En handelsagent (selvstendig næringsdrivende) planla å gå av med pensjon. Han ville da få et avgangsvederlag fra sin arbeidsgiver. Det ble stilt spørsmål om hvordan dette skulle beskattes. Skattedirektoratet kom til at avgangsvederlaget er skattepliktig etter skatteloven § 9-2 første ledd bokstav e. Avgangsvederlaget vil ikke inngå i grunnlaget for beregning av personinntekt etter skatteloven § 12-12 dersom skattyter virksomhet er opphørt på det tidspunktet han krever vederlaget utbetalt.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i forespørselen legges det til grunn at skattyter i en årrekke har drevet selvstendig virksomhet som handelsagent. Hans agenturer omfatter en rekke industriprodukter. Hans geografiske virkeområde er hele Vestlandet.

Provisjonsinntekten har ligget på rundt 400 000 kroner pr. år de siste årene.

Skattyter vil etter all sannsynlighet velge å pensjonere seg i 2004. Det vil i så fall bety at hans enkeltpersonforetak avvikles.

Skattyter har, både i medhold av sin agentavtale og direkte etter agenturloven § 28 krav på avgangsvederlag i størrelsesorden 400 000 kroner og dette kan kreves innen ett år fra opphøret av agentavtalen.

Innsender stiller spørsmål om hvordan inntekten skal klassifiseres skattemessig. Hvordan inntekten klassifiseres vil ha betydning for den skattemessige belastningen samt om det skal foretas avkorting i alderspensjon fra Folketrygden. Innsender mener det er tre mulige måter inntekten kan klassifiseres på, enten som virksomhetsinntekt, pensjon eller salgsoppgjør for agenturene.

Innsender mener det kan argumenteres for at innvinningen er et resultat av den virksomhet som er drevet og at avgangsvederlaget må klassifiseres som virksomhetsinntekt. Det vil da være et spørsmål om inntekten skal inngå i beregningsgrunnlaget for personinntekt etter delingsmodellen. Skattyter vil være delingspliktig for inntektsåret 2004. Avgangsvederlaget er imidlertid betinget av at virksomheten avsluttes. Innsender mener det derfor kan stilles spørsmål om inntekten er innvunnet etter at næringsvirksomheten opphørte.

Innsender mener det også kan tenkes at avgangsvederlaget skattemessig kan anses som en pensjonsytelse. Han mener imidlertid at pensjonsytelser gjerne følger avtaler om slik pensjon og at et engangsvederlag ikke uten videre passer inn under en slik klassifisering.

Innsender anfører videre at når en ser hen til vilkårene i agenturloven § 28 kan det argumenteres for at avgangsvederlaget reelt sett er oppgjør for det forretningspotensialet som hovedmannen har oppnådd gjennom agentens virksomhet, dvs. opparbeidelse av kundeporteføljen, styrking av firma, forbedret markedsposisjon mv. Skatterettslig vil vederlag for slik forretningsverdi, i alle fall utenfor agentforhold, bli ansett som en del av overdragelse av virksomhet og dermed bare underlagt kapitalbeskatning. Innsender mener likheten mellom avgangsvederlaget og vederlag for forretningsverdi er slående. Agenten har rettighetsposisjonen ”til låns” gjennom agentavtalen og leverer tilbake noe som er mer verdt ved avtalens opphør. Agenturlovens ordlyd og indre sammenheng trekker, etter innsenders syn, i retning av at agenten gjennom avgangsvederlaget får oppgjør for merverdien som er tilført inntektskilden (agenturet) og at avgangsvederlaget  må anses som kapitalinntekt etter skatteloven § 5-1, jf. § 5-30, jf. kap. 9.

Innsender ber om en forhåndsuttalelse vedrørende den skattemessige klassifiseringen av avgangsvederlaget.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende avgjøre hvordan avgangsvederlaget skattyter mottar ved opphøret av sin agenturavtale skal behandles skattemessig.

Innsender har opplyst at skattyter har drevet selvstendig virksomhet som handelsagent. I mangel av andre opplysninger forutsettes det uten nærmere vurdering at skattyters agentvirksomhet skattemessig anses som næringsvirksomhet

Innsender har oppstilt tre alternativer om hvordan avgangsbeløpet skal behandles skattemessig. Dette er virksomhetsinntekt, pensjon eller salgsoppgjør for agenturene.

Skattyter har drevet virksomhet basert på agentur. Ved avviklingen av virksomheten går retten til agenturet tilbake til hovedmannen mot avgangsvederlaget. Slik Skattedirektoratet ser det er dette et endelig avkall på den rettighet som agenturet utgjør. Etter skatteloven § 9-2 første ledd bokstav e, anses ”endelig avkall på rettighet” som skattepliktig realisasjon. Avgangsvederlaget vil etter Skattedirektoratets syn være skattepliktig etter denne bestemmelsen.

Etter skatteloven § 12-12 første ledd vil alminnelig inntekt fra virksomheten være utgangspunktet for beregning av personinntekt. Avgangsvederlaget blir utbetalt på grunnlag av skattyters agentvirksomhet og må derfor anses å være ”alminnelig inntekt fra virksomheten” etter bestemmelsen. Etter skatteloven § 12-10 annet ledd skal imidlertid beregnet personinntekt bare fastsettes når et foretak driver virksomhet. Begynner eller slutter foretaket å drive virksomhet i inntektsåret, beregnes personinntekt bare på grunnlag av den del av inntekten som er innvunnet og tidfestet i den perioden virksomheten blir drevet.

På bakgrunn av opplysningene som er gitt, legger Skattedirektoratet til grunn at skattyter ikke vil være regnskapspliktig etter regnskapsloven § 1-2 første ledd. Dermed skal gevinsten tidfestes iht. skatteloven § 14-2 første ledd annet punktum. Det følger av bestemmelsen at gevinsten skal tidfestes til det tidspunkt skattyter får en ubetinget rett til ytelsen. Etter agentloven er det et vilkår at skattyter krever å få avgangsvederlaget utbetalt. Skattyter vil dermed først få en ubetinget rett til ytelsen på det tidspunktet han krever det utbetalt. Dersom dette tidspunktet inntreffer etter at virksomheten er opphørt, vil avgangsvederlaget ikke inngå i grunnlaget for personinntekt fra virksomheten.

Konklusjon

Avgangsvederlaget som skattyter skal motta er skattepliktig etter skatteloven § 9-2 første ledd bokstav e. Avgangsvederlaget vil ikke inngå i grunnlaget for beregning av personinntekt etter skatteloven § 12-12 dersom skattyter virksomhet er opphørt på det tidspunktet han krever vederlaget utbetalt.