§ 5‑7 annet ledd
Begrunnelsens omfang og innhold skal tilpasses vedtakets art og viktighet. I begrunnelsen skal det vises til de regler og de faktiske forhold vedtaket bygger på, med mindre dette må anses unødvendig. Er de faktiske forholdene beskrevet av den skattepliktige eller tredjeparten selv eller i et dokument som er gjort kjent for vedkommende, er en henvisning til den tidligere framstillingen tilstrekkelig. Er vedtaket i samsvar med forhåndsvarsel fra skattemyndighetene, og den skattepliktige eller tredjeparten ikke har hatt innvendinger, er en henvisning til varselet tilstrekkelig.
Det fremgår av annet ledd at begrunnelsens omfang og innhold skal tilpasses vedtakets art og viktighet. Jo mer inngripende et vedtak er, desto større krav må det stilles til begrunnelsen. For eksempel vil det ha betydning om vedtaket er til gunst eller ugunst for den skattepliktige eller tredjeparten. Dersom en skattepliktig får medhold i en klagesak, er behovet for en utfyllende begrunnelse mindre enn i saker hvor en skattepliktig ikke gis medhold.
Videre må begrunnelsen omfang og innhold tilpasses størrelsen på fastsettelsen vedtaket gjelder og hvem vedtaket retter seg mot. Ved vurderingen av beløpets størrelse må det tas i betraktning hvem vedtaket retter seg mot.
Et eksempel på et område hvor det ikke stilles strenge krav til begrunnelsens innhold er vedtak om fastsetting av motorvognavgifter, hvor avgiften fastsettes på grunnlag av tekniske spesifikasjoner registrert hos vegmyndighetene.
I begrunnelsen skal det vises til de reglene og de faktiske forholdene som vedtaket bygger på, med mindre dette må anses unødvendig. Bestemmelsen angir i hvilke situasjoner en begrunnelse anses unødvendig. En henvisning til en tidligere framstilling av de faktiske forhold kan erstatte en gjengivelse. Er vedtaket i samsvar med varselet etter § 5‑6 Forhåndsvarsling og det ikke er kommet noen innvendinger mot varselet, er det tilstrekkelig å vise til dette.
Når det gjelder vedtak fra Skatteklagenemnda har Sivilombudet i uttalelse 2022/1410 lagt til grunn at nemnda bør være varsom med å begrunne vedtakene kun med en henvisning til tidligere fremstillinger fra skattekontoret. Dette gjelder spesielt i saker der Skatteklagenemndas konklusjon er i strid med sekretariatets innstilling og til ugunst for den skattepliktige. Når sekretariatet i innstillingen imøtegår skattekontorets vurdering, vil det kunne fremstå som en ufullstendig begrunnelse om ikke Skatteklagenemnda også imøtegår sekretariatets vurdering om de mener den er feil.
Videre understreker ombudet at i saker der flertallet i nemda velger en løsning som er til ugunst for den skattepliktige, er det viktig at også mindretallet er tydelige i sin begrunnelse. Mindretallets begrunnelse må være av en slik karakter at den skattepliktige får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere om saken skal bringes inn for domstolene eller påklages til Sivilombudet.
I sak 2022/4915 har Sivilombudet uttalt at hovedregelen om at enkeltvedtak skal begrunnes gjelder både for førsteinstansen og klageinstansen. Dette sikrer klagers tillit til at klageinstansen aktivt har tatt stilling til grunnlaget for klagen. Det betyr at klageinstansen, i hvert fall i saker av en viss kompleksitet, ikke kan begrunne vedtaket med en ren henvisning til førsteinstansens vurderinger og en tilslutning til disse.
Sivilombudet presiserte at unntaket i annet ledd siste punktum ikke gjelder vedtak etter klagebehandling, bare vedtak etter forhåndsvarsel. Videre at bestemmelsens tredje ledd om å henvise til tidligere fremstilling bare gjelder faktiske forhold, ikke begrunnelseskravet for rettslige vurderinger.