Skattleggingsperioder

Det er regler om skattleggingsperioder i fire underkapitler i forskriftens kapittel 8.

Alminnelig skattleggingsperiode

Forskriften § 8‑3-1 regulerer den alminnelige skattleggingsperioden med innlevering av skattemelding seks ganger i året, og hver termin er på to måneder.

Skattemelding for merverdiavgift skal leveres periodevis. Hver skattleggingsperiode omfatter to kalendermåneder. Første periode er januar og februar, andre periode er mars og april, tredje periode er mai og juni, fjerde periode er juli og august, femte periode er september og oktober og sjette periode er november og desember.

Etter bokføringsloven § 7 annet ledd skal bokføringen skje så ofte som virksomhetens art eller omfang tilsier, men alltid innen fristene for pliktig regnskapsrapportering. Dette medfører at alle som har to måneders skattleggingsperiode, må ajourføre bokføringen hver annen måned. Andre skattesubjekter må ajourføre regnskapet hver fjerde måned eller en gang i året, jf. bokføringsloven § 7 annet ledd og bokføringsforskriften § 4‑1.

Månedlig skattleggingsperiode

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑3-2 er en bestemmelse som gir skattekontoret adgang til å kreve innlevering av skattemelding hver måned for en periode på inntil 12 måneder dersom opplysningsplikten ikke er overholdt ved at innleveringsfristen gjentatte ganger og i vesentlig grad er overtrådt.

(1) Dersom en skattepliktig gjentatt og i vesentlig grad har overtrådt sin opplysningsplikt kan skattekontoret bestemme at skattemeldingen skal leveres månedlig for en periode på inntil 12 måneder.

(2) Ved avgjørelsen av om skattemeldingen skal leveres månedlig kan det også legges vekt på at betalingsplikten ikke er blitt overholdt.

(3) Skattepliktig som har levert månedlig skattemelding og betalt skyldig merverdiavgift til rett tid i den perioden som er fastsatt etter første ledd, skal deretter levere skattemelding etter reglene i § 8‑3-1.

Skattekontoret bestemmer hvor lenge den skattepliktige skal levere månedlige skattemeldinger, for en periode begrenset oppad til ett år. I Prop. 1 LS (2015-2016) legges det til grunn at det må foreligge to eller flere vesentlige overtredelser av meldeplikten i løpet av de to siste årene for at det skal vurderes å endre til månedlige skattemeldinger. I vurderingen kan skattekontoret legge vekt på at betalingsfristen ikke er overholdt. Mislighold av betalingsplikten kan ikke alene begrunne at en virksomhet pålegges å sende månedlig skattemelding. Det anses også som mislighold av opplysningsplikten dersom det avdekkes at en melding som er levert inneholder vesentlige mangler. Dersom skattepliktige ikke overholder innleverings- og betalingsfristene i perioden hvor skattemeldingen skal leveres månedlig, må han fortsette å levere månedlige skattemeldinger inntil han har overholdt opplysningsplikten og betalingsplikten i den perioden som er angitt i vedtaket om månedlig skattemelding. Det er opp til skattemyndighetene å vurdere hvor lenge den enkelte skattepliktige skal pålegges å levere månedlig skattemelding, men perioden er uansett begrenset til ett år om gangen.

Årlig skattleggingsperiode

Den skattepliktige kan søke om årlig skattleggingsperiode (tidligere årsterminoppgave) dersom omsetningen er lavere enn én million kroner, merverdiavgift ikke medregnet. Dette følger av forskriften § 8‑3-3. I tillegg gjelder det en kvalifikasjonsperiode på ett år for nyregistrerte skattepliktige. Kvalifikasjonsperioden gjelder likevel ikke for annen næringsvirksomhet som drives av skattepliktig med årlig skattleggingsperiode som nevnt i forskriftens § 8‑3-7 første ledd.

(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger en million kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at skattemelding skal leveres en gang i året. Skattleggingsperioden er kalenderåret.

(2) Det er et vilkår at skattepliktig har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med alminnelig skattleggingsperiode i minst 12 måneder og i denne perioden har overholdt sin opplysnings- og betalingsplikt. Første punktum gjelder likevel ikke for annen næringsvirksomhet som drives av skattepliktig med årlig skattleggingsperiode som nevnt i § 8‑3-7 første ledd.

Det skal leveres én skattemelding i året, og skattleggingsperioden er kalenderåret. Hvis vilkårene i forskriften er oppfylt, kan alle skattepliktige, inkludert norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), søke om å levere årlig skattemelding.

Kvalifikasjonsperiode

Som et tiltak for å forebygge restanseoppbygging og svindel ble det fra 1. januar 2017 innført en kvalifikasjonsperiode for bruk av årlig skattemelding ved lav omsetning. Virksomheten må ha vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med alminnelig skattleggingsperiode i minst 12 måneder før det kan innvilges årlig skattleggingsperiode. I denne perioden må den ha overholdt opplysnings- og betalingsplikten. Dersom en virksomhet ble registrert fra og med 2. termin 2017, kan det ikke innvilges årlig skattemelding før tidligst fra 2019. Dette på grunn av kombinasjonen av kvalifikasjonsperioden i § 8‑3-3 og søknadsfristen i § 8‑3-4.

Dersom en virksomhet har opphørt for så å bli registrert igjen, løper det en ny kvalifikasjonsperiode, med mindre slettingen beror på misforståelser eller feil.

Kravet om kvalifikasjonsperiode gjelder ikke for allerede registrerte primærnæringssubjekter, frivillig registrerte utleiere av landbrukseiendom og jordbrukseiendom samt frivillig registrerte skogsveiforeninger som søker årlig mva-skattemelding for annen næringsinntekt (over 30 000 kroner), jf. forskriften § 8‑3-3 annet ledd jf. § 8‑3-7 første ledd.

I tilfeller der det foreligger virksomhetsoverdragelse eller annen omdanning, hvor virksomheten fortsetter i et annet rettssubjekt, er det avgjørende om det skal opprettes et nytt rettssubjekt med nytt organisasjonsnummer eller ikke. Dersom det skal opprettes et organisasjonsnummer, må det nye subjektet gjennom en kvalifikasjonsperiode før årlig skattemelding kan innvilges.

Eksempel på typetilfeller av virksomhetsoverdragelser:

  1. Virksomhet A blir overdratt til virksomhet B. A leverer skattemelding en gang i året, og B skal starte opp ny virksomhet. Her vil den nye virksomheten (A og B) få et nytt org.nr. og bli registrert med alminnelig skattleggingsperiode. Reglene om kvalifikasjonsperiode gjelder.
  2. Virksomhet A blir overdratt til virksomhet B. A leverer skattemelding en gang i året og B er registrert med alminnelig skattleggingsperiode. Her er det ikke noe nytt subjekt som skal registreres. B overtar en igangværende virksomhet og fortsetter med sin skattleggingsperiode. Det er ikke krav til kvalifikasjonsperiode.
  3. Virksomhet A blir overdratt til virksomhet B. Både A og B leverer skattemelding en gang i året. Dette medfører det samme resultatet som pkt. 2; B overtar en igangværende virksomhet, og det er ikke noe nytt subjekt som skal registreres.
  4. Virksomhet A (som fortsatt leverer skattemelding en gang i året) er et AS. Aksjene selges. Dette får ingen konsekvenser for registreringen.

Søknad om endring av skattleggingsperiode og søknadsfrist

Adgangen til å søke om endring av skattleggingsperiode og søknadsfristen fremgår av forskriften § 8‑3-4.

(1) Søknad om å levere skattemelding en gang i året må være kommet fram til skattekontoret senest 1. februar for at endringen skal kunne gis virkning for inneværende kalenderår.

(2) Skattepliktig kan søke om endring til alminnelig skattleggingsperiode etter § 8‑3-1. Endringen skal gjelde for minst to påfølgende kalenderår

For skattepliktige som leverer årlig skattemelding, gjelder de samme regler for tilbakegående avgiftsoppgjør som for skattepliktige med to-månedlige skattemeldinger. Kravet kan fremmes ved å ta det med i skattemeldingen senest tre år etter registreringen.

Avslag på søknad om årlig skattleggingsperiode

I forskriften § 8‑3-5 er det regler om skattekontorets adgang til å avslå søknad om retten til å levere skattemelding årlig, og skattekontorets adgang til å tilbakekalle retten til å levere slik skattemelding. Bestemmelsen viderefører merverdiavgiftsforskriften § 1‑5-3-3.

(1) Skattekontoret kan avslå en søknad om å levere skattemelding etter § 8‑3-3 eller bestemme at retten til å levere slik skattemelding skal tilbakekalles dersom

a) skattepliktig ikke har overholdt sin opplysnings- eller betalingsplikt,

b) skattepliktig i vesentlig grad har overtrådt andre bestemmelser i skatteforvaltningsloven eller merverdiavgiftsloven eller

c) omsetningen i løpet av kalenderåret overstiger beløpsgrensen.

(2) Vedtak om tilbakekall av retten til å levere skattemelding en gang i året skal gjelde for minst to påfølgende kalenderår.

(3) Når overtredelse som nevnt i første ledd er vesentlig kan vedtak om tilbakekall av retten til å levere skattemelding en gang i året gis virkning allerede for det kalenderår overtredelsen gjelder. Første ledd bokstav c anses som vesentlig overtrådt når omsetningen har oversteget beløpsgrensen med minst 25 prosent og skattepliktige burde ha forutsett dette.

Bestemmelsen om at skattekontoret kan avslå en søknad om å levere årlig skattemelding, skal forhindre at skattepliktig som tidligere har vist manglende betalingsvilje eller -evne får levere slik melding. Dette fordi faren for at skattepliktige feildisponerer eller bevisst unnlater å betale avgift er større når skattleggingsperioden er ett år.

Dette gjelder både når skattepliktig ikke har overholdt sin leverings- eller betalingsplikt, i vesentlig grad har overtrådt andre bestemmelser i merverdiavgiftsloven eller at omsetningen i løpet av kalenderåret overstiger beløpsgrensen.

Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på størrelsen på forfalte og ikke betalte avgiftsbeløp, hvorvidt betalingsforpliktelsen er overtrådt for flere perioder, om overtredelsen ligger langt tilbake i tid eller om skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene.

Det anses bl.a. som en overtredelse av vesentlig grad dersom det ikke fremmes søknad om registrering innen utløpet av den terminen beløpsgrensen ble passert, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8‑13-1 første ledd, som stiller krav om at søknad om registrering skal sendes uten ugrunnet opphold når vilkårene for registrering er oppfylt, jf. mval. § 2‑1 første ledd. Det vil si at søknad om registrering må sendes senest 28. februar dersom omsetningen overstiger beløpsgrensen i 1. termin.

Har skattepliktig sendt skattemelding og betalt skyldig beløp innen fristen, vil skattepliktig likevel ikke kunne få årlig skattemelding etter en registreringsperiode på 12 måneder hvis registreringsmeldingen ble sendt inn etter fristen. Skattepliktig er her henvist til å vente til pliktene har vært overholdt i ett år.

Tilbakekalling av retten til årlig skattleggingsperiode

Tilsvarende skal bestemmelsen om at skattekontoret kan tilbakekalle retten til å levere årlig skattemelding forhindre at næringsdrivende som har vist manglende betalingsvilje eller -evne eller ikke overholder meldeplikten, fortsatt får levere årlig skattemelding. Den vil også gjelde for overtredelse av andre bestemmelser i merverdiavgiftsloven, eksempelvis unnlatelse av å oppfylle opplysningsplikten i§ 8‑1 Alminnelig opplysningsplikt. Som hovedregel vil mislighold av bestemmelsene innebære at skattepliktig må levere tomåneders skattemeldinger, men skattekontoret kan bestemme at dette unnlates ved mindre overtredelser.

Også ved overskridelse av beløpsgrensen på én million kroner, er hovedregelen at den skattepliktige må levere tomåneders skattemeldinger. Skattemyndighetene kan imidlertid unnlate å endre skattleggingsperioden om overskridelsen er ubetydelig eller skyldes for eksempel et salg av enkeltstående driftsmiddel på slutten av året, og det må forventes at omsetningen neste år ikke vil overstige beløpsgrensen.

Vedtak om tilbakekall gjelder for minst to påfølgende kalenderår.

Virkningstidspunkt for tilbakekall

Normalt skal endring av skattleggingsperiode til tomånedlige skattemeldinger gis virkning fra 1. januar etter det kalenderåret den skattepliktige har årlig skattleggingsperiode for. Dette gjelder uavhengig av når vedtak fattes. Det presiseres at det ved endring av terminlengden ikke skal gis fritak for innlevering av tomånedlige skattemeldinger etter skatteforvaltningsloven § 8‑3 annet ledd annet punktum. Når overtredelse som nevnt i § 8‑3-5 første ledd er vesentlig, kan tilbakekallet etter tredje ledd gis virkning allerede for det kalenderåret overtredelsen gjelder. Dette innebærer at skattemyndighetene endrer terminlengden allerede fra begynnelsen av det kalenderåret skattepliktige har årlig skattemelding for.

Det å gi et vedtak om tilbakekall av retten til å levere årlig skattemelding tilbakevirkende kraft er en forholdsvis streng reaksjon. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Ved overskridelse av beløpsgrensen, forbeholdes reaksjonen skattepliktige som forsettlig eller uaktsomt innvilger seg selv merverdiavgiftskreditt ved å spekulere i oversteget beløpsgrense med minst 25 %. Forsinkelsesrenter vil bli beregnet etter de alminnelige regler, jf. skattebetalingsloven § 11‑1.

Tidligere praksis vil fortsatt få betydning for vurderingene av om årlig skattleggingsperiode skal innvilges eller tilbakekalles:

Enkeltsaker

Omsetningen overstiger beløpsgrensenEt skattekontor tilbakekalte retten til å levere årlige mva-meldinger for en virksomhet med årlig omsetning over fire millioner kroner. Virksomheten påklaget vedtaket med begrunnelse om at alle utgiftene i virksomheten påløp i juli måned, mens inntektene ble opparbeidet i perioden november til juli. Skattedirektoratet opprettholdt skattekontorets vedtak og uttalte at det ikke er åpnet for at virksomheter med høy omsetning skal kunne innvilges/opprettholde årsterminmeldinger ut fra andre kriterier.Avgiftsfri omsetning har ikke betydningEn virksomhet hadde vært registrert i merverdiavgiftsmanntallet med årlige mva-meldinger i fire år. Den innsendte mva-meldingen viste at omsetningen hadde øket til ca. kr 1 200 000, og virksomheten ble varslet om endring til tomåneders mva-melding fra og med 1. termin året etter. Virksomheten søkte om fortsatt å kunne levere årsterminmelding. Det ble opplyst at virksomheten hadde inngått kontrakt med Statens Vegvesen om levering av avgiftsfrie tjenester knyttet til offentlig veg, og derfor ville det bli levert 0-meldinger. Skattekontoret avslo søknaden. I klagen ble det anført at avslaget var feil fordi det ikke var lagt vekt på hvilken type omsetning virksomheten hadde. Selv om omsetningen ville overstige kr 1 000 000, måtte det anses som lav omsetning da omsetningen var avgiftsfri. Skattedirektoratet uttalte at omsetningen var omfattet av fritaket i tidligere lov § 16 første ledd nr. 13 (ny lov § 6‑7 første ledd som ble opphevet fra 1. januar 2013). Næringsdrivende med slik omsetning driver virksomhet omfattet av merverdiavgiftsloven, og skal derfor registreres i merverdiavgiftsregisteret. Den næringsdrivende er fritatt fra å beregne utgående avgift av sin omsetning, men har rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser til virksomheten. Hvorvidt omsetningen er fritatt fra merverdiavgift, er ikke forhold som tillegges vekt ved vurderingen av om en virksomhet skal kunne levere årsterminmelding.Omgjøring av endring av skattleggingsperiodeEn virksomhet solgte et driftsmiddel, hvilket medførte at omsetningen oversteg én million kroner. Skattekontoret varslet endring til tomånedersterminer. Det ble opplyst at salget var et engangstilfelle, og skattekontoret lot derfor virksomheten bli stående med årsterminplikt. Virksomheten anmodet om betalingsavtale 6. mars, da vedkommende så at han ikke kunne betale hele avgiftsbeløpet ved forfall den 10. mars. Skattekontoret inngikk betalingsavtale, og satte virksomheten over på tomåneders mva-meldinger da betalingsplikten ikke var overholdt. Vedtaket ble påklaget. Skattekontoret fant etter en konkret helhetsvurdering å omgjøre vedtaket om endring av skattleggingsperioden. Det ble særlig vektlagt at anmodning om betalingsavtale kom inn før forfall samt at det i brev om inngått betalingsavtale ikke ble varslet om at en konsekvens av avtalen ville bli overgang til tomånedersterminer.Dobbel straffFylkesskattekontoret avholdt bokettersyn hos en avgiftspliktig som hadde fått innvilget årlig mva-melding. Bokettersynet avdekket flere overtredelser av merverdiavgiftsloven, og overtredelsene ble ansett som vesentlige iht. tidligere forskrift nr. 122 (FMVA § 15‑3). Den avgiftspliktige ble derfor pålagt å levere tomåneders meldinger. I klagen ble det anført at vedtaket om å endre terminlengden fra 1 år til 2 måneder måtte betraktes som en straffereaksjon, som kom i tillegg til en straffereaksjon ved bøtelegging. Til denne påstanden skrev fylkesskattekontoret i brev datert 6. mai 2004 til Skattedirektoratet: «Utgangspunktet er at man antar at kontrollmulighetene er større for avgiftsmyndighetene ved ordinær oppgaveplikt (nå meldingsplikt). Formålet med forvaltningens adgang til å pålegge ordinær oppgaveplikt (meldingsplikt) etter forskriften § 6 (FMVA § 15‑3-3) er således å minske den næringsdrivendes muligheter til å feildisponere avgift eller mer eller mindre bevisst overtre merverdiavgiftslovens bestemmelser. Formålet ved å endre terminlengden er således å øke myndighetenes kontrollmulighet, og ikke sanksjonering av den næringsdrivende.» Fylkesskattekontoret viste i den forbindelse til Høyesteretts kjennelse av 23. september 2003 HRD Rt.2003/1221, der ileggelse av konkurskarantene ut fra det formål å forhindre at konkursdebitor eller et selskaps ledelse, stifter eller leder nye selskaper, ikke ble ansett å være straff.Skattedirektoratet hadde intet å bemerke til fylkesskattekontorets vurdering av forholdet til dobbel straff.Opplysningsplikt og tilbakevirkningEn forholdsvis nystartet avgiftspliktig virksomhet hadde fått innvilget årlig mva-melding. Avgiftspliktig omsetning for de fire første terminene i året viste en omsetning på om lag 950 000 kroner. Firmaet informerte fylkesskattekontoret om omsetningsstørrelsen i oktober. Samlet omsetning for året ble på nesten 1,5 million kroner. Fylkesskattekontoret fattet vedtak om omgjøring til tomåneders meldingsplikt, og beregnet forsinkelsesrenter for 1.–4. termin 2003. Begrunnelsen for vedtaket var at virksomheten burde forutsett at årets omsetning ville overstige en million kr. og endret til tomåneders meldingsplikt på et tidligere tidspunkt. I klagen ble det fremhevet at virksomheten ansatte en person i november året før, og det var usikkerhet knyttet til hvor mye han ville omsette for det første året. Omsetningsøkningen ble derfor større enn forventet. Skattedirektoratet la til grunn at klager hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter tidligere forskrift nr. 122 § 4 (FMVA § 15‑3-2). Det ble ikke lagt til grunn at virksomheten forsettlig planla å innvilge seg selv momskreditt ved å spekulere i oversteget beløpsgrense med over 25 %. I enhver nystartet virksomhet vil det herske en grad av usikkerhet, og Skattedirektoratet så ikke at det i dette tilfellet var utvist forsett eller uaktsomhet. Kontrollhensyn tilsier en streng oppfølging av bestemmelsene i merverdiavgiftsloven og tilhørende forskrifter vedrørende melding- og betalingsplikten, men etter Skattedirektoratets vurdering ville de kontrollhensyn Finanskomitéen så for seg under utarbeidelsen av dagjeldende forskrift bli ivaretatt med en delvis omgjøring av fylkesskattekontorets vedtak. Skattedirektoratet opprettholdt etter en konkret vurdering fylkesskattekontorets vedtak om endring av terminlengde til tomåneders, men med virkning fra og med året etter at omsetningen oversteg kr 1 million. Beregnede forsinkelsesrenter ved endring av terminlengden med tilbakevirkende kraft ble altså frafalt.

Meldeplikt ved høyere omsetning

Dersom skattepliktig som leverer årlig mva-melding ser at omsetningen vil overstige én million kroner i løpet av kalenderåret, skal det straks meldes fra til skattekontoret etter § 8‑3-6.

Skattepliktig som leverer skattemelding etter § 8‑3-3 og som ser at omsetningen vil overstige en million kroner i løpet av kalenderåret, skal straks melde fra til skattekontoret.

Skattleggingsperiode for primærnæringer mv.

Forskriften § 8‑3-7 har regler for skattleggingsperiode for primærnæringen mv. og viderefører merverdiavgiftsloven § 15‑4 første ledd og merverdiavgiftsforskriften § 15‑4-1.

(1) Skattepliktig innen fiske skal levere skattemelding en gang i året. Det samme gjelder skattepliktig innen skogbruk eller jordbruk med binæringer (husdyrhold, hagebruk, gartneri) som produserer og omsetter egne produkter. Skattepliktig som er frivillig registrert etter merverdiavgiftsloven § 2‑3 annet og fjerde ledd skal også levere skattemelding en gang i året.

(2) For skattepliktig hvor formålet er å omsette eller foredle produkter fra jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk, herunder salgslag, fruktlager, meieri, slakteri, sagbruk mv., skal det leveres skattemelding etter § 8‑3-1.

(3) Som husdyrhold anses avl, oppdrett og hold av husdyr, herunder tamrein og pelsdyr, til bruk i jord- og skogbruk eller for produksjon av melk, kjøtt, skinn, ull, egg mv. Likestilt med husdyrhold anses etter denne bestemmelse bihold.

(4) Som hagebruk eller gartneri anses dyrking av grønnsaker, frukt, bær og blomster og andre plantevekster på friland eller under glass, plast o.l., samt tiltrekking av planter.

(5) Det skal også leveres skattemelding for primærnæringen for næringsvirksomhet som består i

a) utnyttelse av rett til jakt, fiske, jord, torv, sand, grus, stein, sanking av bær, kongler, mose, tang, tare o.l.

b) utføring av tjenester for andre med betydelige driftsmidler som minst 60 prosent av tiden nyttes i egen jord- eller skogbruksvirksomhet eller utleie av slike driftsmidler, forutsatt at virksomheten drives i tilknytning til jord- eller skogbruket og ikke utøves som selvstendig næring

(6) Skattleggingsperioden for primærnæringen er kalenderåret

Hvem har plikt til å levere skattemelding

Bestemmelsen fastslår at skattepliktige innen fiske, skogbruk- eller jordbruk med binæringer skal levere skattemelding én gang i året. Virksomheter som er frivillig registrert med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 2‑3 annet og fjerde ledd skal også levere skattemelding for merverdiavgift - primærnæring. Dette gjelder bortforpaktere av landbrukseiendom på minst fem dekar og utleiere av jordbruksarealer uten bygninger samt foreninger som har til formål å bygge og vedlikeholde skogsveier.

For skattepliktig som leverer primærnæringsmelding, gjelder de samme regler for tilbakegående avgiftsoppgjør som for de med to-månedlige terminer. Etter FMVA § 8‑6-1, kan et tilbakegående avgiftsoppgjør omfatte inngående merverdiavgift for anskaffelser foretatt før den to-månedlige terminen registreringen ble foretatt i. Kravet kan fremsettes ved innsending av skattemelding senest tre år etter registreringen.

Det er virksomheter som produserer og omsetter egne produkter av jordbruk med binæringer og skogbruk som kan levere skattemelding for merverdiavgift - primærnæring. Denne retten har ikke virksomheter som omsetter eller foredler slike produkter.

Fiskeoppdrett anses ikke som husdyrhold. Som tiltrekking av planter, anses tiltrekking av frøplanter for salg til produsent eller forbrukere. Planteskolers tiltrekking av skogplanter, anses derimot ikke som slik tiltrekking.

Næringsdrivende innen jord-, skogbruk eller fiske, som også driver annen registreringspliktig næringsvirksomhet, må i utgangspunktet levere både skattemelding for merverdiavgift - primærnæring og skattemelding for merverdiavgift - alminnelig næring. I femte ledd bokstav a og b, åpnes det opp for å ta med annen næringsvirksomhet. Forutsetningen er at virksomheten drives i tilknytning til jord- eller skogbruket og ikke utøves som selvstendig næring.

Eksempler på tjenester for andre som utøves med betydelige driftsmidler, er leiekjøring av traktor eller skurtresker på naboens jord eller skog, når disse benyttes minst 60 % av tiden i egen jord- eller skogbruksvirksomhet. En driftsbygning i jordbruk/skogbruk er også et betydelig driftsmiddel som faller inn under femte ledd bokstav b. Nyttes driftsmidlene mindre enn 60 % av tiden i eget jord- eller skogbruk, er beløpsgrensen kr 30 000, jf. merverdiavgiftsloven § 15‑1 første ledd. Det er uten betydning om den andre virksomheten drives i en annen kommune enn primærnæringen. I et brev til Norges Bondelag har Skattedirektoratet lagt til grunn at unntaket fra 30 000-kroners grensen i merverdiavgiftsloven § 15‑1 første ledd, ikke gjelder der bare en del av driftsbygningen benyttes i jordbruk og/eller skogbruk.

Kortere skattleggingsperiode

Forskriften § 8‑3-8 har regler for kortere skattleggingsperiode, og viderefører merverdiavgiftsloven § 15‑5. Bestemmelsen har sin bakgrunn i hensynet til likviditeten hos skattepliktige som i hovedsak har merverdiavgift til gode. Bestemmelsen setter vilkår og grenser for skattekontorets adgang til å gi kortere skattleggingsperiode. Primærnæringers mulighet til å få kortere skattleggingsperiode er regulert særskilt i tredje ledd. I tillegg er det en ny bestemmelse om månedlige skattemeldinger ved oversittelse av leveringsfristen.

(1) Dersom inngående merverdiavgift regelmessig overstiger utgående merverdiavgift med minst 25 prosent, kan skattekontoret samtykke i at skattemeldingen leveres tolv ganger i året.

(2) Dersom inngående merverdiavgift regelmessig overstiger utgående merverdiavgift med minst 50 prosent, kan skattekontoret samtykke i kortere skattleggingsperiode enn det som følger av første ledd. Skattleggingsperioden kan likevel ikke settes kortere enn en uke.

(3) Skattekontoret kan samtykke i at skattepliktige innen primærnæringene følger de alminnelige skattleggingsperiodene.

(4) Endringene etter første og annet ledd skal normalt gjelde for minst to år regnet fra første forkortede skattleggingsperiode. Endringen etter tredje ledd skal gjelde for minst to påfølgende kalenderår.

(5) Når skattekontoret har fattet vedtak etter § 8‑3-2, leveres månedlige skattemeldinger.

Dersom inngående merverdiavgift regelmessig overstiger utgående merverdiavgift med enten 25 eller 50 prosent, bør skattekontoret samtykke i at skattemeldingen kan leveres månedlig eller halvmånedlig. Det er bare i helt spesielle tilfeller at det innvilges ukentlig skattleggingsperiode. Ved vurderingen er det fradragsberettiget inngående merverdiavgift som skal legges til grunn.

Kravet om at inngående merverdiavgift regelmessig skal overstige utgående merverdiavgift, er forstått slik at kravet må være oppfylt ved ordinær drift. Kravet til regelmessighet innebærer at en virksomhet som leilighetsvis får merverdiavgift til gode, for eksempel ved at det i enkelte skattleggingsperioder foretas store innkjøp, likevel ikke er kvalifisert til kortere skattleggingsperioder. Dette gjelder også virksomheter som er forhåndsregistrert, og hvor det i denne perioden bare påløper kostnader med fradragsberettiget merverdiavgift.

Skattepliktige innen primærnæringene kan søke om å følge de alminnelige skattleggingsperiodene, det vil si tomånedlig skattleggingsperiode. Skattepliktige innen primærnæringene som har store investeringer, for eksempel ved bygging av driftsbygninger, kan ha behov for kortere skattleggingsperiode for å bedre likviditeten. Det kan også være et ønske om alminnelig skattleggingsperiode for en skattepliktig innen primærnæringene dersom man ved siden av virksomhet i primærnæringen også driver annen skattepliktig virksomhet med omsetning som overstiger kr 30 000, se merverdiavgiftsloven § 15‑1 første ledd. Søknader om å bruke alminnelig skattleggingsperiode i jordbruk med binæringer og skogbruk, bør imøtekommes.

Ved endring til alminnelig skattleggingsperiode skal endringen gjelde for minst to påfølgende kalenderår.

Samtykke til bruk av kortere skattleggingsperioder gis etter skatteforvaltningsforskriften normalt for to år regnet fra første forkortede skattleggingsperiode. I henhold til administrativ praksis er det forutsatt at kortere skattleggingsperiode skal benyttes i minst to år. Virksomheter som regelmessig har høyere inngående enn utgående merverdiavgift og har fått kortere skattleggingsperiode, må søke på nytt etter to år. Skattepliktige innen primærnæringene følger de alminnelige skattleggingsperioder uten slik tidsbegrensning, inntil de selv melder fra om årlig skattemelding for merverdiavgift.

Særskilt skattleggingsperiode

Forskriften § 8‑3-9 regulerer innberetningsplikten for de særskilte skattemeldingene.

(1) Særskilt skattemelding skal leveres av

a) mottakere av fjernleverbare tjenester som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11‑3 første ledd annet punktum

b) mottakere av klimakvoter som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11‑1 annet ledd annet punktum

c) mottakere av gull som plikter å beregne merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11‑1 tredje ledd annet punktum

d) tilbyder i forenklet registreringsordning.

(2) Særskilt skattemelding som nevnt i første ledd skal leveres periodevis. Hver skattleggingsperiode omfatter tre kalendermåneder. Første periode er januar, februar og mars, annen periode er april, mai og juni, tredje periode er juli, august og september og fjerde periode er oktober, november og desember.

Ikke-registrerte mottakere av fjernleverbare tjenester og mottaker (kjøper) av klimakvoter og gull skal levere mva-melding for omvendt avgiftsplikt. Det skal ikke leveres særskilt skattemelding for omvendt avgiftsplikt i terminer hvor det ikke påløper skyldig merverdiavgift (nullmeldinger) eller hvor de samlede kjøp for en termin ikke overstiger 2 000 kroner, merverdiavgift ikke medregnet. Vederlag som er angitt i utenlandsk valuta skal omregnes til norske kroner ut fra omregningskursen på leveringstidspunktet, jf. merverdiavgiftsloven § 4‑12 annet ledd.

Tilbyder i forenklet registreringsordning skal levere mva-melding for forenklet regstrering på skatteetaten.no/voec fra 1. januar 2024.

Skattleggingsperioden er tre måneder og følger kvartalsvis.