Første ledd angir hva skattemeldingen for formue- og inntektsskatt skal inneholde og hvem som har plikt til å levere denne typen skattemelding.

Skattemeldingen skal inneholde alle opplysninger om den skattepliktiges formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for fastsettingen av skattegrunnlaget. Opplysninger om grunnlaget for fastsettingen av skatt skal spesifiseres slik skattemeldingene krever, i henhold tilskatteforvaltningsforskriften § 8‑1‑1.

Skattepliktige skal fylle ut alle postene i skattemeldingen, også de med skjønnsmessige beløp. Meldingen kan endres etter reglene i § 9‑4 første ledd.

Andre opplysninger som har betydning for fastsettingen av formues- og inntektsskatt, kan sendes inn som vedlegg til skattemeldingen. Det vil være aktuelt dersom skattepliktige mener det er nødvendig å gjøre skattekontoret oppmerksom på forhold ved skatteplikten som det ikke er mulig å opplyse om direkte i skattemeldingen. Plikten til å gi andre opplysninger må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten i § 8‑1 , som slår fast at den skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opplysninger og opptre slik at skatteplikten blir klarlagt i rett tid. For øvrig er det som hovedregel tilstrekkelig at den skattepliktige kan legge frem tilleggsopplysninger og dokumentasjon på forespørsel fra skattekontoret.

Rammen for hva det skal gis opplysninger om følger av § 8‑2 første ledd, og det er ikke forskriftsfestet hvilke tilleggsmeldinger som skal leveres eller hvilke opplysninger som skal gis i meldingen. Unntak fra dette er gjort for melding om kontrollerte transaksjoner mellom nærstående, se § 8‑11 Melding og annen dokumentasjon for kontrollerte transaksjoner mv..

Tilleggsmeldingene er like fullt en viktig del av skattemeldingen, og reglene som gjelder generelt for levering av skattemelding gjelder også for vedleggene. Dette innebærer at en skattepliktig som har unnlatt å levere et pliktig vedlegg, for eksempel næringsoppgave, kan anses for ikke å ha gitt riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen.

Skattepliktige har i noen tilfeller fritak fra å levere næringsoppgave. Hvilke tilfeller dette gjelder fremgår av forskriften § 8‑2‑1.

Det er også gitt bestemmelser om hvem fritak ikke gjelder for.

Hvilke skattepliktige som er fritatt fra å levere næringsoppgaven og utskrift av konti som har betydning for vurderingen av næringsoppgaven, følger av første ledd i forskriften.

Skattepliktige er for det første fritatt hvis vedkommende ikke driver virksomhet eller leier ut bolig- eller fritidseiendom hvor leieinntektene er skattefrie.

Videre kan personlig skattepliktig som driver virksomhet, og som har samlet driftsinntekt som ikke overstiger kr 50 000, fritas fra plikten til å levere næringsoppgave. Dette fremgår av forskriften § 8‑2‑1 første ledd bokstav c.

Annet ledd angir hvem fritaket i første punktum ikke gjelder for.

Tredje ledd angir hvordan skattepliktige som er fritatt fra å levere næringsoppgave etter første ledd bokstav c skal dokumentere transaksjoner mv. Bestemmelsen angir også at personinntekten i slike tilfeller settes til samme beløp som næringsinntekten, og at negativ beregnet personinntekt ikke kan fremføres dersom melding for beregning av personinntekt ikke leveres.

Etter fjerde ledd kan skattekontoret frita virksomhet som skal svare utførselsavgift på kull etter lov 17. juli 1925 nr. 2 fra plikt til å sende næringsoppgave når tungtveiende grunner foreligger.

Plikten til å levere skattemelding gjelder som hovedregel alle som har formue og/eller inntekt og som er skattepliktig her i landet etter norsk skattelov, herunder særlover. Dette gjelder selv om gjelden overstiger verdien av eiendelene og/eller kostnadene overstiger skattepliktig inntekt.

Det avgjørende for plikten til å levere skattemelding er om den skattepliktige er skattepliktig etter norsk intern rett. Det fritar ikke for leveringsplikt at det foreligger fritak for skatteplikt etter skatteavtaler som Norge har inngått med andre land.

Plikten gjelder også for personer bosatt i utlandet og selskaper hjemmehørende i utlandet som har inntekt eller formue som er skattepliktig til Norge. Det fritar ikke at Norge etter skatteavtalen ikke har rett til å beskatte inntekten/formuen. Det kreves ikke at skattemeldingen for skattepliktige med begrenset skatteplikt omfatter annet enn den formue og inntekt som er skattepliktig til Norge.

Tilsvarende plikt gjelder for person som har tatt fast opphold i utlandet, men som fortsatt er skattepliktig som bosatt i Norge. Se skatteloven § 2‑1 tredje ledd.

Aksjeselskap som har formue, men ikke inntekt i Norge har plikt til å levere skattemelding, dersom selskapet er skattepliktig etter norsk intern rett. Se Prop 38 L (2015-2016) punkt. 14.3.3. Det avgjørende er om det foreligger skatteplikt, ikke om selskapet har hatt inntekt det enkelte år.

Til forskjell fra datterselskaper er ikke avdelinger av utenlandske foretak (NUF) et selvstendig skattesubjekt og de kan derfor ikke selv være skattepliktig til Norge med plikt til å levere skattemelding. Det er det selskapet avdelingen er en del av som er skattepliktig for virksomheten i avdelingen. Vilkåret er at selskapet driver virksomhet gjennom avdelingen. Se skatteloven § 2‑3 bokstav b. Vilkåret for at det skal foreligge virksomhet er at det drives en aktivitet som tar sikte på å ha en viss varighet og omfang, at den er egnet til å gi overskudd og at den drives for selskapets regning og risiko.

Meldeplikten gjelder ikke for utenlandske aksjonærer som faller inn under reglene om kildeskatt på utbytte etter skatteloven § 10‑13. Det er det utdelende selskapet eller innlåner som har meldeplikt etter reglene om trekk i Hva skal trekkmeldingen inneholde.

Skatteforvaltningsloven § 8‑2 1 ledd bokstav a pålegger selskaper som ikke skal anses bosatt i Norge på grunn av skatteavtaleregelen i skatteloven § 2‑2åttende ledd å likevel levere skattemelding. Leveringsplikten gjelder fra og med inntektsåret 2019.

Ektefeller som begge har formue og/eller inntekt, omfattes av leveringsplikten hver for seg. Én ektefelle kan således ikke gjøres ansvarlig for den andre ektefellens manglende levering av skattemelding eller manglende opplysninger i skattemeldingen, se HRD Rt. 2006/1598 i Utv. 2007/11.

I medhold av § 10‑1 Kontrollopplysninger fra skattepliktige mv., kan myndighetene innhente opplysninger fra «andre» for å avklare om det foreligger skatteplikt. Tvil om hvorvidt noen er skattepliktig eller ikke, må avklares på annen måte enn ved å pålegge levering av skattemelding.

Plikten til å levere skattemelding gjelder også personer som er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2‑1 eller 2-3 som ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven § 2‑1 annet ledd, og personer og selskaper som er skattepliktige til Svalbard etter Svalbardskatteloven § 3‑2. Dette omfatter både personer som er bosatt på Svalbard, personer med midlertidig opphold som utfører arbeid eller utøver næringsvirksomhet og skattlegging ved lønnstrekk. Se nærmere omtale i Skatte-ABC, emnet «Svalbard».

Plikten til å levere skattemelding gjelder også den som har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven. Loven gjelder skattlegging av undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum mv. i petroleumsskatteloven § 1. Ordlyden i bokstav c klargjør at det er to grupper skattepliktige etter petroleumsskatteloven. Se Prop. 130 LS (2016-2017) punkt 16.7.

Hvordan de ulike skattemeldingene skal leveres er behandlet nærmere under § 8‑2 fjerde ledd og under Levering og leveringsformer i § 8‑1.

Skattekontoret kan etter søknad gi fritak fra plikten til å levere skattemelding for utenlandske foretak som etter skatteavtale er unntatt beskatning til Norge, se skatteforvaltningsforskriften § 8‑2‑6. Det gjelder foretak som ikke har fast driftssted i Norge. Skattekontoret må gjøre en konkret vurdering basert på søknaden og tilhørende dokumentasjon, og kan kreve at foretaket fremlegger ytterligere dokumentasjon for at vilkårene for unntatt beskatning er oppfylt, Se Prop. 1 LS (2021-2022) punkt 12.5.5.

Avgjørelsen av dispensasjonssøknaden er et enkeltvedtak som kan påklages etter skatteforvaltningsloven § 13‑1.

Dersom det skjer endringer som gjør at forutsetningene for fritaket ikke lenger er til stede, må foretaket levere skattemelding på vanlig måte.