Første ledd gir klagenemndene som omfattes av loven adgang til å endre sine egne vedtak. Skatteklagenemndas omgjøringsadgang etter denne bestemmelsen gjelder også nemndsvedtak fra de nemndene som den har erstattet. Det er kun klagenemndene selv som har kompetanse til å endre sin egen skattefastsetting. Initiativ til endringen kan komme enten fra skattemyndighetene eller fra skattepliktige. Dersom det er skattepliktige som tar initiativ til endring, kan skattekontoret ikke avvise dette. Skattekontoret skal da utarbeide en uttalelse for om det foreligger nye omstendigheter eller tungtveiende hensyn som tilsier at saken tas opp. I saker som er avgjort av Skatteklagenemnda, sender skattekontoret uttalelsen til sekretariatet for Skatteklagenemnda som forbereder saken for nemnda,§ 13‑6 femte ledd. Det legges for øvrig til grunn at reglene i § 13‑7 Klageinstansens kompetanse og Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler gjelder så langt de passer.

Loven oppstiller to vilkår for adgang til endring. For det første må det foreligge nye omstendigheter, og for det andre må tungtveiende hensyn tilsi at saken tas opp. Begge vilkårene må være til stede for at nemnda skal ha kompetanse til å endre eget vedtak. Endringsadgangen er ment som en sikkerhetsventil i helt spesielle tilfeller der nemndas vedtak er feil. Nemndas endringsadgang er begrenset til å gjelde innenfor den alminnelige femårsfristen i§ 12‑6 første ledd. Fristen skal beregnes for hver enkelt fastsettingsperiode. Dersom et nemndsvedtak omfatter flere fastsettingsperioder, kan bare de fastsettingsperiodene som er innenfor femårsfristen endres. Klagenemndene har ikke kompetanse til å endre egne vedtak uten at det foreligger nye opplysninger. Firemånedersfristen i § 12‑6 fjerde ledd er derfor ikke aktuell i de tilfeller en klagenemnd vurderer å endre sin egen avgjørelse.

Eksempler på «nye omstendigheter» kan f.eks. være at nemndsvedtaket bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Begge forhold anses for å være nye omstendigheter. For å understreke at det skal mye til før det er grunn til å ta opp et nemndsvedtak til endring, skal en sak bare kunne tas opp dersom det foreligger tungtveiende hensyn. Denne vurderingen vil i stor grad bygge på de samme forhold som skal vurderes ellers når det er aktuelt å ta opp en sak til endring, jf.§ 12‑1 annet ledd. Dette innebærer at før nemnda tar opp fastsettingen, skal den vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, spørsmålets betydning, sakens opplysning og den tid som er gått. Vilkåret om at tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp, innebærer at det skal mer til før det er aktuelt å ta opp klagenemndas vedtak enn det som ellers gjelder, selv om momentene i vurderingen i stor grad vil være de samme. Endringsadgangen skal først og fremst benyttes til skattepliktiges gunst.

Fristen for endring er i utgangspunktet endringsfristen i § 12‑6 første ledd. Dersom denne fristen er utløpt, kan endring likevel skje innen 6 måneder etter at vedtaket ble sendt den skattepliktige.

For å avbryte fristen på seks måneder er det tilstrekkelig at den skattepliktige har sendt inn en anmodning om endring til skattemyndighetene. Hvis det er skattemyndighetene som tar initiativ til endringen, er saken «tatt opp» når den skattepliktige er underrettet om dette. Det er ikke nødvendig at nemnda har truffet nytt vedtak innen fristens utløp.

Formålet med den ekstra fristen på 6 måneder, er å styrke de skattepliktiges rettssikkerhet ved at det blir mulig for klagenemndene å endre sin tidligere skattefastsetting i saker hvor dagens femårsfrist har løpt ut. SeProp. 14 L (2023-2024) kapittel 4.

Endringsfristene gjelder endring av vedtak fra Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt.