Lovhenvisninger:.Merverdiavgiftsloven § 21-3

 

Saksforholdet

A AS, heretter også "skattepliktig" eller "virksomheten" er registrert i Enhetsregisteret med næringskode [...] [...]. Selskapets formål er produksjon av [...]. Daglig leder og styreleder i virksomheten er B.

Skatt x gjennomførte avgrenset kontroll i selskapet for perioden 1. januar 2014 - 31. desember 2015. Kontrollen ble varslet i brev datert den 12. november 2015. Skattekontoret etterspurte hovedbok og kopi av de 10 største bilagene i næringsoppgaven post [...]. Videre etterspurte skattekontoret i brev datert den 22.01.2016 om kontospesifikasjon (hovedbok) og styreprotokoll/generalforsamlingsprotokoll for inntektsåret 2015.

Innsendt dokumentasjon av etterspurte opplysninger viser at selskapet har fakturert med merverdiavgift i 2015 uten å ha vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Virksomheten er etter søknad registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 19. januar 2016 med oppgaveplikt fra 3. termin 2015.

Virksomheten ble varslet i brev av 3. februar 2016 om at skattekontoret vurderte å etterberegne merverdiavgift for 3. termin 2015 med et beløp på kr 243 455, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a. Videre ble selskapet varslet om at skattekontoret vurderte å ilegge tilleggsavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

I vedtak av 15. april 2016 ble det etterberegnet merverdiavgift for 3. termin 2015 med kr 243 455. Det ble ilagt tilleggsavgift med et beløp på kr 48 691.

Virksomhetens, ved [...] /advokat B, foreløpige klage på vedtak av 15. april 2016 er mottatt den 26. april 2016 og fullstendig klage er mottatt den 8. juni 2016. Klage fra C AS er mottatt den 6. juni 2016. Virksomheten har kun påklaget vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

Sekretariatets innstilling har vært sendt skattepliktige for merknader. Sekretariatet har ikke mottatt merknader fra skattepliktige.

Skattepliktige anfører

Skattepliktige viser i klagen av 7. juni 2016 til at den første og eneste utgående faktura for selskapet ble utstedt den 29.6.2015.

Fakturaen ble utstedt samtidig som C, ved D, var i ferd med å ferdigstille regnskapet for 2014. Skattepliktige opplyser i klagen at man i den forbindelse hadde en diskusjon om fordeling av inntektene mellom 2014 og 2015. Skattepliktige anfører at regnskapsbyrået var fullstendig klar over at det var utstedt en faktura den 29. juni og at denne var utstedt med merverdiavgift.

Videre fremgår det av klagen at advokat B hadde diskusjoner med, den nå fratrådte, D om hvordan dette skulle gjøres, det ble diskutert ett års registrering siden selskapet bare skulle utstede én faktura pr. år, detaljene rundt dette kan adv. B i dag ikke huske. Skattepliktige ønsker å understreke at C skulle sørge for at bl.a. alle forhold knyttet til merverdi var på plass, jf. blant annet kontrakten med regnskapsbyrået.

Skattepliktige viser til at virksomheten den 12. november 2015 mottok brev fra Skatt x der de ønsker innsyn i regnskapsdokumentene for 2014. Dette brevet besvarte adv. B 19. november der han beskrev virksomheten og samtidig opplyste at samtlige dokumenter befant seg på C, og at han ville be C om å oversende de dokumenter som Skatt x etterspurte. Regnskapsbyrået har i ettertid erkjent at de «blíngset første gang» og at regnskapsbilagene først ble sendt fredag den 5. januar 2016.

Skattepliktige anfører at det var virksomheten som i e-post den 27. januar 2016 orienterte Skatteetaten om at det var gjennomført et salg allerede sommeren 2015. Sekretariatet siterer fra klagen:

"Som advokat er jeg fullstendig klar over at dette er avgifisspliktig omsetning og at faktura derfor ble utstedt med avgift. Jeg var på dette tidspunkt overbevist om momsspørsmålet for lengst var avklart med Skatteetaten, da dette var diskutert i forbindelse med regnskapsavleggelsen sommeren 2015, og at dette var et spørsmål C skulle følge opp."

Skattepliktige anfører at når regnskapsbyrået blir gjort oppmerksom på at selskapet blir undergitt bokettersyn, og blir bedt om å oversende dokumentene til Skatteetaten, og er oppmerksom på at det er utstedt en faktura den 29. juni inkl. mva., måtte de forså at noe var galt hvis de samtidig var oppmerksomme på at selskapet ikke var momsregistrert. Sekretariatet siterer fra klagen:

"På dette tidspunkt hadde jeg lagt hele problemstillingen bak meg, da jeg var overbevist om at det var avklart og at selskap kunne avlevere én momstermin pr. år, i og med at det kun utstedes én faktura pr. år."

Skattepliktige ber klageinnstansen særlig merke seg det som D skriver om hva virksomheten har meddelt regnskapsføreren i forhold til merverdiavgift, jf. bilag 4 til klagen, som er e-post fra C til adv. B datert 4. februar 2016..

Det vises til at [...], og flere av de andre selskaper adv. B er involvert, i har benyttet C i en årrekke. Når det gjelder regnskapsførsel, momsregistrering og innsendelse av omsetningsoppgaver overlater han dette i sin helhet til det regnskapsbyrå selskapene har engasjert. Adv. B har ikke erfart alvorlig svikt hos regnskapsbyrået tidligere. Sekretariatet siterer fra klagen:

"A er ansvarlig for at disse forhold er gjort etter loven. Som det skulle fremgå ovenfor anser jeg som daglig leder i selskapet at dette ansvaret er ivaretatt når jeg har engasjert et profesjonelt regnskapsbyrå som jeg har benyttet i over 20 år, og som i alle andre sammenhenger synes å ha kontroll på hva de er engasjert for å ivareta. Unnlatelse av å registrere selskapet og deretter sende inn oppgave er fra A sin side ikke uaktsom. Hensikten har åpenbart ikke vært å unndra avgift, men skyldes ene og alene en ansatt hos regnskapsbyrået, som til tross for gjentatte anledninger og oppfordringer, har ignorert de."

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret mener at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt og at skattepliktige ikke kan gis medhold i klagen.

Virksomheten har anført at de er ansvarlig for at disse forholdene er gjort, og anser dette ansvaret ivaretatt ved å ha engasjert et profesjonelt regnskapsbyrå. Skattekontoret har imidlertid påpekt at det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 andre ledd at den som ansvaret etter merverdiavgiftsloven § 21-3 retter seg mot, også svarer for medhjelper sine handlinger. Avgiftssubjektet kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å forstå regnskapsførsel mv. Det er avgiftssubjektets ansvar å holde bl.a. regnskapet a jour, og å sende inn oppgaver. Det er tilstrekkelig for å anvende tilleggsavgift at de subjektive vilkår er oppfylt hos medhjelperen som har begått den overtredelse som er grunnlag for reaksjon i form av etterberegning.

Skattekontoret har vist til at det ikke skal foretas identifikasjon mellom avgiftssubjektet og medhjelper ved forsettlig eller grovt uaktsom opptreden hos medhjelper. Selv om en medhjelper har begått et slikt grovt pliktbrudd mot avgiftssubjektet fritar det likevel ikke for ansvar om også avgiftssubjektet selv har opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Ved ileggelse av tilleggsavgift hvor medhjelper har utvist forsett eller grov uaktsomhet vil vurderingen av skyld hos avgiftssubjektet selv gjerne mer rette seg mot avgiftssubjektets valg av og/eller oppfølging av medhjelper, eller avgiftssubjektets kjennskap til overtredelsen av lov eller forskrift. Typisk vil det kunne være å undersøke om avgiftssubjektet i tilstrekkelig grad har forsikret seg om medhjelperens faglige kvalifikasjoner og i tilstrekkelig grad har fulgt opp og kontrollert medhjelperens arbeid.

Daglig leder har oppgitt at han var fullstendig klar over at dette var momspliktig omsetning og at faktura ble utstedt med merverdiavgift. Etter skattekontorets vurdering burde selskapet her ha nærmere fulgt opp og kontrollert at arbeidet ble utført av C AS. Skattekontoret vurderer at selskapet selv har opptrådt uaktsomt.

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om ileggelse av tilleggsskatt (tilleggsavgift), jf. skatteforvaltningsloven § 13-3. Når klagen tas under behandling kan Skatteklagenemnda prøve alle sider ved saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Skattepliktige har påklaget skattekontorets vedtak innen klagefristen. Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Skattekontoret har i denne saken ilagt tilleggsavgift med hjemmel i den nå opphevede bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd. Nye regler om tilleggsskatt er gitt i skatteforvaltningsloven § 14-3 - § 14-6.

Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 (2). Bestemmelsen har nå følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Denne saken gjelder blant annet medhjelpers feil. Skatteforvaltningsloven har ingen egen bestemmelse som tydeliggjør skattepliktiges ansvar for medhjelpers og nær families handlinger i tilknytning til opplysningsplikten overfor skattemyndighetene. Det er imidlertid lang praksis for at den skattepliktige svarer for medhjelperes, herunder eventuell families, handlinger ved vurderingen av om det skal ilegges ordinær tilleggsskatt. Det er skattyter som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene er riktige og fullstendige og at pliktige opplysninger blir gitt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 side 215.

Utdrag fra prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 side 215, som det vises til ovenfor:

"Ligningsloven har ingen egen bestemmelse som tydeliggjør skattepliktiges ansvar for medhjelperes og nær families handlinger i tilknytning til opplysningsplikten overfor skattemyndighetene. Det er imidlertid lang praksis for at skattyter svarer for medhjelperes, herunder eventuell families, handlinger ved vurderingen av om det skal ilegges ordinær tilleggsskatt. Det er skattyter som er ansvarlig for at alle opplysninger som gis til ligningsmyndighetene er riktige og fullstendige og at pliktige opplysninger blir gitt. I merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven er det egne bestemmelser om at den avgiftspliktige svarer for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger. Departementet mener det er unødvendig å ha en egen bestemmelse om identifikasjon med medhjelper. Plikten til å gi opplysninger, og kravet om at disse skal være riktige og fullstendige, påhviler den skattepliktige selv. I tilfeller hvor andre enn den skattepliktige har vært involvert i oppfyllelse av pliktene overfor skattemyndighetene, er det klart at den skattepliktige må identifiseres med eventuelle feil som disse har begått. Departementet foreslår derfor ingen egen bestemmelse om dette."

Dette fremgår også av Skatteforvaltningshåndboken under punktet "Ansvaret for opplysningssvikten", Skatteforvaltningshåndboken § 14-3.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold. Sekretariatet anser at de øvrige vilkårene anses oppfylt etter begge regelsett. Det er derfor reglene i merverdiavgiftsloven som kommer til anvendelse.

Spørsmålet i saken er om vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt for det forhold at skattepliktige har unnlatt å sørge for pliktig registrering i Merverdiavgiftsregisteret og innberetning av merverdiavgift.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som” forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan bli ilagt tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK. Det er skattemyndighetene som må bevise at vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt. Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for å ilegge tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt jf. Høyesteretts avgjørelse i UTV-2008-1548 (Sørum) og Eidsivating lagmannsretts dom i UTV-2011-1294 (Parkettpartner AS). Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, gjelder det strafferettslige beviskravet, bevist utover enhver rimelig tvil, jf. Sivilombudsmannens uttalelse 24. januar 2012 i SOM-2011-871. Dette fremgår også av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 punkt 2.3.

Beviskravet knytter seg til om merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter er overtrådt, om overtredelsen kunne ha påført staten tap, og om den avgiftspliktige har opptrådt på en måte som rettslig sett anses som uaktsom (eventuelt grovt uaktsom eller forsettlig). Beviskravet gjelder også størrelsen på den avgiftsunndragelsen som tilleggsavgiften er basert på.

Både de objektive og subjektive vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan bli ilagt.

Objektive vilkår

Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Det følger av merverdiavgiftsloven 14-1 at søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret skal sendes når vilkårene i merverdiavgiftsloven kap. er oppfylt. Det følger videre av merverdiavgiftsloven § 15-1 at avgiftssubjektet skal levere omsetningsoppgave som blant annet viser samlet omsetning. Det er ikke bestridt at virksomheten skulle ha vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 3. termin 2015 og levert omsetningsoppgave som viste omsetningen i denne terminen. På dette grunnlag finner sekretariatet at det er klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven.

Det andre objektive vilkåret er at overtredelsen har eller kunne ha påført staten et tap. Det avgjørende er om skattepliktiges handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig. Dette fremgår av Borgarting lagmannsretts avgjørelse i UTV-2008-864 (IT Fornebu). Vurderingen av tapsfaren må knyttes til tidspunktet for når virksomheten skulle ha innberettet den aktuelle avgiften/søkt om registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Sekretariatet legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at tapsvilkåret er oppfylt.

Begge de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

Det subjektive vilkåret

I tillegg til de objektive vilkår, må det fra skattepliktiges side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne bli ilagt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen "har eller kunne ha påført staten tap".

Innledningsvis bemerker sekretariatet at skattepliktige har vist til manglende handlinger fra regnskapskontoret etter at skattekontoret varslet kontroll. Til dette bemerker sekretariatet at overtredelsen anses fullbyrdet allerede når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet/ev. tidspunktet for unnlatelsen. I forhold til spørsmålet om det foreligger uaktsomhet er det handlingen/unnlatelsen på dette tidspunktet som må vurderes.

Skattepliktige har i korte trekk anført at virksomheten har engasjert et profesjonelt regnskapsbyrå til å håndtere blant annet momsregistering og innberetning av merverdiavgift. Som daglig leder i virksomheten mener adv. B at virksomhetens ansvar er ivaretatt når den har engasjert et regnskapsbyrå til gjøre dette arbeidet. Sekretariatet mener at skattepliktiges anførsel ikke kan føre frem.

Sekretariatet viser til at det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 (2) at avgiftssubjektet svarer for medhjelperes handlinger. Avgiftssubjektet kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å forestå regnskapsførsel og/eller innlevering av omsetningsoppgaver.

Sekretariatet siterer fra Merverdiavgiftshåndboken 11. utg. 2015, punkt 21-3.5:

"Et avgiftssubjekt svarer for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger. Det er avgiftssubjektets ansvar å holde bl.a. regnskapet à jour, og å sende inn oppgaver. Han kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å utføre regnskapsføring mv., og kan ikke høres med at den økonomiansvarlige ikke har ført regnskap eller beregnet avgift i samsvar med de regler som til enhver tid gjelder. Det samme gjelder ansvar for feil som er begått av ansatte i avgiftssubjektets virksomhet. Det er tilstrekkelig for å anvende tilleggsavgift i disse tilfellene at de subjektive vilkår er oppfylt hos medhjelperen som har begått den overtredelse som er grunnlag for reaksjon i form av etterberegning.

Ved uaktsomme feil fra medhjelpere som medfører bruk av tilleggsavgift, vil forholdet kunne være erstatningsbetingende for medhjelperen. Han vil således kunne bli erstatningsansvarlig overfor avgiftssubjektet for den tilleggsavgift som er ilagt.

Det skal imidlertid ikke foretas identifikasjon mellom avgiftssubjektet og medhjelper ved forsettlig eller grovt uaktsom opptreden hos medhjelper. Selv om en medhjelper har begått et slikt grovt pliktbrudd mot avgiftssubjektet fritar det likevel ikke for ansvar om også avgiftssubjektet selv har opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

Ved ileggelse av tilleggsavgift hvor medhjelper har utvist forsett eller grov uaktsomhet vil vurderingen av skyld hos avgiftssubjektet selv gjerne mer rette seg mot avgiftssubjektets valg av og/eller oppfølging av medhjelper, eller avgiftssubjektets kjennskap til overtredelsen av lov eller forskrift. Typisk vil det kunne være å undersøke om avgiftssubjektet i tilstrekkelig grad har forsikret seg om medhjelperens faglige kvalifikasjoner og i tilstrekkelig grad har fulgt opp og kontrollert medhjelperens arbeid."

Det er i denne saken kun ilagt en tilleggsavgift på 20 %, dvs. en tilleggsavgift basert på simpel/alminnelig uaktsomhet. Dette innebærer at det er grunnlag for identifikasjon, jf. ovenfor.

For alle tilfelle er sekretariatet av den oppfatning at virksomheten i dette tilfellet også selv kan klandres i denne saken.

Skattepliktige har anført at det ikke foreligger hensikt. Det er imidlertid tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for at tilleggsavgift kan ilegges.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift, eller burde forstå at det kunne være tvil om avgiftsbehandlingen var riktig, jf. HR-2017-81-A (Skårer Syd).

Ved vurderingen av om et forhold anses uaktsomt er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært – hva burde virksomheten gjort for å unngå den aktuelle feilen? Dette må avgjøres ut fra en objektiv norm for forsvarlig opptreden.

Høyesterett har i HR-2017-1851-A (Skårer Syd) angitt utgangspunktet for aktsomhetsvurderingen:

"(63) Avgiftssystemet bygger på at avgiftssubjektene selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er et virkemiddel for å sikre riktige oppgaver. Systemet bygger på en forutsetning om lojalitet fra de avgiftspliktiges side. Kravet til aktsomhet må vurderes på denne bakgrunn.

(64) Av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift 10. januar 2012 [USKD-2012-6] framgår det i punkt 2.2.1 at enhver som driver virksomhet, plikter å sette seg inn i de reglene som gjelder for beregning av avgift, og at unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, om nødvendig ved å engasjere hjelp, i seg selv kan anses som uaktsomt."

Kravene til skattepliktige er i praksis strenge, og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt, jf. blant annet dom fra Borgarting lagmannsrett UTV-2008-864 (IT-Fornebu) og Merverdiavgiftshåndboken 11. utg. 2015 s. 954. Bakgrunnen for en slik streng norm er at merverdiavgiftsreglene og praktiseringen av disse bygger på et selvdeklareringssystem. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet.

Ved tvil om den avgiftsmessige behandlingen er riktig, kreves det normalt at den skattepliktige foretar nærmere undersøkelser, eller i det minste opplyser om sitt standpunkt i et forklarende vedlegg til omsetningsoppgaven, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for tilleggsavgift punkt 3.5. Dette følger blant annet av Høyesteretts avgjørelser i HR-2017-1851-A (Skårer Syd) og HR-2017-1948-A (Ole Deviks vei).

Daglig leder i virksomheten har oppgitt at han var fullstendig klar over at det forelå momspliktig omsetning og at faktura ble utstedt med merverdiavgift. Skattepliktige, ved daglig leder/advokat B, har forklart at det var diskusjoner rundt ett års registrering og at han trodde at alle forhold var på plass i forhold til dette.

Etter sekretariatets vurdering burde virksomheten her ha fulgt forholdet nærmere opp. Virksomhetens daglige leder er advokat. Den aktuelle fakturaen ble utstedt i 3. termin 2015, med merverdiavgift, uten av virksomheten var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Fakturaen er også over beløpsgrensen for å kunne levere omsetningsoppgave en gang i året, jf. merverdiavgiftsloven § 15-3, hvor grensen er "en million kroner". Det fremgår også av bestemmelsens ordlyd at en virksomhet må søke om å få levere omsetningsoppgave en gang i året, jf. "kan skattekontoret samtykke i".

I denne saken mener sekretariatet at virksomheten med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt. Sekretariatet peker på at det er en grunnleggende plikt for de næringsdrivende å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhet. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, kan i seg selv anses som uaktsomt. Det må forutsettes at virksomheten er kjent med grunnleggende forhold ved merverdiavgiftssystemet som registreringsplikt og innberetning av merverdiavgift.

Sekretariatet er etter dette kommet til at det med klar sannsynlighetsovervekt er utvist uaktsomhet. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er dermed oppfylt.

"Kan"-bestemmelse

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift skal brukes ved enhver uaktsom overtredelse. Sekretariatet må vurdere om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Ved vurdering kan skattekontoret se bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Det er ikke slik at avgiftssubjektet har en” tabbekvote” som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1. Sekretariatet kan ikke se at noen av unntakene i Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3 kommer til anvendelse. Sekretariatet viser til at det dreier seg om unnlatt registrering i Merverdiavgiftsregisteret og manglende innberetning av et betydelig beløp.

Satser for tilleggsavgift

Tilleggsavgift kan bli fastsatt med inntil 100 % av det beløp som har påført eller kunne påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

Det følger av Skattedirektoratets reviderte retningslinjer punkt 4.1 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen er å anse som uaktsom.

Sekretariatet finner at det i denne saken er riktig å anvende normalsatsen på 20 %. Dette er i tråd med praksis i lignende tilfeller, jf. blant annet Klagenemndas avgjørelse i KMVA-2011-7062 og KMVA-2011-6903.

Konklusjon

Sekretariatet finner etter dette at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 er oppfylt, og at det er riktig å ilegge tilleggsavgift med 20 % i denne saken.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

                                  v e d t a k

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02

Medlemmene Folkvord, Holst Ringen og Karlsen Sunde sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Det ble 18. januar 2018 fattet slikt

                               v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.