Generelt
Bestemmelsen gjelder opplysningsplikt for flernasjonale konsern, også omtalt som «land-for-land-rapportering». Bestemmelsen gjelder fra og med regnskapsåret 2016, med frist for første levering av melding 31. desember 2017. Den sekundære rapporteringsplikten etter § 8‑12 annet ledd skal likevel bare ha virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2017 eller senere. Kravene til den sekundære rapporteringsplikten i første ledd bokstav b) er senere redusert, med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2018 eller senere. Endringen ble tilføyd ved lov av 22. juni 2018 nr. 71 og trådte i kraft umiddelbart.
Bestemmelsen i § 8‑12 innebærer at flernasjonale konsern med en konsolidert omsetning på mer enn 6,5 mrd. skal levere en land-for-land-rapport til skattemyndighetene. Rapporten skal inneholde opplysninger om foretakets globale fordeling av blant annet inntekter, skatter, fysiske eiendeler og ansatte. I tillegg skal det gis informasjon om hvor hver enkelt enhet i konsernet er hjemmehørende. Norske skattemyndigheter vil få tilgang til rapporter fra utenlandske flernasjonale konsern gjennom avtaler om automatisk informasjonsutveksling, men utenlandske flernasjonale konsern kan på nærmere vilkår også få plikt til å levere land-for-land-rapport direkte til norske skattemyndigheter.
Forarbeidene finnes hovedsakelig i Prop. 120 L (2015-2016).
Reglene følger i stor grad den modellovgivningen som deltakerlandene i BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting) har utarbeidet til bruk ved implementering av regelverk for land-for-land-rapportering i hvert enkelt lands nasjonale rettssystem. Prosjektet er igangsatt av OECD og G20-landene.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med den alminnelige opplysningsplikten etter § 8‑1 Alminnelig opplysningsplikt og bestemmelsen om hvem som skal levere skattemelding i § 8‑14 Levering av skattemelding mv.
Regler om leveringsfristen er gitt i forskrift, jf. § 8‑15 Forskrifter mv.Se nærmere underLeveringsfrister.
Definisjoner
Forskriften § 8‑12-1 inneholder definisjoner av viktige begreper som brukes i tilknytning til § 8‑12.
(1) I skatteforvaltningsloven § 8‑12 og denne forskrift § 8‑12 menes med
a) morselskap: regnskapspliktig som er morselskap etter regnskapsloven § 1‑3 annet ledd. Regnskapspliktig som har fast driftssted i et annet land skal også regnes som morselskap. Det samme gjelder regnskapspliktig som ville hatt plikt til å utarbeide konsernregnskap dersom eierandelene i foretaket hadde vært omsatt på offentlig børs.
b) konsern: gruppe av foretak som er et konsern etter regnskapsloven § 1‑3. Regnskapspliktig som har fast driftssted i utlandet skal også regnes som konsern.
c) foretak: regnskapspliktig som er morselskap eller datterselskap etter regnskapsloven § 1‑3. Fast driftssted i utlandet som er en del av selskap med regnskapsplikt etter regnskapsloven og utenlandske foretak som har skatteplikt etter skatteloven § 2‑3 første ledd bokstav b eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, skal også regnes som foretak.
d) hjemmehørende: foretak som er skattepliktig i Norge etter skatteloven § 2‑2 anses hjemmehørende i Norge. I tilfeller hvor et foretak samtidig anses hjemmehørende i Norge etter første punktum og i et annet land etter dette landets interne lovgivning, skal bestemmelse i foreliggende skatteavtale om bosted være avgjørende.
e) modellovgivningen: lovgivningen som anbefales i rapporten: OECD (2015), Transfer Pricing Documentation and Country-by-Country Reporting, Action 13-2015 Final Report, OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project, OECD Publishing.
(2) Uttrykket «andre foretak i Norge» i skatteforvaltningsloven § 8‑12 annet ledd omfatter også utenlandsk foretak som skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2‑3 første ledd eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2. Dersom det foreligger skatteavtale, skal skatteavtalens bestemmelse om etablering av fast driftssted være avgjørende.