Bestemmelsen regulerer skattemyndighetenes adgang til sammenstilling av personopplysninger og til å bruke opplysningene til profilering. Det gjelder kun etatens bruk av opplysninger det allerede er adgang til å innhente etter gjeldende rett og regulerer ikke skattemyndighetene adgang til å innhente opplysninger. Bestemmelsen har heller ikke betydning for skattemyndighetenes adgang til å dele opplysninger mellom de tre forvaltningsområdene i Skatteetaten, eller med andre.

Bestemmelsen er begrenset til personopplysninger som skattemyndighetene har hentet inn etter skatteforvaltningslovens bestemmelser om innhenting, og behandlingsaktiviteter etter § 5‑11 må være innenfor lovens virkeområde. Videre åpner bestemmelsen for behandling av personopplysninger fra valutaregisteret, såfremt søk er utført i tråd med registerets formål og Skatteetatens adgang til å bruke registeret.

Med sammenstilling menes det å koble sammen opplysninger om den enkelte fra flere kilder og det å koble sammen opplysninger om grupper av personer. Eksempler på sammenstilling er når opplysninger blir forhåndsutfylt i skattemeldingen, skattemyndighetene beregner skatten som skal betales, når de vurderer flere opplysninger samlet ved kontroll og ved analyser av opplysninger for å effektivisere arbeidet med fastsettingen. Opplysningene som benyttes til sammenstilling, kommer fra de skattepliktige, tredjeparter, offentlige myndigheter eller andre kilder.

Profilering er definert som enhver form for automatisert behandling av personopplysninger som innebærer å bruke personopplysninger for å vurdere visse personlige aspekter knyttet til en fysisk person, særlig for å analysere eller forutsi aspekter som gjelder nevnte fysiske persons arbeidsprestasjoner, økonomiske situasjon, helse, personlige preferanser, interesser, pålitelighet, atferd, plassering eller bevegelser.

Grunnvilkårene for sammenstilling og profilering er de samme. Skattemyndighetene skal kunne sammenstille innhentede opplysninger når det er nødvendig for å gjennomføre lovpålagte oppgaver, herunder til kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål (såkalt nødvendighetskriteriet).

Fordi profilering anses som mer inngripende enn sammenstilling, er det et tilleggsvilkår for profileringen at det er nødvendig for å målrette tiltak som fremmer etterlevelsen av skattelovgivningen. Dette innebærer blant annet at profilering f.eks. kan benyttes til utplukk av hvem som har behov for særskilt veiledning, og hvem som bør kontrolleres.

Skattemyndighetene kan bare sammenstille innhentede opplysninger når det er nødvendig for deres arbeid med fastsetting av skatt. Nødvendighetskriteriet er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2021-2022) pkt. 12.3.6.

Kravet til nødvendighet innebærer blant annet at det ikke kan brukes flere opplysninger enn det som trengs for å oppnå formålene. Videre må opplysningene ha saklig sammenheng med formålet eller formålene som søkes oppnådd ved behandlingen. Det er ikke tilstrekkelig at opplysningene kan være nyttige. Opplysningene må enten alene, eller sett i sammenheng med andre opplysninger, ha betydning i arbeidet eller for å utøve myndighet.

Nødvendighetskravet skal likevel ikke forstås så snevert som at det er et vilkår at opplysningene faktisk får betydning i den konkrete saken eller er avgjørende for myndighetsutøvelsen. I mange tilfeller vil det være vanskelig å ta stilling til om en opplysning er nødvendig før den er vurdert. Også enkeltopplysninger som i seg selv ikke har relevans, vil etter en helhetsvurdering ofte kunne få betydning.

Nødvendighetskravet får ikke bare betydning i vurderingen av hvilke opplysninger som kan inngå i en sammenstilling eller profilering, men også i vurderingen av hvilken behandlingsaktivitet skattemyndighetene kan gjennomføre.