Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Innføring av avgift på forbrenning av avfall

Fra 1. januar 2022 er det avgift ved forbrenning av avfall. Avfall som innleveres til forbrenningsanlegg fra og med denne datoen vil omfattes av avgiftsplikten.

Informasjonen på denne siden er detaljert informasjon i forbindelse med innføringen av avgiften. Noe av innholdet på siden kan være utdatert, men gir likevel en beskrivelse av hvordan avgiften skal forstås.

Formålet med avgiften er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagasser, og slik bidra til at Norge innfrir sine internasjonale forpliktelser på klimaområdet 

I tillegg skal avgiften bidra til en forsvarlig håndtering av farlig avfall. Det gis derfor fritak for utslipp av CO2 ved forbrenning av farlig avfall. Utslipp av CO2 som fanges og lagres (CCS), gir ikke utslipp til atmosfæren, og er derfor også fritatt for avgift. Avgiften vil dermed gi forbrenningsanleggene økte insentiver til å investere i denne typen renseteknologi.  

Avgiftspliktens omfang – sortering av avfall 

Avgiften omfatter utslipp til luft av fossil CO2, ved forbrenning av avfall, jf. særavgiftsforskriften (saf.) § 3-13-1 første ledd. Utslipp som ikke inneholder fossilt materiale, er unntatt avgift. Unntaket for ikke-fossilt materiale er miljøfaglig begrunnet, og innebærer at utslipp fra avfall som inneholder biogent materiale ikke er omfattet av avgiften.  

Avfallsfraksjoner til forbrenning må være positivt utsortert, og det må kunne dokumenteres av den avgiftspliktige, også i en sammenstilling/oversikt, at avfall som holdes utenfor avgiftsplikten, ikke inneholder fossilt materiale. Med "positiv utsortering" menes at man aktivt sorterer ut avfall med hensikt å forbrenne det, i motsetning til å ta ut deler og la resten gå til forbrenning. Et eksempel på positiv utsortering er at man ved sortering av returtrevirke sorterer ut fraksjonene som er tiltenkt forbrenning. Et eksempel på det motsatte er at man ved sortering av restavfall sorterer ut fraksjonene som egner seg for ombruk og materialgjenvinning, og sender det resterende til forbrenning.  

Når avgiftsplikten oppstår 

Det fremgår av saf. § 3-13-2 at avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til forbrenning i forbrenningsanlegg, se også § 2-1 fjerde ledd. Dette tilsvarer ordningen for den tidligere forbrenningsavgiften, slik den gjaldt etter 2004. Hva som anses som "forbrenningsanlegg", fremgår av definisjonen i § 3-13-3.  

Nærmere om sentrale definisjoner 

I saf. § 3-13-3 er det en egen bestemmelse med sentrale definisjoner. Definisjonene av "avfall", "forbrenningsanlegg" og "farlig avfall" i bokstavene a til c er knyttet til definisjonene i henholdsvis forurensningsloven § 27, avfallsforskriften § 10-3 bokstav h og avfallsforskriften § 11-2. 

"Fangst og lagring av CO2" er definert som "fangst av CO2 fra forbrenningsanlegg, som lagres i en geologisk formasjon med nødvendige tillatelser gitt av kompetente myndigheter", se bokstav d. Definisjonen tar utgangspunkt i definisjonene gitt i forordning for måling og rapportering i klimakvotesystemet. At CO2 skal være "lagret" i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter (miljømyndighetene), er for å sikre at CO2-en går til lagring og ikke til bruk i produkter hvor CO2-en på et senere tidspunkt vil kunne slippes ut i atmosfæren. 

Avgiftsgrunnlaget og avgiftsberegning 

Avgiften skal beregnes ved å multiplisere mengde innlevert avfall til forbrenningsanlegget målt i tonn, med en faktor på 0,5498 per tonn fossilt CO2, se særavgiftsforskriften § 3-13-4 annet ledd. Faktoren på 0,5498 er en nasjonal standardfaktor, som er identisk med standardfaktoren for husholdningsavfall i Miljødirektoratets siste National Inventory Report til FNs klimakonvensjon. 

En standardfaktor vil ikke reflektere variasjoner mellom ulike forbrenningsanlegg, og vil derfor ikke nødvendigvis gi et korrekt bilde av utslippene fra det enkelte anlegg. For å gi anleggene ytterligere insentiv til å redusere forbrenning av fossilt materiale, kan avgiftspliktige virksomheter søke Miljødirektoratet om bruk av anleggsspesifikk faktor for enkeltanlegg, se saf. § 3-13-4 tredje ledd. Dette gjør det mulig for anlegg som for eksempel brenner store deler biogent materiale å få justert sin faktor, og dermed betale lavere avgift. Dersom anleggsspesifikk faktor benyttes, skal grunnlaget for faktoren være godkjent av Miljødirektoratet.  

For søknad om anleggsspesifikk faktor, ta kontakt med Miljødirektoratet.

Avgiftsfritak 

Det gis fritak ved forbrenning av farlig avfall, og ved fangst og lagring av CO2, se saf. §§ 3-13-5 og 3-13-6. 

"Farlig avfall" omfatter avfallstyper som impregnert trevirke, kreosot, produkter med bromerte flammehemmere og ftalater, og spillolje. I dag er det flere avfallsforbrenningsanlegg som brenner både farlig og ikke-farlig avfall. Fritaket for farlig avfall er avgrenset til det farlige avfallet som faktisk forbrennes, og ikke til anlegget som sådan.  

Det farlige avfallet skal ikke regnes med i mengden forbrent avfall, og derfor trekkes fra den totale mengden, se saf. § 3-13-5 annet ledd. I tillatelsene som er gitt, er anleggene allerede pålagt å ha kontroll med mengdene farlig avfall som tas imot, lagres og forbrennes. Anleggene er også pålagt å rapportere inn til forurensningsmyndighetene årlig (gjennom Forurensingsdatabasen) hvor mye avfall de forbrenner totalt, og hvor mye farlig avfall de brenner.   

Fangst og lagring av CO2 (CCS) innebærer å fange CO2 fra forbrenning av avfallet, og frakte det direkte eller via et mellomlager til en geologisk lagringsplass for permanent lagring. Mengden CO2 som fanges (og lagres) skal være mulig å måle. Måling av COvil være viktig i en CCS-kjede, blant annet når CO2 bytter ansvarshavende (eier). Ansvarshavende er den som eier CO2-en, og som derfor er ansvarlig for den.  

Registreringsplikt 

Det er forbrenningsanlegg som har avgiftspliktige CO2-utslipp ved forbrenning av avfall som er avgiftspliktige.  

Registreringspliktige virksomheter bes se informasjon om praktiske forhold knyttet til registrering, og til selve registreringen som skjer via Altinn. 

Hva må registrerte virksomheter gjøre 

Innrapportering og betaling av særavgifter til staten, deriblant avfallsforbrenningsavgiften, skjer ved egenfastsettelse. Ved levering av skattemelding for særavgifter (særavgiftsmelding) fastsetter og beregner den skattepliktige avgiftsgrunnlaget. Det er den som er registreringspliktig virksomhet for den enkelte avgift som er skattepliktig, og som skal levere skattemeldingen. 

Avgiftsberegningen som ligger til grunn for skattemeldingen og krav om fritak skal kunne dokumenteres. Ved fritak skal kravets omfang og vilkårene for at fritak er oppfylt fremgå av dokumentasjonen. Se saf. §§ 2-8 og 5-8. 

Ved deklarering av avgift på forbrenning av avfall skal det på særavgiftsmeldingen benyttes følgende avgiftstyper og avgiftsgrupper: 

Type 

Gruppe 

Avgift 

Avgiftsomfang 

Enhet 

Sats i kroner 

FO 

100 

 

Utslipp av CO2 ved forbrenning av avfall 

Tonn 

192 

 

Avgiftsfritak skal også fremgå av særavgiftsmeldingen, men med en tilleggskode fra 00 til 99. For avgift på forbrenning av avfall er det følgende tilleggskoder:  

16 Utslipp av COved forbrenning av farlig avfall,
17 Utslipp av CO2 som fanges og lagres. 

Fritakskodene skal oppgis i særavgiftsmeldingen med riktige avgiftstyper, avgiftsgrupper og antall enheter, men det skal ikke beregnes avgift. Ved utfylling av særavgiftsmeldingen skal alle bevegelser i tilknytning til virksomhetens avgiftspliktige utslipp synliggjøres. Nettoføring, hvor kun avgiftsbeløpet som skal betales fremkommer, skal ikke skje. 

Skattleggingsperioden for avgiften er en kalendermåned. Leveringsfristen for skattemelding er den 18. i måneden etter skattleggingsperioden. Skattemelding for særavgifter skal leveres elektronisk. Innlogging gjøres gjennom Altinn, og tilgang til tjenesten krever innlogging med minimum sikkerhetsnivå 3. I tillegg må den som skal levere særavgiftsmeldingen ha en av følgende roller i Altinn:  

  • regnskapsmedarbeider 
  • regnskapsfører uten signeringsrett  
  • regnskapsfører med signeringsrett  
  • kontaktperson NUF 
  • norsk representant for utenlandsk enhet  

Daglig leder eller andre med denne rollen kan delegere denne rollen til aktuelle ansatte. For utfyllende informasjon om delegering av rettigheter i Altinn, kontakt Altinn brukerservice, eller se Altinn.no. 

Skattedirektoratets årsrundskriv 

Skattedirektoratet vil utarbeide årsrundskriv for CO2-avgift på forbrenning av avfall. Årsrundskrivet vil inneholde relevant regelverk for avgiften og direktoratets utfyllende kommentarer til de enkelte bestemmelsene, samt avgiftskoder.  

Hvis du lurer på noe om regelverket kan dukontakte oss