Generelt
Bestemmelsen angir hovedregelen for skattemyndighetenes taushetsplikt, og viderefører tidligere rett etter ligningsloven § 3‑13 nr 1, merverdiavgiftsloven § 13‑2 (1) og tolloven. Sistnevnte gjelder særavgifter og motorkjøretøyavgifter.
Bestemmelsen har til formål å verne de skattepliktige og andre mot at opplysninger skattemyndighetene får om deres individuelle forhold blir kjent av uvedkommende. Bestemmelsen skal bidra til at tillitsforholdet mellom myndighetene og de opplysningspliktige ivaretas.
Personer som er knyttet til Skatteetaten som ansatt, innehaver av verv eller som oppdragstaker, har som utgangspunkt taushetsplikt om det de i sin stilling, sitt oppdrag eller verv får vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.
De ulovfestede prinsipper om forsvarlig saksbehandling gjelder også for Skatteetaten. Sivilombudet har i sak 2007/1796 (NAV) uttalt følgende: «En beslutning om å utlevere dokumenter er ikke et «enkeltvedtak» etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b) jf. a). De særlige krav til saksbehandlingen som følger av forvaltningsloven kapittel IV-VI får derfor ikke direkte anvendelse. De ulovfestede alminnelige prinsipper om forsvarlig saksbehandling gjelder imidlertid generelt, og følgelig også ved behandlingen av anmodning om utlevering/utlån av dokumenter. Dette innebærer blant annet at spørsmålet om taushetsplikt må være tilstrekkelig opplyst før dokumentene leveres ut. Kravet til sakens opplysning skjerpes når det er tale om å utlevere svært sensitive personopplysninger.»
Bestemmelsene om taushetsplikt må ses i sammenheng med bestemmelsene om parters innsynsrett i§ 5‑4 Partsinnsyn i saksdokumenter. Se også§ 3‑2 Forholdet til retten til innsyn i saksdokumenter. Videre bør bestemmelsen sees i sammenheng med offentlighetens rett til innsyn etter offentleglova § 3 og retten til innsyn i egne personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 15.
Dersom en ansatt i Skatteetaten bryter taushetsplikten som følger av lov eller forskrift, eller utnytter taushetsbelagte opplysninger for egen eller andres vinning, kan dette medføre straff med bot eller fengsel inntil ett år. Dersom det foreligger grovt brudd på taushetspliktbestemmelsene, kan det straffes med fengsel inntil tre år. Se straffeloven §§ 209 og 210. I henhold til statsansatteloven §§ 25‑27 kan brudd på taushetsplikten medføre ordensstraff og avskjed.
Den som lider tap på grunn av uaktsomt brudd på taushetsplikten, kan etter forholdene ha krav på erstatning. Erstatningsansvar kan oppstå både for den ansatte personlig og for Skatteetaten etter arbeidsgiveransvaret, jf. skadeserstatningsloven § 2‑1.
Hvordan taushetsbelagte opplysninger skal håndteres
Taushetsplikten innebærer for det første at det ikke aktivt kan gis taushetsbelagte opplysninger til uvedkommende. For det annet må taushetsbelagte opplysninger behandles og oppbevares på forsvarlig måte, slik at det ikke oppstår risiko for at uvedkommende får tilgang til dem. Ved oversendelse av dokumenter med taushetsbelagte opplysninger, skal dette skje på godkjent måte, jf. etatens sikkerhetspolicy og eForvaltningsforskriften § 15 om internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet. Kravene innebærer blant annet at usikret e-post ikke skal brukes.
Skal dokumenter, herunder kladdeark og andre interne notater med taushetsbelagte opplysninger kastes, skal dette skje på en slik måte at det ikke oppstår risiko for at uvedkommende får tilgang til disse.
Videre må det vises stor forsiktighet når taushetsbelagte opplysninger omtales muntlig. Utenforstående skal ikke få anledning til å overhøre samtaler, for eksempel ved samtale i ekspedisjonen. Skal taushetsbelagte opplysninger omtales i en telefonsamtale, må en først forsikre seg om at en snakker med rette vedkommende.
Hvis det skal gis opplysninger til aviser og andre utenforstående, f.eks. gjennom foredrag og artikler, må opplysningene gis på en slik måte at den skattepliktige ikke kan identifiseres. Foreligger det tvil om at opplysningene omfattes av taushetsplikten, må opplysninger ikke gis før forholdet er avklart. Se for øvrig § 3‑7 første ledd bokstav a om samtykke til fritak fra taushetsplikten.
Skattedirektoratet har utarbeidet skjema for taushetserklæring, men taushetsplikten gjelder uavhengig av om slik erklæring er gitt.