn en listepris som ny inkludert ekstrautstyr på kr 410 000. Fordelen beregnes for 6 måneder i [...], 12 måneder i [...] og 7 måneder i [...]. Ordinær og skjerpet tilleggsskatt ble ilagt med henholdsvis 30 % og 15 %."

1.2.5 Skjærgårdsjeep – skattepliktig utbytte og tilleggsskatt (ordinær)

Selskapet eier også en skjærgårdsjeep i kontrollperioden. Om skjærgårdsjeepen og dertil knyttet inntektsøkning og tilleggsskatt på skattepliktiges hånd skriver Skatt X i sin redegjørelse:

"A eier en skjærgårdsjeep – [...] med 150 HK Yamaha utenbordsmotor – som ble anskaffet dd.mm.åååå for kr 425 000 inkludert merverdiavgift. Selskapet har dekket alle kostnadene både til anskaffelse og drift av denne. Bokettersynet i A avdekket at denne skjærgårdsjeepen står til disposisjon for B og hans familie til enhver tid når den ikke benyttes i selskapets D-virksomhet, og at den med klar sannsynlighetsovervekt er benyttet privat. Med hjemmel i skatteloven § 5-3 ble fordelen fastsatt til kr 12 000 pr. år (omsetningsverdien). Med hjemmel i skatteloven § 5-1, jf. § 10-11, ble fordelen beskattet som kapitalinntekt (utbytte) for inntektsårene [...]. Ordinær tilleggsskatt ble ilagt med 30 %."

1.2.6 [Båt] – skattepliktig utbytte

Om A sin [båt] og dertil knyttet inntektsøkning på skattepliktiges hånd, uttaler skattekontoret:

"A eier også en [båt] på [...] fot. Skroget ble anskaffet i [...] for kr 615 815. Den var da et støpt, tomt glassfiberskrog. B har bygd om/opp båten selv slik at den nå er «skreddersydd» for D-virksomheten. Selskapet har dekket kostnadene både til anskaffelse, om-/oppbygging av [båten], og kostnader til forsikringer og drift. [Båten] ble første gang brukt i D-virksomheten sommeren [...].

Bokettersynet i A avdekket at denne [båten] står til disposisjon for B og hans familie til enhver tid når den ikke benyttes i selskapets D-virksomhet, og at den er benyttet privat. Med hjemmel i skatteloven § 5-3 ble fordelen fastsatt til kr 45 000 pr. år (omsetningsverdi). Med hjemmel i skatteloven § 5-1, jf. § 10-11, ble fordelen beskattet som kapitalinntekt (utbytte) for inntektsårene [...]. Det ble ikke ilagt tilleggsskatt for dette forholdet."

 

 2      Skattepliktiges anførsler

I klagen fra [advokatfirma] påklages både vedtaket på selskapet A og eneaksjonær B under ett. Det fastholdes at det ikke foreligger rettslig grunnlag for å foreta de endringer som Skatt X har vedtatt.

Klagen er omfattende og detaljert. I tillegg har den mange vedlegg. I det følgende har sekretariatet forsøkt å trekke ut de anførslene som er relevante for spørsmålet om inntektsøkning og tilleggsskatt på Bs hånd.

I første del av klagen redegjøres det for virksomheten i A, og den beskriver bl.a. bakgrunnen for oppstarten av virksomheten, jf. klagens punkt III. Det blir vist til at det var et betydelig behov for [...]. Videre er virksomheten avhengig av idealisme og dugnadsarbeid. Uten dette ville denne typen virksomhet/drift vært lite lønnsom.

 

2.1      Hovedanførsler

Det anføres at bilen, skjærgårdsjeepen og [båten] ikke har vært anskaffet for bruk privat, men til bruk i driften av selskapet A. Familien B har i mange år brukt egne midler og eiendeler i driften av selskapet uten å få betalt. Da firmaet økte i drift og hadde økonomi til det, var det naturlig at selskapet selv investerte i egne driftsmidler. I tillegg vises det til stor slitasje ved bruk av eiendelene, og at familien hadde behov for å kunne bruke egne eiendeler.

Den primære anførselen i klagen er at skjærgårdsjeepen, [båten] og bilen ikke er benyttet privat. Disse er kun brukt i selskapets [...] virksomhet.

Det er et tydelig skille mellom hva som er Bs private og hva som er firmaets eiendeler, og det finnes ingen bevis for privat bruk. Det er her snakk om rene spekulasjoner fra Skatt X sin side som ikke har grunnlag i virkeligheten.

Når det gjelder privat bruk, stilles det i klagen også spørsmålstegn ved hvorvidt det lar seg gjøre. Når skulle familien hatt tid til å benytte seg av selskapets driftsmidler, sett på bakgrunn av at B og C i perioden har hatt egen privat [eiendom] ved sjøen, egen skjærgårdsjeep, [eiendom] på fjellet, fulle jobber, [...] små barn, et firma å drifte, hus og hjem, sykdom i familien og at B selv har vært syk i perioder? Det vises til klagens punkt X, s. 24-25, som inneholder en skjematisk oversikt over hendelser i selskapet A og private forhold for B for årene [...].

Klager gjør gjeldende at det er feil når Skatt X henfører den tiden de to båtene ikke brukes (båtene ligger ved brygga eller på land i opplag) til privat bruk for familien B. Skattepliktige spør også om på hvilken måte noe firma kan eie driftsmidler, uten at disse på en eller annen måte vil kunne være tilgjengelig for firmaets eier.

 

2.2 Bilen

Skattepliktige har vedrørende bilen anført:

• Årsaken til kjøpet av bilen var selskapets behov og ikke familiens. Det vises til at selskapet tidligere har eid en [...], men det var behov for en fornying pga. reparasjoner og skader. Da bilen ble kjøpt hadde A en solid drift med driftsinntekter på nesten kr [...].

 

• Biltypen: Hadde familiens behov vært avgjørende for bilkjøpet, ville de ikke kjøpt en to-seter varebil sett på bakgrunn av at de hadde [...] små barn. Bilen hadde skillevegg og jernplater skrudd på gulvet, utstyr som regelverket krever, og som umuliggjør innsetting av seter.

 

• Skattepliktige hadde én egen bil privat ([...]), med betydelig og dokumentert kjørelengde. I tillegg kjøpte skattepliktige ytterligere én bil (en [...]) når han hadde behov for det, dvs. når de flyttet ut av byen.

 

• Det er bare to sertifikater i familien og å ha tre biler er lite fornuftig.

 

• Privatboligens beliggenhet: B bodde på Æ – et sentrumsnært område, hvor begge hadde gå-/sykkelavstand til jobb/byen.

 

• Når det gjelder ekstrautstyr, var det en "pakke" som ble tilbudt ved kjøp av bilen. Integrerte barneseter var ikke montert i bilen. Hvorvidt bilen har aluminiumsfelger og hengerfeste, har ingen logisk sammenheng med sannsynliggjøring av privat bruk.

 

• Manglende føring av kjørebok skyldes at all kjøring har foregått som ledd i selskapets drift. Det er heller ikke krav om eller lovpålagt å føre kjørebok.

 

• Når det gjelder fylling av drivstoff i juli, bemerkes det at selv om [...], så skal firmaet likevel driftes. Dette ble også bemerket i tilsvaret, men er ikke nevnt i vedtaket.

 

• Det feilførte bilaget for drivstoff kan ikke brukes som bevis for privat bruk. Bs daværende bil var også en dieselbil. Han skulle ikke både fått dekket dieselutgiftene og kilometergodtgjørelse.

 

• Bilen ble parkert på virksomhetens adresse utenom arbeidstiden, fordi selskapet ikke har noen annen parkeringsplass og man så det ikke som nødvendig å leie parkering et annet sted. Firmaet drives fra et kontor i Bs hjem og selskapet har ikke arbeidstid fra kl. 8-16. Logistikkmessig hadde det vært utfordrende dersom bilen skulle stått et annet sted.

Når det kommer til å dokumentere/sannsynliggjøre at bruken kun har vært i selskapets virksomhet og interesse, gis det i klagen en beskrivelse av bruken og skattepliktige forsøker å tallfeste og konkretisere den i så stor grad som mulig. Det understrekes imidlertid at man antakelig ikke har klart å få med seg absolutt alle turene, men man har forsøkt å gjøre rede for mange av dem.

Hovedbudskapet er at det fremstår som høyst sannsynlig at A har brukt bilen langt mer enn kun [...] som lagt til grunn av skattekontoret.

Det gås så gjennom bilbruken i tilknytning til:

• Turer til D-[eiendom] i forbindelse med D-turer
• Turer knyttet til båtene
• Forberedelser til tur o.a.

Samlet sett kommer skattepliktige etter sine beregninger frem til 19 980 km av totalt 24 340 km. Det bemerkes imidlertid at det her er snakk om forsiktige estimat. For ytterligere detaljer og talloppstillinger viser sekretariatet til klagens avsnitt VI (Bil), punkt 2 (Bruk av bilen i D virksomheten) på s. 16-20.

I tillegg til bruken over redegjøres det i klagen for ytterligere bruk med eksempler. Det gjøres gjeldende at det dreier seg om mange småturer som totalt sett gir mange kilometer.

 

2.2.1       Salg av bilen

Det har aldri vært Bs intensjon å holde tilbake opplysninger om hvem som hadde kjøpt bilen. Salg og registrering av bil blir som kjent alltid registrert hos Statens Vegvesen. Sen innlevering av selvangivelse skyldes den pågående skattesaken og usikkerhet om hvordan regnskapet skulle føres/reflekteres som følge av dette.

A solgte bilen, fordi selskapet tapte [...]. Avtalen med [...] hadde selskapet hatt i flere år, og den var fundamentet og stabiliteten i driften av selskapet. Driften ble redusert med 60 % sammenlignet med året før. Bilen ble solgt som en direkte og naturlig følge av mindre drift og langt lavere inntekter. Det at B valgte å kjøpe bilen selv når den likevel måtte selges, er fullt lovlig og legitimt.

 

2.3 Skjærgårdsjeepen

Når det gjelder skjærgårdsjeepen gjør skattepliktige særlig gjeldende:

 

• Før nåværende båt [...] hadde selskapet en mindre båt [...], men det var behov for en større og kraftigere båt pga. typen bruk [...].

 

• A har benyttet båt i sin virksomhet i alle årene det har vært drift, jf. [...]. Det at familien fikk [...] barn i [...] har ikke noe å gjøre med selskapets oppgradering i [...] til en større og kraftigere båt. Fra oppstarten i [...] har selskapet lånt flere ulike båter av andre til sine turer, men pga. tilgjengelighet og slitasje ble det etter hvert nødvendig for A å ha egen båt, jf. [...].

 

• C kan ikke kjøre båt, har ikke båtførerprøven og hadde i tillegg denne perioden eneansvaret for deres [...] barn født i [...] da skattepliktige (B) var opptatt med arbeid.

 

• Skattepliktige har egen skjærgårdsjeep, [...] med 50 HK motor, til privat bruk, i tillegg til to andre småbåter. Dette ble det opplyst om i tilsvaret, men det er ikke vektlagt av Skatt X.

 

• Ved befaringen av eiendommen, fikk Skatt X først se As eiendom og båter. Deretter ville B vise den andre brygga og området der, men det takket Skatt X nei til. Det kan således ikke være nytt for skattekontoret at det var en annen brygge på eiendommen, jf. også kart over området vedlagt tilsvaret.

 

• Båten ligger på land over halvparten av året (fra oktober til april).

 

2.4 [Båten]

Når det gjelder [båten] har skattepliktige spesielt gjort gjeldende:

• [Båten] ble kjøpt forut for at A kjøpte [eiendommen], med et ønske om å skape et godt aktivitetstilbud [...]. På tidspunktet for anskaffelsen, vurderte selskapet det dit hen at det ikke hadde anledning til å kunne kjøpe en [eiendom] ved sjøen til virksomheten. De håpet derfor at [båten] kunne brukes til overnatting på sommerhalvåret og dekke behovet for et sted å være.

 

• Høsten [...] solgte B et hus og fikk da økonomiske muligheter til å kjøpe en [eiendom]. Privat kjøpte B sin [eiendom] i [...] og brukte mye tid på å sette den i stand. Våren [...] begynte arbeidet med As [eiendom]. Fra båten ble kjøpt til D-[eiendom] ble ferdig i [...], ble det jobbet minimalt på båten. Dette undergraver skattekontorets påstand om at båtbygging var skattepliktiges hobby. Planen var at [båten] skulle være ferdig i [...], men den ble først sjøsatt i [...].

• B har ikke båtbygging som hobby. Dette ble klart understreket i tilsvaret. Det er dessuten helt usannsynlig sett på bakgrunn av at B på samme tid hadde kjøpt en uinnredet leilighet på Ø, kjøpt privat [eiendom] ved sjøen, fikk [...] barn, hadde syke foreldre, en syk datter som nå har fått konstatert [...] og selv gikk på en helsemessig smell. Hadde det vært en hobby hadde båten dessuten blitt tilpasset familiebruk.

 

• Skattepliktige gjorde en grundig feilberegning når det kom til hvor mye arbeid og penger byggingen av [båten] ville kreve, da han ikke hadde noen erfaring knyttet til båtbygging, jf. vedlagte budsjett sendt til [...].

 

• En slik båt – med overnattingsplass til 12 personer og som er tilrettelagt for denne [...] gruppen – er så og si umulig å få kjøpt. Den måtte derfor bygges. Skulle et eksternt firma bygd [båten], ville det ikke økonomisk la seg gjøre for selskapet å anskaffe seg en slik båt. Det er lagt ned et betydelig antall dugnadstimer i båten. Det vises f.eks. til at B i sommersesongen [...] brukte store deler av ferien på å få montert [...]. Dugnadsarbeidet er utført av flere personer og ikke bare B, jf. vedlagte bekreftelse fra fire personer.

 

• Skattekontorets representanter ble på befaringen dd.mm.åååå invitert om bord for å besiktige båten. Dette takket de nei til. Skattepliktige mener at båtens innredning har stor betydning for vurderingen av om den er til bruk i virksomheten eller ikke.

 

• [Båten] er kun brukt i D-virksomheten. Båten ligger ubrukt i påvente av ny tur med [personene]. Den har ikke blitt brukt så mye som forutsatt, da selskapet bl.a. fikk anledning til å kjøpe [eiendom], hadde problemer med å få kvalifiserte [ledere], mistet [avtale] mv. Den reduserte aktiviteten kan man tydelig se i driftsinntektene, som ble redusert med én million fra [...], tilsvarer ca. 60 % nedgang.

 

• Helårsdrift av [båten] lar seg ikke gjøre.

 

• Skatt X har lagt til grunn uriktige beløp for [båten] i vedtaket. Skatt X har lagt til grunn en kostpris på kr 2 691 144, mens riktig kostpris skal være kr 1 605 000, jf. vedlegg.

 

2.5 Beregningen av inntektstilleggene

Med unntak av kostprisen på [båten], har skattepliktige ikke kommet med innvendinger eller bemerkninger til selve beregningen av inntektstilleggene.

 

2.6 Tilleggsskatt

Skattepliktige gjør gjeldende at det heller ikke finnes grunnlag for å kunne ilegge tilleggsskatt, hverken med vanlig eller skjerpet sats.

 

 3 Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret viser i sin redegjørelse til at selskapet og skattepliktige har kommet med flere tilsvar og bemerkninger i saken, både under bokettersynet og før skattekontoret fattet sitt vedtak. Det gjøres gjeldende at klagen i hovedsak inneholder de samme opplysningene og anførslene som er fremsatt tidligere, jf. vedtakets punkt 5 og 7 med tilhørende underpunkter.

Skatt X fastholder de påklagede inntektsøkningene knyttet til bilen, skjærgårdsjeepen og [båten], herunder beregningene av disse, og ilagt tilleggsskatt.

 

3.1      Bilen

Når det kommer til bilen viser skattekontoret til at den er egnet til privat bruk, at B har hatt en generell adgang til å benytte bilen privat og at det er bevist at bilen faktisk er brukt privat.

Om bevis uttaler skattekontoret blant annet:

"I de 2 årene selskapet har eid bilen har den en total kjørelengde på 24 340 kilometer. Klager har anført samlet bruk i A med 19 980 kilometer jf. tabell i klagen side 19. Etter skattekontoret oppfatning «beviser» dette at bilen er brukt privat. Det har da ingen betydning hvorvidt B og hans familie har annen privatbil."

3.2 Skjærgårdsjeepen

Skattekontoret fastholder at skjærgårdsjeepen har stått til skattepliktiges disposisjon. Det blir vist til at bruken av båten i selskapets virksomhet er begrenset både i tid og type bruk, herunder arrangeres det ingen turer i juli måned. B har også gjennom sitt eierforhold til A, full kontroll og disposisjonsrett over alle selskapets eiendeler og bruken av disse. Skattepliktige kan derfor ikke høres med at skjærgårdsjeepen utelukkende er anskaffet til bruk i D-virksomheten.

Videre fastholder skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at skjærgårdsjeepen er benyttet privat. Det forhold at B disponerer båter privat, tillegges ingen vekt av skattekontoret, da dette er to lettbåter med påhengsmotor av vesentlig enklere standard.

 

3.3 [Båten]

Skattekontoret viser til punkt 7.3 i vedtaket og finner det mest sannsynlig at [båten] er benyttet privat. Om bruken av [båten] skriver skattekontoret:

"[Båten] brukes på helgeturene i mai, august og september, og ukesturen i juni. Dette utgjør tilsammen 15 dager pr. år. I tillegg kommer forberedelser og etterarbeid på båten, og bruk til lagring og rekognosering utenom turene. Skattekontoret la til grunn at [båten] er benyttet totalt 30 dager pr. år i D-virksomheten [...].

Klager har på nytt anført at [båten] kun er anskaffet til bruk i D-virksomheten, og at B ikke har bygging av båt som hobby. Det er vedlagt bekreftelser som også viser at andre har utført dugnad på båten.

Spørsmålet her gjelder hvorvidt B og hans familie har [båten] til privat disposisjon, og om den er benyttet privat. Det har derfor ingen betydning hvorvidt B har bygging av båt som hobby, eller om andre har deltatt på dugnad.

Skattekontoret viser til at bruken i D-virksomheten er begrenset. Dernest er det på det rene at båten ligger fortøyd ved brygga på gnr. [...] bnr. [...] hvor B og familiens private [eiendom] ligger. Det vil si at B og hans familie har [båten] til disposisjon til enhver tid når den ikke brukes i D-virksomheten.

B har også, gjennom sitt eierforhold til A, full kontroll og disposisjonsrett over alle selskapets eiendeler og bruken av disse."

 

3.3.1       Kostpris

Når det kommer til [båtens] kostpris, gjør skattekontoret gjeldende at de har lagt til grunn en kostpris basert på As egne opplysninger i noter til årsregnskapene for det enkelte år. Skattekontoret fastholder at en fordel på minst kr 45 000 per år ved å bruke [båten] privat, og å ha den til privat disposisjon, verken er vilkårlig eller urimelig.

 

3.4 Tilleggsskatt

3.4.1       Bilen

Skattekontoret fastholder at vilkårene for å kunne ilegge både ordinær og skjerpet tilleggsskatt, med henholdsvis 30 og 15 %, på fordel for privat bruk av arbeidsgivers bil er oppfylt. Dette er bevist ut over enhver rimelig tvil, og skattekontoret kan heller ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold i saken.

 

3.4.2 Skjærgårdsjeepen

Når det kommer til bruken av tilleggsskatt på den delen av inntektsøkningen som knytter seg til skjærgårdsjeepen, uttaler skattekontoret:

"Bokettersynet har avdekket at B har As skjærgårdsjeep til privat disposisjon og benytter denne privat uten at fordelen er innrapportert eller oppgitt til beskatning i selvangivelsene for [...]. Det medfører at B uten tvil har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne ha ført til skattemessige fordeler. Videre mener skattekontoret at fordelen, med klar sannsynlighetsovervekt, minst utgjør kr 12 000 pr. år. På bakgrunn av dette fattet skattekontoret vedtak om at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt var oppfylt, og tilleggsskatt ble ilagt med 30 %.

Skattekontoret fastholder i sin redegjørelse til sekretariatet den ilagte tilleggsskatten, og påpeker også i tilknytning til skjærgårdsjeepen at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

 

 4 Sekretariatets vurdering

4.1      Konklusjon

Sekretariatet innstiller på at skattepliktige gis fullt medhold.

 

4.2 Formelle forhold

Ligningsloven var gjeldende lov da klagen ble fremsatt, men ble opphevet med virkning fra og med 1. januar 2017. Lov av 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) trådte i kraft fra samme dato. Sekretariatet kan ikke se at lovendringen får betydning for klagebehandlingen i denne saken.

Skattepliktige har overholdt klagefristen etter at skattekontoret innvilget utsatt klagefrist, jf. den dagjeldende ligningsloven § 9-2 nr. 5 og skattekontorets redegjørelse s. 6.

Skatteklagenemndas kompetanse følger av skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd og § 13-7. Skatteklagenemnda kan prøve alle sider av saken og kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det.

Skattepliktige har ikke gitt opplysninger om privat bruk eller disponering av selskapets eiendeler i sin selvangivelse eller vedlegg til selvangivelsen for inntektsårene [...]. Skulle Skatteklagenemnda komme til at det foreligger grunnlag for å øke skattepliktiges inntekt knyttet til bruk/disponering av disse eiendelene, vil endringsfristen være ti år, jf. ligningsloven § 9-6 jf. skatteforvaltningsloven § 16-2 første ledd.

 

4.3 Hovedproblemstillingen i saken og beviskrav

Det skatteklagenemnda skal ta stilling til, er om det foreligger grunnlag for å beskatte skattepliktige for:

• fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil - en [...], se skatteloven § 5-1 første ledd jf. § 5-10 bokstav a jf. § 5-13 og FSFIN §§ 5-13-1 til 5-13-8
• utbytte ved privat bruk og disponering av en skjærgårdsjeep – en [...] med 150 HK Yamaha utenbordsmotor, jf. skatteloven § 10-11
• utbytte ved privat bruk og disponering av en [båt] på [...] fot, jf. skatteloven § 10-11.

Forutsatt at det foreligger grunnlag for beskatning for fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil, og privat bruk og disponering av skjærgårdsjeepen, må det også tas stilling til om vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Hovedproblemstillingen for vurderingen av inntektsøkningen på skattepliktiges hånd knyttet til alle de tre formuesgodene, er spørsmålet om hvorvidt formuesgodene faktisk er brukt privat. Dette er et bevisspørsmål.

Det er de alminnelige ulovfestede bevisreglene som gjelder i skattesaker. Skattemyndighetene skal foreta en fri bevisvurdering av alle opplysningene i saken, og det er det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn. Det vises til forarbeidene til skatteforvaltningsloven i Prop. 38 L (2015-2016) s. 170 punkt 18.6.3.1. Spørsmålet er således om det foreligger sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har brukt bilen, skjærgårdsjeepen og [båten] privat. Det må være mer sannsynlig at skattepliktige har brukt de tre formuesgodene privat enn at han ikke har gjort det.

I tillegg til bevisreglene må det også hensyntas at skattepliktige har en generell plikt til å gi opplysninger for å kartlegge sin skatteplikt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-1 og den opphevede ligningsloven § 4-1.

4.4 Bilen

4.4.1       Rettslig utgangspunkt

Det følger av skatteloven § 5-1 første ledd at " enhver fordel vunnet ved arbeid" er skattepliktig. At dette også omfatter privat bruk av arbeidsgivers bil, fremkommer uttrykkelig av skatteloven § 5-10 bokstav a som viser til § 5-13.

Skatteloven § 5-13 første ledd lyder:

"Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader."

FSFIN §§ 5-13-1 flg. og FSSD §§ 5-13-1 flg. regulerer nærmere vilkår og standardregelen for beregningen av selve fordelen.

I dette tilfellet er ikke selve beregningen påklaget, slik at sekretariatet ikke vil gå nærmere inn på hvordan fordelen eventuelt skal fastsettes.

Skatteloven § 5-13 og FSFIN §§ 5-13-1 flg. oppstiller visse vilkår for at standardregelen for privat bruk skal komme til anvendelse. Sekretariatet er enig med skattekontoret i at disse kan oppsummeres som følger:

• krav til type bil
• arbeidstaker må ha adgang til bruk utover det sporadiske
• arbeidstakeren må ha brukt bilen privat

 

4.4.2 Type bil - er bilen egnet til privat bruk?

Saken gjelder en [...], varebil klasse 2 med registreringsnummer [...]. A kjøpte bilen dd.mm.åååå og solgte den til eneaksjonær B i [...]. Bilen ble omregistrert fra A til B den dd.mm.åååå, deretter ble den ombygd til vanlig personbil med fem (sju) seter og ble omregistrert til personbil den dd.mm.åååå.

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil er bare skattepliktig dersom bilen saken gjelder er omfattet av regelverket. Hovedregelen er at regelverket gjelder for alle typer biler, herunder varebiler, jf. FSFIN § 5-13-1 første ledd.

I FSFIN § 5-13-1 annet ledd gjøres det likevel noen unntak. I annet ledd bokstav b gjøres det unntak for:

«biler som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og heller ikke ment for privat bruk og som ikke brukes privat utover arbeidsreise.»

Sekretariatet vil bemerke at unntaket bare kommer til anvendelse i de tilfellene bilen kun er benyttet til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise). Dersom det foreligger privatkjøring ut over dette, vil unntaket altså ikke gjelde.

Spørsmålet som skal behandles her er hvorvidt bilen i liten grad er egnet til privat bruk. Dersom man skulle komme til at bilen er egnet til privat bruk, vil det være tilstrekkelig for å kunne skattlegge etter standardregelen at bilen er brukt til arbeidsreiser. Man behøver således ikke å påvise privat bruk ut over arbeidsreiser.

Om bilen i liten grad er egnet til privat bruk beror på en helhetsvurdering, hvor man etter lignings- og rettspraksis skal ta hensyn til forhold vedrørende bilen. Forhold vedrørende den enkelte skattepliktige er således ikke relevant. Det vises til Lignings-ABC [...] punkt 3.3.2 og Utv-2008-1424.

Fra Borgarting lagmannsrett sin avgjørelse i Utv-2008-1424 siteres:

«Selv om bilparken ikke bestod av vanlige personbiler, men av pickuper og varebiler som var anskaffet av hensyn til entreprenørvirksomheten, kan bilene, som med få unntak var av 2000, 2001 eller 2003 modeller og således var relativt nye, i utgangspunktet ikke anses som uegnet til privat bruk. Bilene kunne derfor fylle de ansattes transportbehov etter arbeidstid og til hjemreiser.

Når det gjelder bilenes egnethet, vises til Lignings ABS 2007/2008 side 164, hvor følgende uttales:

Biltyper som varevogn, pickup o.l. er ikke i seg selv i liten grad egnet til privat bruk. Andre biler med dominerende lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må her foretas en konkret vurdering hvor det ses hen til de øvrige momentene.

Biler som inneholder faste innredninger og store mengder av verktøy/utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må imidlertid vurderes om innredningen er lett å demontere og/eller om verktøy/utstyr er lett å fjerne. Hvis bilen kun har lasteplan og det av den grunn er nødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfang inne i førerhuset, taler dette for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk.

Lagmannsretten legger nevnte syn til grunn.»

Uttalelsene i Lignings-ABC’en fra 2007/08 som dommen viser til og slutter seg til, er de samme som fremkommer i Lignings-ABC’en for [...] og frem til og med Lignings-ABC 2015/16. (Fra og med inntektsåret 2016 er FSFIN § 5-13-1 annet ledd bokstav b opphevet.)

Av punkt 3.3.2 i Lignings-ABC’en for [...] og nyere versjoner fremkommer også:

«En bil som etter ombygging, bare har sitteplass til føreren, vil i utgangspunktet i liten grad være egnet til privat bruk.»

På bakgrunn av lignings- og rettspraksis finner sekretariatet etter dette at bilen, [...], ikke i seg selv i liten grad er egnet for privat bruk. Det forhold at passasjersetene er tatt ut og at den har skillevegg og jernplate skrudd fast på gulvet som umuliggjør innsetting av passasjerseter, hindrer heller ikke egnetheten, så lenge det er en to-seter varebil. Det forhold at skattepliktige finner bilen lite egnet til privat bruk sett på bakgrunn av familiens behov, er i denne sammenheng ikke relevant.

Etter dette kommer sekretariatet til at bilen etter sin konstruksjon og innredning er egnet for privat bruk.

 

4.4.3 Om B har hatt adgang til bruk utover det sporadiske

Av FSFIN § 5-13-2 [...] fremkommer:

«Adgang til sporadisk bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning etter disse bestemmelser. Adgang til bruk med en viss regularitet eller varighet anses ikke som sporadisk.

Har arbeidstakeren adgang til mer omfattende bruk av arbeidsgivers bil, utløses fordelsbeskatning etter disse bestemmelser selv om den faktiske bruken er sporadisk.»

I praksis forstås bestemmelsen slik at sporadisk adgang til privat bruk, ikke vil utløse fordelsbeskatning etter standardregelen. Men har skattepliktige mer enn sporadisk adgang til privat bruk, utløser dette fordelsbeskatning etter standardregelen selv om den faktiske bruken er sporadisk eller tilfeldig. Det vises bl.a. til Lignings-ABC [...] punkt 5.2.

Spørsmålet er om B har hatt adgang til bruk utover det sporadiske. Etter rettspraksis må både faktisk og rettslig adgang vurderes, jf. Eidsivating lagmannsretts dom inntatt i Utv-2009-971.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at han har hatt en faktisk adgang til bruk utover det sporadiske, men sekretariatet kan ikke se at det helt uten videre kan legges til grunn at B som privatperson hadde rett til å benytte bilen. Det som vanskeliggjør vurderingen er at bilen har stått parkert på Bs privatadresse som samtidig er selskapets As forretningsadresse. B kan utelukkende ha hatt adgang til bilen i egenskap av sine roller i selskapet som daglig leder, styreleder og eneeier. Sekretariatet er ikke enig med skattekontoret i at det kan legges til grunn full identifikasjon mellom selskapet og eneaksjonær B. Det vises til at et aksjeselskap i norsk rett regnes som et eget retts- og skattesubjekt. Imidlertid ser sekretariatet at det i denne sammenheng foreligger et interessefellesskap mellom selskapet og eneaksjonær B.

I og med at det foreligger et interessefellesskap mellom selskapet og aksjonæren og det hverken foreligger en skriftlig bilordning som gir aksjonæren rett til å benytte bilen privat eller et skriftlig forbud fra selskapet mot at aksjonæren kan benytte bilen privat, vil det avgjørende spørsmålet, slik sekretariatet ser det, være hvorvidt bilen faktisk er benyttet privat. Dersom det kan bevises/sannsynliggjøres at bilen faktisk er brukt av B privat, må det etter sekretariatets vurdering kunne legges til grunn at det foreligger en underliggende (muntlig) avtale mellom B og A om adgang til å kunne benytte bilen privat. Etter sekretariatets vurdering vil det i denne sammenheng være tilstrekkelig å påvise en sporadisk privat bruk.

 

4.4.4 Om B har brukt bilen privat

Skatteloven § 5-13 gjelder "fordel ved privat bruk" av arbeidsgivers bil. Ordlyden setter således som vilkår at bilen faktisk er brukt privat.

Bestemmelsen er en videreføring av den opphevede skatteloven fra 1911 § 42c. Fra forarbeidene til skatteloven 1911 § 42c, Ot.prp. nr. 4 (1986-1987) punkt 2.10, siteres:

"Som nevnt under punkt 2.6.2 vil det ikke bli tale om fordelsbeskatning etter nevnte regler, hvis bilen overhodet ikke benyttes privat. Om bilen i det hele tatt har vært benyttet privat vil være et rent bevisspørsmål og vil måtte håndteres som etter gjeldende regler. [...]"

Som tidligere nevnt, er sekretariatet av den oppfatning at det i denne saken vil være tilstrekkelig å påvise en sporadisk privat bruk for at fordelsbeskatningen vil inntre, jf. FSFIN § 5-13-2.    

Hva som nærmere ligger i uttrykket «sporadisk bruk» er ikke entydig. Lignings- og rettspraksis synes å legge listen lavt. En viss veiledning kan vi også finne i forskriftsendringen med virkning fra og med inntektsåret 2016. Fra og med inntektsåret 2016 lyder FSFIN § 5-13-2:

«Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning etter disse bestemmelser. Privat bruk mer enn 10 dager i et inntektsår, eller samlet privat kjørelengde som oversiger 1.000 kilometer per inntektsår, anses ikke som sporadisk bruk.»

Etter dette blir problemstillingen om det foreligger sannsynlighetsovervekt for i det minste en sporadisk privat bruk.

Det foreligger ingen konkrete og direkte bevis for privat bruk. Det må derfor foretas en konkret helhetsvurdering av andre momenter. Følgende momenter er særlig vektlagt i retts- og ligningspraksis, jf. bl.a. Tønsberg tingretts dom av 2. november 2012 (TTONS-2012-082271) og Lignings-ABC [...] punkt 5.4:

• hvor bilen er parkert utenom arbeidstiden (hos arbeidstaker eller hos arbeidsgiver)

• antall førerkort i familien
• type og antall andre biler til disposisjon
• privatbilen(e)s stand og kjørte distanse
• yrkesbilens stand og kjørte distanse vurdert opp mot den typen virksomhet hvor bilen brukes
• familiesammensetning
• privatboligens beliggenhet
• yrkesbilens egnethet til privatkjøring

Videre uttales det i Lignings-ABC'en samme punkt om kjørebok:

"En riktig ført kjørebok som redegjør for den totalt utkjørte distanse i løpet av året, og som viser at all kjøring er yrkeskjøring, må tillegges stor vekt."

Sekretariatet finner særlig å vektlegge skattepliktiges forklaring som fremkommer i klagens avsnitt VI (Bil), punkt 2 (Bruk av bilen i D virksomheten) på s. 16-20. Der gis det en omfattende og detaljert beskrivelse av bruken i virksomheten som sekretariatet finner troverdig.

Skattepliktige går gjennom bilbruken i tilknytning til:

Turer til D-[eiendom] i forbindelse med D-turer

Eksempler på dette er:

• sette på varmekabler vår, høst og vinter
• rengjøring etter tur og klargjøring for vinteren/ klargjøring før sesong
• kjøp av utstyr som mangler i løpet av helgen/uken
• ekstraordinære hendelser i løpet av turene
• tilsyn med [eiendom] når den ikke er i bruk og vedlikehold ute og inne

Turer knyttet til båtene

Eksempler på dette er:

• vinterklargjøring [...]
• klargjøring av [...] for sesong
• ta opp [...]/ sette [...] på vann
• tilsyn med [båt] i forbindelse med vinterfortøying
• tilsyn av [båt] i forbindelse med uvær/sterk vind – vår/høst
• dugnad [båt] i sommerhalvåret – minimum

Forberedelser til tur o.a.

Eksempler på dette er:

• henting/tilbakelevering ved leie av buss av G busser som [...]
• henting/tilbakelevering ved leie av buss i Y
• bilen har måttet være med som følgebil på bussturer
• turen til [...]
• henting av deler til skadet utstyr
• ulike grupper har vært på ulike destinasjoner, noe som krever mer kjøring, f.eks. [...]
• varekjøp, jf. hvor B har foretatt varekjøp med firmaets bankkort
• [...] besøk hos [...], jf. vedlegg
• studiet i [...]

I de drøye to årene selskapet har eid bilen har den hatt en total kjørelengde på 24 340 kilometer, jf. As ligningsoppgaver (RF-1125) for inntektsårene [...]. I tillegg til å beskrive bruken i tilknytning til de tre punktene over, gjør skattepliktige også en konkret beregning av antatt bruk i henhold til det beskrevne. Samlet sett kommer skattepliktige da frem til en samlet bruk på 19 980 kilometer. Imidlertid bemerkes det at det er snakk om forsiktige estimat.

I tillegg til bruken på 19 980 gir skattepliktige også en beskrivelse av ytterligere bruk, som f.eks.:

• [båten] lå på land i [...] en uke i [...] for [...], utgjør ca. 640 km
• D- turer til ulike steder
• rekognosering av turalternativer
• rekognosering av ulike aktivitetstilbud
• handling før [turer]
• innkjøp som ikke kommer fram på kontoutskriftene
• besøk/møter med [...]
• planleggingsmøter med de ansatte
• intervju av nye ansatte
• samtaler med [...] etter tur
• levere glemt bagasje
• levering av post i forbindelse med utsending av brev/faktura m.m.

Samlet sett finner sekretariatet, basert på skattepliktiges forklaringer og beregninger, det sannsynlig at all kjøringen på totalt 24 340 kilometer har funnet sted i virksomheten. Sekretariatet er således uenig med skattekontoret i at skattepliktige har anført samlet bruk i A med 19 980 kilometer, og at dette beviser at bilen er brukt privat, jf. skattekontorets redegjørelse til sekretariatet s. 7 punkt 1.3. Slik sekretariatet forstår det, må skattekontoret ha misforstått klagens innhold på dette punktet. Skattepliktige har, som tidligere nevnt, foretatt konkrete beregninger av bruken av bilen i tilknytning til turer til D-[eiendom] i forbindelse med D-turer, turer knyttet til båtene og forberedelser til tur. Det er disse beregningene som utgjør 19 980 kilometer. Av s. 19 og 20 i klagen fremkommer det imidlertid at bilen er brukt i virksomheten også ut over den beregnede bruken på 19 980 kilometer.

At all kjøring har funnet sted i virksomheten, understøttes også av følgende momenter:

 

• Bilens totale kjørelengde

Sekretariatet har innhentet opplysninger fra Statistisk sentralbyrå om gjennomsnittlige kjørelengde i kilometer per år kategorisert per kjøretøytype. For små varebiler er gjennomsnittlig kjørelengde oppgitt til 15 485 km i [...], 15 091 km i [...] og 14 837 km i [...]. Personbiler har en noe lavere bruk med 12 856 km i [...], 12 560 km i [...] og 12 305 km i [...]. Varebilen i denne saken, en [...] , har for den perioden den er eid og brukt av selskapet, dvs. [...], i følge selskapets ligningsoppgaver (RF-1125) en total kjørelengde på 24 340 km. Dette gir et årsgjennomsnitt på ca. 11 454 km (24 340 km/ 25,5 måneder * 12 måneder), dvs. under gjennomsnittet både for privatbiler og små varebiler.

Etter sekretariatets vurdering trekker varebilens totale kjørelengde sammenholdt med beskrivelsen av bruken i virksomheten, i retning av at den kun er benyttet i virksomheten. Dersom den også hadde vært benyttet privat, hadde en forventet en høyere kjørelengde.

• Familiesammensetning, bosted og andre biler til disposisjon

Skattekontoret har i vedtaket (punkt 5.3.2 på s. 10) oppgitt at familien består av to voksne og [...] barn født i [...]. For ordens skyld vil sekretariatet bemerke at B [...]. Videre fremgår det av vedtaket at familien i kontrollperioden eide en [...]  med registreringsnummer [...]. Denne ble registrert på B dd.mm.åååå. Skattekontoret oppgir at [...] frem til dd.mm.åååå hadde en kjørelengde på ca. 100 000 km, dvs. ca. 21 400 km per år.

Det forhold at skattepliktige privat eier en stasjonsvogn, som må sies å være godt egnet for en småbarnsfamilie, med en kjørelengde godt over gjennomsnittet for personbiler, taler etter sekretariatets vurdering mot at selskapets bil er benyttet privat. Dette styrkes ytterligere av at familien på dette tidspunktet bodde på Æ, et sentrumsnært område, og ektefellene hadde gang-/sykkelavstand til arbeid/byen.

Skattepliktiges forklaring styrkes ytterligere av at familien, når behovet for tilgang til bil økte pga. flytting, gikk til anskaffelse av ytterligere én bil sommeren [...] , en[...]  med registreringsnummer [...] . Familiens flytting er registrert dd.mm.åååå, mens bilen ble registrert dd.mm.åååå, jf. vedtaket s. 11.

Skattekontoret vektlegger at B også kjøpte [...] fra A i [...] og at familien dermed satt på tre biler. For sekretariatets vurdering kan ikke dette tas til inntekt for at bilen ble brukt privat også i den tiden selskapet eide den. Det vises til at bilen først ved salget til aksjonæren ble gjort om og registrert som personbil den dd.mm.åååå. Det fremstår mer som at bilkjøpet fra A, i motsetning til kjøpet av [...], ikke var planlagt. [Bilen] ble bestilt allerede i [...], jf. vedlegg 3 til tilsvaret. I [...] hadde familien like før ([...]) fått levert en bil nummer to, slik at familiens behov allerede fremstod som dekket. Sekretariatet finner det sannsynlig at As salg av bilen var en konsekvens av at selskapet mistet [avtalen], at selskapet ikke klarte å skaffe nye [...] og at driftsinntektene gikk betydelig ned. Driftsinntektene var i følge årsregnskapet til A på kr 1 605 250 i [...] og kr 653 462 i [...].

Fra og med inntektsåret [...] står ikke [...] lenger oppført i Bs skattemelding. Dette underbygger, etter sekretariatets vurdering, at familien ikke har hatt behov for tre biler.

 

Manglende ført kjørebok

Det forhold at skattepliktige ikke har ført kjørebok, kan, etter sekretariatets vurdering, ikke uten videre tas til inntekt for at bilen er brukt privat. Det vises til at føring av kjørebok ikke er lovpålagt. Derimot er sekretariatet enig i at en korrekt ført kjørebok som viser at all kjøring er yrkeskjøring, må tillegges stor vekt i den skattepliktiges favør.

Sekretariatet finner etter dette ikke å vektlegge at kjørebok ikke er ført. Skattepliktiges forklaring om at han ikke anså det som nødvendig, fordi all bruk har foregått som ledd i selskapets drift, legges til grunn.

 

Feilført bilag for drivstoff

Sekretariatet finner heller ikke at et feilført bilag for drivstoff kan tas til inntekt for at selskapets bil er brukt privat. Det vises til at Bs privatbil også var en dieselbil.

 

Oppsummering/ samlet vurdering

Etter dette har sekretariatet samlet sett kommet til at privat bruk ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort for inntektsårene [...], selv ikke en sporadisk privat bruk. Det forhold at det ikke foreligger noen konkrete/direkte bevis på privat bruk og skattepliktiges forklaring og estimater over bruken i selskapets virksomhet, er særlig tillagt vekt. I tillegg tilsier også andre momenter som familiesammensetning, bosted, at skattepliktige har hatt annen bil/ andre biler til privat disposisjon og bilenes (både selskapets og aksjonærens private bil) kjørelengder at det mest sannsynlig ikke har funnet sted privat bruk.

 

4.4.5 Konklusjon

Det foreligger ikke grunnlag for å skattlegge B i medhold av skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-10 bokstav a jf. § 5-13 for privat bruk av arbeidsgivers bil.

 

4.5 Skjærgårdsjeepen

Som nevnt under gjennomgangen av saksforholdet, kjøpte selskapet A den dd.mm.åååå en skjærgårdsjeep i form av en [...] (av skattepliktige omtalt som [...]) med 150 HK Yamaha utenbordsmotor. Kjøpesummen var kr 425 000 inkludert merverdiavgift, og selskapet har dekket alle kostnader til anskaffelse og drift av båten.

4.5.1       Rettslig utgangspunkt – skatteloven § 10-11

Problemstillingen som saken reiser er om eneaksjonær B skal utbyttebeskattes i medhold av skatteloven § 10-11 for faktiske bruk og/eller disponering av As skjærgårdsjeep.

Skattekontoret har i sitt vedtak kommet til at B og hans familie har brukt skjærgårdsjeepen privat og har hatt den til disposisjon til privat bruk uten å betale for det. Skattepliktige på sin side benekter privat bruk og disponering.

Det følger av skatteloven § 10-11 første ledd at utbytte fra aksjeselskap regnes som skattepliktig inntekt. Skatteplikten påhviler mottakeren av fordelen, i dette tilfellet eneaksjonær B.

Etter skatteloven § 10-11 andre ledd siste punktum likestilles utdeling til aksjonærs nærstående, herunder en aksjonærs ektefelle og barn. Bestemmelsen er satt for å hindre tilpasninger til reglene, ved å la utbytte tilfalle nære slektninger.

Bestemmelsens andre ledd første punktum definerer hva som regnes som utbytte:

"Som utbytte regnes enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær."

Utbyttebegrepet omfatter verdioverføringer i enhver form fra selskap. Dette omfatter alt som kan anses som en skattepliktig fordel. Det typiske vil være pengeytelser, men også realaktiva, finansaktiva, immaterielle eiendeler, bruksretter, tjenester og overtakelse eller ettergivelse av forpliktelser. En hel eller delvis vederlagsfri bruk og disponering av selskapets eiendel (driftsmiddel) vil således omfattes.

Ved rett til fri bruk oppstår imidlertid spørsmålet om utbyttebeskatningen skal ta utgangspunkt i en faktisk bruk eller disposisjonsrett. Som hovedregel tar spørsmålet om aksjonærens fordel utgangspunkt i en faktisk bruk. Det må konkrete holdepunkter til for å kunne legge til grunn en disposisjonsrett, jf. Rt-2014-614 (Elysee-dommen) og Skattedirektoratets domskommentar til Elysee-dommen avgitt 31. oktober 2014.

Problemstillingene som må vurderes i det følgende, er hvorvidt det foreligger "en vederlagsfri overføring av verdier" fra A til B i form av en faktisk privat bruk av skjærgårdsjeepen og/eller i form av en privat disponering av skjærgårdsjeepen gjennom hele eller deler av året.

4.5.2 Om B og hans familie faktisk har brukt skjærgårdsjeepen privat

Det er kun privat bruk som er å anse som "overføring av verdier fra selskap til aksjonær", jf. skatteloven § 10-11 andre ledd første punktum. Det må således avgrenses mot bruken i selskapets virksomhet.

 

Ingen konkrete og direkte bevis

 

Skattekontoret har ikke fremlagt konkrete og direkte bevis på privat bruk, således må det vurderes om det foreligger andre momenter som tilsier at båten mest sannsynlig er brukt privat.

 

 

Bruken i selskapets virksomhet

For sekretariatet fremstår det som at båten har vært brukt i et forholdsvis begrenset omfang i virksomheten. Fra punkt 7.2.3 i skattekontorets vedtak siteres:

"Skjærgårdsjeepen brukes i D-virksomheten til å frakte utstyr og dagligvarer til D-[eiendommen], til rekognosering for å finne egnede steder å dra på tur med D-virksomheten, og til vannsportaktiviteter. I tillegg er skjærgårdsjeepen av og til med som lettbåt når virksomheten drar på tur med [båten].

Skjærgårdsjeepen brukes i sommersesongen – på helgetur i mai og august, og på ukesturen (seks dager) som arrangeres i månedsskiftet juni/juli. I juli måned er det ingen aktivitet i D-virksomheten. Fra oktober til april ligger båten på land (tilsvaret side 9)."

Skattekontoret har i sitt vedtak som gjelder selskapet og vurderingen av kompensasjonsberettiget bruk, lagt til grunn en samlet bruk av skjærgårdsjeepen på 30 dager i året. Det er da lagt til grunn at helgeturene i mai og august og ukesturen utgjør 12 dager til sammen. I tillegg kommer bruk til frakt og rekognosering utenom turene.

Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige har bestridt selve antallet dager som er lagt til grunn i vedtaket. Selskapets begrensede bruk kan, etter sekretariatets vurdering, tilsi at det i hvert fall har vært mulig for B og hans familie å bruke båten privat.

 

Båtens beliggenhet

 

Basert på opplysninger i notatet, varselet, tilsvar til varsel, vedtaket og klagen legger sekretariatet til grunn at skjærgårdsjeepen har ligget fortøyd til en flytebrygge som eies av selskapet [...], som igjen er festet til en brygge som ligger på innsiden av neset/bukten tilhørende gnr. [...] på [...] i [...] kommune. Denne eiendommen eies av B og hans kone. Eiendommen og [eiendommen] ved siden av, gnr. [...], eies av selskapet.

 

Imidlertid har aksjonæren opplyst at denne delen av hans eiendom er disponert av selskapet A etter egen avtale. Det er likevel ikke fremlagt noen skriftlig avtale og det er ikke betalt noen leie. Skattepliktige har forklart at han benytter en annen brygge på samme eiendom som ligger på andre siden av bukten, jf. vedlagte kart/bilde som inngår i vedlegg 3 (s. 24) til skattepliktiges tilsvar til varsel. Han har videre forklart at bryggen og området på innsiden av bukten også disponeres av de som leier D – [eiendommen].

 

Skattekontoret har ikke bestridt at selskapet faktisk disponerer bryggen og området på innsiden av bukten, men bestrider i vedtaket at selskapet har en eksklusiv disposisjonsrett.

Det gjøres oppmerksom på at skattekontoret ikke ble klar over den andre bryggen (på utsiden av bukten) før etter skattepliktiges tilsvar, se punkt 7.2.2 i vedtaket. Skattekontorets befaring omfattet således ikke den andre bryggen.

Vedlagte kart viser, etter sekretariatets vurdering, en naturlig fordeling av de ulike bryggeområdene mellom B som privatperson og selskapet. Likevel, er sekretariatet enig med skattekontoret i at det ikke kan legges til grunn at selskapet har en eksklusiv disposisjonsrett til området hvor skjærgårdsjeepen ligger fortøyd. Det vises bl.a. til at aksjonærens to private lettbåter på befaringen lå innenfor dette området, jf. neste punkt om familiens private båter og private opphold på [...].

Etter dette legger sekretariatet til grunn at både B som privatperson og selskapet disponerer området hvor selskapets skjærgårdsjeep er plassert. Dette tilsier at B rent faktisk har hatt lett tilgang til selskapets båt, men sekretariatet finner ikke at dette momentet alene er av avgjørende betydning for spørsmålet om båten er brukt privat. Heller ikke anser sekretariatet det som et avgjørende poeng at ekteparet B fortsatt har grunnbokshjemmelen til selskapets eiendom, gnr. [...]. (Begge eiendommene ble opprinnelig kjøpt privat av ekteparet B i [...] .)

 

Familiens private båter

 

Skattepliktige har, både i tilsvaret og klagen, gjort gjeldende at familien har en egen skjærgårdsjeep, en [...]  med 50HK motor. Sekretariatet kan ikke se at skattekontoret har behandlet denne anførselen i vedtaket. I klagen på s. 11 fremkommer:

"Ved den andre bryggen har man liggende en [...] skjærgårdsjeep med 50hk motor, og er den båten familien B bruker privat. Denne kommer i tillegg til de to andre småbåtene Skatt X nevner i sin begrunnelse for vedtaket. [...]"

Vedlagt klagen er det bilder av [...]-skjærgårdsjeepen. Dette er en mindre båt med en mindre motor enn selskapets skjærgårdsjeep. [Båten] er på 17 fot og med 50HK motor, mens selskapets båt er en [...] 22 med 150HK. Det er opplyst i klagen at [...] båten ligger ved den andre bryggen som brukes av familien B privat, men det er ikke oppgitt når [...] båten ble anskaffet. Det fremkommer imidlertid av oppstillingen i punkt X i klagen at B eide [båt]en i [...], som er første året i oppstillingen som viser diverse hendelser i selskapet og hos B privat i perioden [...] .

I bokettersynsrapportens punkt 7.2.4 blir de to andre båtene beskrevet som to lettbåter med påhengsmotor. Den ene er avbildet på det samme fotografiet som skjærgårdsjeepen på s. 14 i bokettersynsrapporten. Den andre lå på skattekontorets befaring på land. Begge disse båtene lå således i tilknytning til bryggen på innsiden av bukten.

Etter sekretariatets vurdering er det en svakhet ved skattekontorets vedtak at skattekontoret ikke var på befaring ved den andre bryggen og ikke nærmere har vurdert opplysningene om [...]-skjærgårdsjeepen. Videre har skattekontoret heller ikke gjennom klagen oppfattet at det er snakk om tre båter som står til disposisjon privat. Det vises til skattekontorets redegjørelse til sekretariatet, hvor det på s. 8 fremkommer:

"Det er riktig som anført av klager at B og hans familie disponerer båter privat. Imidlertid er dette to lettbåter med påhengsmotor av vesentlig enklere standard enn skjærgårdsjeepen. Den ene av lettbåtene står også til disposisjon for eksterne leietakere av D [eiendom], og er derfor ikke tilgjengelig for familien B til enhver tid. Skattekontoret legger derfor ingen vekt på at familien disponerer to lettbåter."

Sekretariatet har ikke funnet at de tre nevnte båtene er ført opp i Bs selvangivelser. Dette kan skyldes at båtene har en antatt salgsverdi på under kr 50 000 eller at B uansett har en negativ formue, jf. takseringsreglene 1-1-5. Det foreligger med andre ord ingen holdepunkter for at skattepliktiges forklaringer omkring båtene er uriktige, og sekretariatet finner det samlet sett sannsynlig at B disponerer én skjærgårdsjeep og to lettbåter privat.

Når det kommer til det forhold at Bs kone ikke kan føre båt og barnas alder, er dette etter sekretariatets vurdering momenter som trekker i retning av at selskapets skjærgårdsjeep ikke er brukt privat, men sekretariatet finner ikke disse momentene tungtveiende.

 

Oppsummering/ samlet vurdering

Samlet sett er sekretariatet kommet til at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at selskapets skjærgårdsjeep ([...]) faktisk er brukt privat av aksjonæren eller hans familie. Sekretariatet har særlig vektlagt at det ikke foreligger noen konkrete og direkte holdepunkter for en privat bruk, og at skattepliktige disponerer andre båter privat.

4.5.3 Om B har hatt skjærgårdsjeepen til privat disposisjon gjennom hele eller deler av året

Det neste spørsmålet det må tas stilling til, er om det foreligger en "overføring av verdier" fra selskapet til aksjonær i form av en disposisjonsrett, jf. skatteloven § 10-11.

Som ved vurderingen av faktisk bruk, må det avgrenses mot de situasjoner hvor B disponerer over båten på vegne av selskapet. Det er kun en disposisjonsrett som B har som privatperson, som vil være skattepliktig.

For sekretariatet fremstår det ikke som tvilsomt at skjærgårdsjeepen ble anskaffet med det formål å være et driftsmiddel i selskapet A sin virksomhet. Båten er også faktisk brukt i selskapets virksomhet, noe som heller ikke er bestridt av skattekontoret, jf. punkt 7.2.3 i skattekontorets vedtak. Sekretariatet kan ikke se at det foreligger holdepunkter eller bevis for at man ønsket å dekke familien Bs private behov for en båt ved anskaffelsen i [...] . Det vises herunder til at B på tidspunktet for anskaffelsen av selskapets skjærgårdsjeep allerede hadde tilgang til egen båt, jf. punkt [4.5.2] Det foreligger med andre ord ingen "selskapsfremmed disposisjon" som er begrunnet i aksjonærens interesser, jf. Rt-2003-536 (Storhaugen Invest) og Rt-2014-614 (Elysee). Etter sekretariatets forståelse av rettspraksis, er utgangspunktet da at det er selskapet som disponerer over båten, også i de periodene den ligger ubrukt.

Det at B fysisk har hatt mulighet til å benytte båten privat (båtens beliggenhet) og at bruken i selskapets virksomhet har vært begrenset (ca. 30 dager per år), er etter sekretariatets vurdering ikke nok til å konstatere en "overføring av verdier", jf. skatteloven § 10-11. Det må noe mer til for å konstatere en skattepliktig disposisjonsrett.

Det er i saken ikke fremlagt noen skriftlig avtale eller annet skriftlig materiale, hvor det fremgår direkte eller indirekte at B har hatt rett til å disponere over skjærgårdsjeepen som privatperson. En eventuell disposisjonsrett har heller ikke kommet til utrykk gjennom en påvist privat bruk av B og hans familie, jf. punkt [4.5.2.]

 

Oppsummering/ samlet vurdering

Etter dette har sekretariatet kommet til at det ikke er sannsynliggjort en "overføring av verdier" fra A til aksjonær B i form av en disposisjonsrett. Det vises til at det i det hele tatt ikke er påvist en privat disposisjonsrett, hverken i form av en avtale, faktisk bruk eller andre konkrete holdepunkter.

4.5.4 Konklusjon

Det foreligger ikke grunnlag for å skattlegge B i medhold av skatteloven § 10-11 for faktisk privat bruk og/eller privat disponering av selskapets skjærgårdsjeep, en [...] med 150 HK utenbordsmotor.

 

4.6 [Båten]

Som det fremkommer under saksforholdet, eier selskapet A også en [...] fot (ca. [...] meter) [båt].

Skroget ble anskaffet tilbake i [...]. Deretter er det gjort en god del arbeider på båten, hovedsakelig i [...], før sjøsetting sommeren [...]. Slik sekretariatet forstår det dreier det seg om et omfattende dugnadsarbeid som først og fremst er utført av eneaksjonær B, men også av andre frivillige. Videre forstår sekretariatet det slik at arbeidet med [båten] ble utsatt som følge av selskapets kjøp av [eiendom], klargjøring av [...] tomten og byggingen av D [...].

A har dekket alle kostnadene ved båten, både innkjøps- og driftskostnader. Skatt X har lagt til grunn en samlet kostpris på kr 2 691 144 inkludert merverdiavgift for [båten], mens skattepliktige mener at riktig kostpris er kr 1 605 000.

 

4.6.1       Rettslig utgangspunkt – skatteloven § 10-11

Spørsmålet er om eneaksjonær B skal utbyttebeskattes for faktisk privat bruk og/eller privat disponering av As [båt].

Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at B faktisk har brukt og disponert båten privat. Dette bestrider skattepliktige.

Det rettslige utgangspunktet er skatteloven § 10-11, og det vises til punkt [4.5.1] om det nærmere innholdet av denne bestemmelsen.

Problemstillingene som drøftes i det følgende blir tilsvarende som for skjærgårdsjeepen; hvorvidt det foreligger "en vederlagsfri overføring av verdier" fra A til B i form av en faktisk privat bruk av [båten] eller i form av en privat disponering av [båten] gjennom hele eller deler av året.

 

 

4.6.2 Om B og hans familie faktisk har brukt [båten] privat

Det er kun privat bruk som er å anse som "overføring av verdier fra selskap til aksjonær", jf. skatteloven § 10-11 andre ledd første punktum. Det må således avgrenses mot bruken i selskapets virksomhet.

Om vurderingen av privat bruk av [båten], skriver skattekontoret i vedtakets punkt 7.3.3:

"[Båten] ligger fortøyd ved brygga på gnr. [...] bnr. [...], dvs. på eiendommen der din og din ektefelles private [eiendom] ligger. Brygga står til din og din families [...] disposisjon all den tiden den ikke brukes i D-virksomheten, jf. punkt 7.2.2 over.

Bruken av [båten] i D-virksom­heten er begrenset. Du og din familie har dermed [båten] til disposisjon til enhver tid når den ikke brukes i D-virksomheten.

[Båten] er ikke like godt egnet til privat bruk på sjøen som det skjærgårdsjeepen er, fordi det trengs flere personer for å manøvrere den. Samtidig er det på det rene at du har brukt båten til båt­bygging privat, og har fått dekket kostnadene til dette.

Skattekontoret mener derfor at [båten] er brukt privat i tillegg til at den er brukt i D-virksomheten."

 

Bruken i selskapets virksomhet

I vedtakets punkt 7.3.2 skrives det følgende om bruken av [båten] i selskapets virksomhet:

"[Båten] brukes i D-virksomheten i sommer­sesongen. Den ble brukt til D-turer første gang sommeren [...].

Ifølge aktivitetsoversikten blir [båten] benyttet på ukesturen til båtkjøring, dagsturer og turer med overnatting i båten, samt på helge­turene i mai, august og september.

Båten brukes også til lagring av en del småutstyr som brukes i D-virksomhet, som kart, flytevester, fiskeutstyr, grill mv. (tilsvaret side 11 avsnitt 6).

Helgeturene i mai, august og september, og ukesturen, utgjør til sammen 15 dager. I tillegg kommer bruk til lagring og rekognosering utenom turene. Skattekontoret anser det derfor sannsynlig at skjærgårds­jeepen [skal være [båten]] brukes i D-virksomheten ca. 30 dager i året."

Så langt sekretariatet kan se, har ikke skattepliktige bestridt denne beskrivelsen av bruken og estimeringen av antallet dager i bruk i virksomheten i løpet av ett år. Sekretariatet legger derfor til grunn at det her er snakk om en begrenset bruk av [båten] i virksomheten, noe som tilsier at det har vært mulig for B å bruke båten privat.

 

Ingen konkrete og direkte bevis

Når det kommer til Bs arbeid på båten, som har vært ulønnet arbeid (dugnad), finner ikke sekretariatet å kunne legge til grunn at dette er å anse som privat bruk. Dette er arbeid som er gjort med tanke på å gjøre båten klar for bruk i selskapets virksomhet, og arbeidet må derfor ses på som bruk i egenskap av eier, styreleder, daglig leder eller for å fremme et ideelt formål. Sekretariatet finner ikke holdepunkter i saken for å kunne legge til grunn at skattepliktige har båtbygging som hobby. Det bemerkes at skattepliktige allerede i tilsvaret datert dd.mm.åååå gjorde gjeldende at han aldri har hatt båtbygging som hobby, og at han aldri tidligere har bygget båt. Sekretariatet kan ikke se at skattekontoret har behandlet denne anførselen i sitt vedtak.

Etter dette har sekretariatet ikke funnet at det foreligger noen konkrete og direkte bevis på privat bruk av [båten] i saken, det må derfor vurderes om det foreligger andre momenter som tilsier at båten mest sannsynlig er brukt privat.

 

Båtens beliggenhet

[Båten] ligger fortøyd til bryggen som tilhører gnr.[...] bnr. [...], dvs. eiendommen til B. Den ligger således ikke fortøyd til selskapets egen flytebrygge. Likevel legger sekretariatet til grunn de samme vurderinger som ved vurderingen av skjærgårdsjeepens beliggenhet, se under punkt [4.5.3], dvs. at både B som privatperson og selskapet disponerer området hvor båten er plassert. Dette tilsier at B rent faktisk har hatt lett tilgang til selskapets [båt], men sekretariatet finner ikke at dette momentet alene er av avgjørende betydning for spørsmålet om båten er brukt privat.

 

Båtens egnethet til privat bruk

Av skattekontorets vedtak, punkt 7.3.3, fremkommer det at det trengs flere personer for å manøvrere [båten]. Dette forholdet sammenholdt med båtens størrelse og innredning (sengeplasser til 12 personer), at Bs kone ikke er båtkyndig og barnas alder, tilsier etter sekretariatets vurdering at båten ikke er brukt privat.

 

Familiens private båter

Sekretariatet vil også i forhold til [båten] trekke frem at familien B disponerer tre båter privat (én skjærgårdsjeep og to lettbåter). Dette forholdet trekker i retning av at [båten] ikke er brukt privat. Det vises til tilsvarende punkt under vurderingen av skjærgårdsjeepen, jf. under punkt [4.5.2].

 

Oppsummering/ samlet vurdering

Samlet sett er sekretariatet kommet til at det ikke er sannsynliggjort at selskapets [båt] er brukt privat av aksjonæren eller hans familie. Sekretariatet har særlig vektlagt at det ikke foreligger noen konkrete og direkte holdepunkter for en privat bruk, båtens størrelse, at man må være flere personer for å manøvrere den og at skattepliktige disponerer andre båter privat.

4.6.3 Om B har hatt [båten] til privat disposisjon gjennom hele eller deler av året

Det neste spørsmålet det må tas stilling til, er om det foreligger en "overføring av verdier" fra selskapet til aksjonær i form av en disposisjonsrett, jf. skatteloven § 10-11.

Som ved vurderingen av faktisk bruk, må det avgrenses mot de situasjoner hvor B disponerer over båten på vegne av selskapet. Det er kun en eventuell disposisjonsrett som B har som privatperson, som vil være skattepliktig.

Tilsvarende som for selskapets skjærgårdsjeep, fremstår det for sekretariatet ikke som tvilsomt at [båten] er anskaffet til bruk som driftsmiddel i selskapets virksomhet. Formålet med kjøpet av skroget og byggingen av den [...] fot store [båten], var å tilpasse [...] for bruk i selskapets virksomhet. Dette fremkommer klart i beskrivelsen av prosjektet i søknaden til [...], jf. vedlegg 2 til klagen. [Båten] er også faktisk benyttet i selskapets virksomhet, om enn i mindre omfang enn først påtenkt. Skattekontoret bestrider heller ikke at [båten] er i bruk i selskapets virksomhet, jf. vedtaket punkt 7.3.2. Sekretariatet kan heller ikke se at det foreligger holdepunkter/bevis for at man dekket Bs eller hans families private ønsker om eller behov for en [båt] ved anskaffelsen, herunder har sekretariatet, som tidligere nevnt under punkt [4.6.2], ikke funnet det sannsynliggjort at B har båtbygging som hobby. Videre vises det til at båten er lite egnet til privat bruk pga. størrelsen mv. og at familien privat hadde tilgang til andre båter. Det foreligger med andre ord ingen "selskapsfremmed disposisjon" som er begrunnet i aksjonærens interesser, jf. Rt-2003-536 (Storhaugen Invest) og Rt-2014-614 (Elysee). Etter sekretariatets forståelse av rettspraksis, er utgangspunktet da at det er selskapet som disponerer over båten, også i de periodene den ligger ubrukt.

Det at B fysisk har hatt mulighet til å benytte [båten] privat (båtens beliggenhet) og at bruken i selskapets virksomhet har vært begrenset (ca. 30 dager per år), er etter sekretariatets vurdering ikke nok til å konstatere en "overføring av verdier", jf. skatteloven § 10-11. Det må noe mer til for å konstatere en skattepliktig disposisjonsrett.

Det er i saken ikke fremlagt noen skriftlig avtale eller annet skriftlig materiale, hvor det fremgår direkte eller indirekte at B har hatt rett til å disponere over [båten] som privatperson. En eventuell disposisjonsrett har heller ikke kommet til utrykk gjennom en påvist privat bruk av B og hans familie, jf. punkt [4.6.2].

 

Oppsummering/ samlet vurdering

Etter dette har sekretariatet kommet til at det ikke er sannsynliggjort at B disponerte over [båten] som privatperson i inntektsårene [...] . Det foreligger ingen skriftlig avtale eller andre holdepunkter som tilsier en slik disponering.

 

4.6.4 Konklusjon

Det foreligger ikke grunnlag for å skattlegge B i medhold av skatteloven § 10-11 for faktisk privat bruk og/eller privat disponering av selskapets [båt] på [...] fot.

 

4.7 Tilleggsskatt

Skattepliktige er av skattekontoret ilagt tilleggsskatt på etterberegnet skatt knyttet til bilen og skjærgårdsjeepen. For bilen er det ilagt tilleggsskatt med 45 % (30 % ordinær og 15 % skjerpet tilleggsskatt) og for skjærgårdsjeepen med 30 % (ordinær tilleggsskatt).

I og med at sekretariatet har kommet til at det ikke foreligger grunnlag for inntektsøkning på Bs hånd knyttet til privat bruk/disponering av bilen og skjærgårdsjeepen, bortfaller også dertil ilagt tilleggsskatt, jf. ligningsloven §§ 10-2 til 10-5 og skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-6.

 

 5   Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                          v e d t a k:

 

Klagen tas til følge.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 27.09.2017    

 

Tilstede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Øivind Wabø, medlem

                        Anne-Britt Norø, medlem

                        Synnøve Nordnes, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg til innstillingen og fattet følgende enstemmige  

 

                                               v e d t a k:

Klagen tas til følge.