Bestemmelsen gir regler om hvilke virkninger feil i saksbehandlingen skal ha for vedtaket. Det følger direkte av bestemmelsen at vedtaket likevel er gyldig dersom det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Bestemmelsen har tilnærmet likelydende ordlyd som forvaltningsloven § 41 og tidligere ligningslov § 3‑12, og skal ha et tilsvarende innhold.

Formålet med regelen er å sikre korrekte avgjørelser. Saksbehandlingsfeil som er gjort, men som ikke har påvirket innholdet i vedtaket, fører derfor ikke til at vedtaket blir ugyldig. Det avgjørende er om vedtaket materielt sett er riktig.

Bestemmelsen gjelder virkningene av brudd på saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven, og omfatter saker som gjelder enkeltvedtak. «Enkeltvedtak» er definert i § 1‑2 første ledd bokstav d.

Særlige bestemmelser om virkning av brudd på bestemte saksbehandlingsregler, som f.eks. § 5‑6 femte ledd om manglende varsel, går foran den generelle bestemmelsen i § 5‑10.

Hovedregelen er at et vedtak bare blir ugyldig dersom feilen har eller kan ha virket inn på avgjørelsen. Hva som skal til for at feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold varierer alt etter hvor grov feilen er og hvor inngripende vedtaket er, og i hvilken grad den materielle bestemmelsen åpner for skjønnsmessige vurderinger. Terskelen for ugyldighet er lav – det er ikke noe krav om at saksbehandlingsfeilen har virket inn på avgjørelsen. Dersom det er en rimelig mulighet for at feilen kan ha virket inn, anses vilkåret oppfylt.

Feil i saksbehandlingen kan lettere påvirke innholdet i vedtaket dersom de materielle reglene åpner for bruk av skjønn. En videre skjønnsadgang i de materielle reglene, gir større muligheter for at feilen kan ha virket inn på resultatet.

Ved strengt lovbundne vedtak er det motsatt. Hvis et lovbundet vedtak er i samsvar med loven, kan man gå ut fra at eventuelle saksbehandlingsfeil ikke har hatt betydning. Som eksempel kan nevnes skattekontorets adgang til å skjønnsfastsette inntekt og formue etter skatteloven § 13‑1ved interessefellesskap. I slike tilfeller er muligheten for at feil i saksbehandlingen kan ha hatt virket inn på vedtakets innhold langt større enn der skattekontoret skal ta stilling til fastsetting av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil etter skatteloven § 5‑13. Da er det normalt ikke nødvendig å ta stilling til hvilken betydning saksbehandlingsfeilen har hatt.

Dersom et vedtak blir satt til side som ugyldig av kompetent myndighet, er virkningen at rettsposisjonen til den vedtaket retter seg mot skal være som om vedtaket aldri har eksistert. Dette innebærer at kompetent myndighet må fatte nytt vedtak.

Skattemyndighetene kan i noen tilfeller reparere eventuelle feil som er gjort tidligere i saksgangen. For eksempel kan manglende kontradiksjon forut for skattekontorets vedtak repareres i klageomgangen. Se som eksempel Borgarting lagmannsretts dom av 10. mars 2015 (LB-2014-69158) angående manglende forhåndsvarsel. Se også§ 5‑6 femte ledd.

I forbindelse med rettslig prøving av Skattedirektoratets vedtak i klagesak, anførte skattepliktige i sakTAGD-2023-158801 (UTV-2024-585) at vedtaket var ugyldig da det var beheftet med saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Retten avviste anførselen under henvisning til at i saker som gjelder rettsanvendelsesskjønn hvor domstolen har full prøvingsrett, vil eventuelle saksbehandlingsfeil ikke medføre ugyldighet av forvaltningens vedtak.