Varselet skal i utgangspunktet sendes til «den vedtaket retter seg mot», som vil si den skattepliktige. For upersonlige skattepliktige sendes varselet til selskapet, eventuelt til styret eller dets leder. Hvis andre enn den vedtaket retter seg mot har klagerett etter § 13‑2 Klage fra andre, skal også disse varsles.

Varsel om endring skal rettes til den vedtaket retter seg mot. Dersom den et vedtak vil rette seg mot har deltatt i en fisjon/fusjon og av den grunn ikke lenger eksisterer, må forhåndsvarsel oversendes til overtakende selskap(er). Dette er fordi overtakende selskap(er) vil være ansvarlig for det overdragende selskapets forpliktelser fra det tidspunktet virkningen av fisjon/fusjon er inntrådt. Seaksjeloven kapittel 14 ogallmennaksjeloven kapittel 14 (fisjon) ogaksjeloven kapittel 13 ogallmennaksjeloven kapittel 13 (fusjon). Ved fellesregistreringer etter merverdiavgiftsloven § 2‑2 tredje ledd, vil det innberettende selskapet være den vedtaket retter seg mot og som skal ha forhåndsvarsel. I tillegg bør det eller de selskapene som har klagerett som følge av endelig ansvar for skatten, også få forhåndsvarsel. Se Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 19.4.3. De øvrige selskapene som inngår i fellesregistreringen, er ikke endelig ansvarlig for skatten og har heller ikke klagerett etter § 13‑2. Se omtale av § 13‑1 Hvem som har klagerett og § 13‑2 § 13‑2 Klage fra andre.

For bo skal varselet sendes til skifteforvalter, bostyrer, testamentfullbyrder eller selvskiftende arvinger.

Varsel til selskap/sameie som deltakerfastsettes etter nettometoden, skal sendes til den som leverer selskapsoppgaven på selskapets vegne. Deltakere som blir berørt av endringen skal også få varsel.

Dersom skattepliktige er representert ved fullmektig, skal varselet rettes til fullmektigen når forholdet det varsles om klart dekkes av fullmakten, se § 5‑3 tredje ledd. Dette gjelder også når det varsles om skjerpet tilleggsskatt etter at det tidligere er fattet vedtak om alminnelig tilleggsskatt. Varselet kan likevel rettes til den skattepliktige når hensynet til vedkommende tilsier det. Fullmektigen skal i så fall ha en kopi av varselet.

Varselet skal som hovedregel være skriftlig. På grunn av taushetspliktreglene, de strenge vilkårene for bruk av e-post i eForvaltningsforskriften § 8 annet ledd annet punkt vil det bare helt unntaksvis være aktuelt å benytte usikret e-post for å varsle. E-post kan ikke inneholde taushetsbelagte opplysninger, selv om de gjelder den skattepliktige selv og hen har samtykket. Bruk av e-post som varsel forutsetter videre at mottakeren uttrykkelig har godtatt varsel på e-post og har oppgitt hvilken adresse varselet skal sendes til. Hensynet til den skattepliktige tilsier også at det gjøres oppmerksom på at e-posten sendes via en usikker linje. Varsles det per e-post, må e-posten journalføres.

Varselet kan også gis muntlig dersom det er særlig byrdefullt å gi det skriftlig. Blant annet tilsier behovet for notoritet (etterprøvbarhet) at muntlig varsel bare bør gis under helt spesielle omstendigheter. Dersom det unntaksvis, i en tidsmessig presset situasjon, varsles muntlig, skal det alltid lages et notat om varselet. Notatet skal journalføres. Det bør vurderes om skriftlig varsel bør gis senere.

Varselet skal inneholde en passende frist til å uttale seg. Hvor lang frist som skal gis må vurderes konkret ut ifra sakens omfang og tidspunktet for varselet. Fristen må alltid være så lang at vedkommende har en reell mulighet til å gi sine kommentarer. Frist for uttalelse bør i utgangspunktet være 14 dager. Det kan i enkelttilfeller gis kortere frist, men også betydelig lenger frist, avhengig av sakens karakter, hvor lang tid parten trenger for å områ seg mv. Fristen skal som hovedregel stå i forhold til den tid skattekontoret selv har brukt på saksforberedelsen og kompleksiteten i henvendelsen. Samtidig er det viktig med fremdrift i saken. I de mer kompliserte sakene, kan det ofte være hensiktsmessig å ta kontakt med skattepliktig eller dennes fullmektig for å avklare hvor lang tid som er nødvendig for å besvare henvendelsen. Det kan også være aktuelt å gi utsatt frist.

Dersom varselet gjelder tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr, skal fristen for å uttale seg være minst tre uker, jf. § 14‑8 Varsel.

Fristen for å uttale seg i saker som gjelder Safe Harbour-regler gitt i medhold avsuppleringsskatteloven § 5‑7, er seks måneder.