Bestemmelsen gir hjemmel for i forskrift å gi regler om kompensasjon dersom tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke er fastsatt, frafalt eller henlagt innen rimelig tid.

Det er gitt forskrifter med virkning fra 2. januar 2024.

Når det foreligger brudd på kravet om avgjørelse innen rimelig tid, gis kompensasjon med halvannet rettsgebyr per påbegynte måned fra varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr er sendt, til saken er avgjort. Det skal da sees hen til saken som sådan. Dette innebærer at det utmåles én kompensasjon av de(t) forhold(ene) som er omfattet av ett vedtak. Dette gjelder også der det er flere varsler om tilleggsskatt som er forent i ett vedtak, sePrinsipputtalelse. Beregning av kompensasjon for urimelig lang saksbehandlingstid når saken omfatter flere skattleggingsperioder/skattearter.

I noen tilfeller vil det likevel være naturlig å legge til grunn at det foreligger to saker, selv om disse har vært behandlet parallelt. Dette kan typisk gjelde der det er sendt to varsler for ulike forhold/områder, og det er fattet to separate vedtak. Vilkår og utmåling skal da vurderes hver for seg.

Kompensasjonen blir gitt gjennom reduksjon i fastsatt tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr, og er begrenset til denne. Dersom sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr frafalles eller henlegges, skal kompensasjonen utbetales. Kompensasjonen er i disse tilfellene begrenset oppad til 120 rettsgebyr.

Tidligere praksis med å oppheve eller nedsette tilleggsskatt ved reduksjon av sats gjelder for saker der brudd på kravet om avgjørelse innen rimelig tid foreligger før ny § 14‑12 trådte i kraft, 2. januar 2024.

Om det skal tilkjennes kompensasjon beror på en avgjørelse av om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke foreligger innen rimelig tid. Rimelig tid skal forstås på samme måte som etter EMK. For omtale av hva som er et brudd på kravet om «rimelig tid», se Retten til rettergang innen rimelig tid.