Regler om habilitet gjelder hvem som kan tilrettelegge grunnlaget for og treffe skattemyndighetenes avgjørelser. Reglene skal sikre at forvaltningen treffer avgjørelser på et mest mulig objektivt grunnlag og ikke blir påvirket av det særlige forholdet enkeltpersoner hos skattemyndighetene har til saken. Reglene skal ikke bare bidra til at alle som jobber i eller for Skatteetaten faktisk opptrer upartisk, men skal også sørge for å opprettholde allmennhetens tillit til at forvaltningen er objektiv og upartisk. I tillegg er det et formål med habilitetsreglene å beskytte de som har tilknytning til en sak mot interessekonflikter og hindre at tilliten til arbeidet svekkes. Reglene gjelder både ved tilrettelegging av grunnlaget for en avgjørelse og ved avgjørelse av en sak.

I omtalen av bestemmelsene er lovens begrep «tjenestemann» brukt, selv om dette ikke er et kjønnsnøytralt begrep. «Tjenesteperson» benyttes i det følgende som et samlebegrep for de personene som habilitetsreglene gjelder for.

De absolutte habilitetsgrunnene er noe strengere enn i forvaltningsloven. I tillegg er det ved skatteforvaltningsloven foretatt noen språklige oppdateringer uten at det er ment å utgjøre noen realitetsendring. Begrepet habilitet, eller inhabilitet, erstatter begrepet ugildhet.